Mellom Fange Gård med allsidig økologisk drift og direktesalg

Nils Håkon, som kommer fra Aremark, og Unn fra Orkdal møttes, da begge gikk på Tomb landbruksskole. I dag har de fem barn sammen, fra 12 til 25 år, hvorav fire allerede har flyttet hjemmefra. Unn vokste opp på gård med melkekyr, mens Nils Håkon vokste opp på gård med høns. I 2001 tok de over to gårder etter Nils Håkons foreldre. Den gården de bor på i dag hadde verken huset eller fjøsa som står der nå. Gården var ikke økologisk da Unn og Nils Håkon tok over, men i 2009 var gården lagt om. «Vi ville ikke bruke sprøytemidler og sånt,» forteller Unn.

En bonde i nærheten hadde drevet økologisk i mange år og en annen la om samtidig, så da fikk de et lite øko-miljø som samarbeider, selv om de andre driver med melkeproduksjon. Blant annet kjøper Unn og Nils Håkon økologisk melk til oppfôring av kopplam fra den ene av disse, og tar tilbake noen slaktede melkekyr som brukes som produksjonskjøtt når de har for lite storfekjøtt fra egen drift. Unn synes det blir ekstra papirarbeid med å drive økologisk, men hun er tydelig: «Vi kommer alltid til å drive økologisk.»

Planen var først å bare ha sau, og sauene flyttet inn i nytt sauefjøs i 2012. Deretter ble det også storfe, som fikk nytt fjøs i 2014. «Senere skaffet vi også gris og verpehøns etter ønske fra eldstesønnen, og slaktekylling fordi vi hadde tilgang på et kyllinghus i familien som ikke ble brukt lenger,» forteller Unn.

Arbeidsdeling, hverdag og direktesalg  

Unn er utdannet førskolelærer og spesialpedagog, men har jobbet fulltid på gården siden 2014. To dager i uka kommer en skoleelev og hjelper til - da får hun også brukt utdanningen sin litt. Unn har hovedansvaret for dyrestellet, mens Nils Håkon jobber fulltid som daglig leder i en stålbedrift utenom gården, og tar mesteparten av arbeidet på jordene. I tillegg har de ansatt en nevø i full stilling, som hjelper Unn med dyrestell, vedlikehold og arbeid i onner. Eldstesønnen, som bor i nærheten, bidrar også en del og blir trolig den som overtar etter hvert. Om sommeren har de ekstra hjelp.

«Det er viktig for oss å kunne ta oss litt fri inni mellom. Da er det en fordel at det er flere som jobber på gården og kjenner drifta,» forteller Unn.

Unn bruker mye tid på pakking, kjøring og levering av varer. Rundt 99% av kjøtt og egg fra gården selges direkte via REKO-ring på rundt 16 ulike steder, mens resten selges via en liten bu ved veien til gården og til noen restauranter.  

Mangfoldet av produksjoner på gården  

Gården har i dag et stort mangfold: kjøttfe av både Dexter og Hereford, hvor de har ammekyr med kalver av begge raser, og egen oppfôring av Dexter-kastrater, sau av Norsk kvit sau og Pelssau, gris (krysning av Norsk landsvin, Yorkshire og Duroc), brun Lohmann-verpehøns, samt saktevoksende Ranger Gold-slaktekylling som holdes på en annen gård i familien.

De er fornøyde med dyrematerialet og mener alle dyreslagene passer godt til økologisk drift. Dyra har generelt god helse og lite sykdom.

I tillegg dyrkes økologisk korn, sist hvete, åkerbønner og høstrug, men tidligere også raps, bygg og erter. Kombinasjonen av korn og husdyr gjør at de kan ha et godt vekstskifte mellom gras og korn. 

Beite, rovdyr og vokterhund 

De er opptatt av å ha et passelig antall dyr som passer til arealene, og så det ikke blir for mye flytting av dyr om sommeren. «Det blir mye jobb hvis man skal kjøre dyr rundt på mange beiter,» sier Unn.

Siden gården ligger i rovdyrområde, har de rovdyrsikkert gjerde rundt hele gården. Det eneste stedet uten er innkjørselen, men der passer vokterhunden Leo på. Leo er en ung maremma og ble anskaffet for å holde rovdyr unna. «Vi har nesten ikke tap til rovdyr, men hauken kan ta noen høner. Vi har opplevd tidligere at gaupa tok sauer som bare var innenfor elektrisk sauenetting, men naboen mistet 30 sauer, etter at ulven hadde kommet seg gjennom rovdyrsikkert gjerde,» forteller Unn.

Sauene, som grisene og hønene, holdes innenfor det rovdyrsikre gjerde. Storfeet beiter både innenfor og på andre beiter utenfor det rovdyrsikre gjerde, siden de ikke har hatt problemer med rovdyr som tar storfe.

Verpehøns i mobile hus på beite

Omtrent 600 høner holdes i to mobile hønsehus. Brun Lohmann ble valgt fordi mange kunder foretrekker brune egg. Hver flokk med høner er på gården fra de er rundt 18 til 70 uker før de byttes ut. Med to mobile hus kan de ha to flokker som byttes ut på ulike tider av året, og dermed selge ferske egg hele året.

Tidligere brukte de en ombygd dyrehenger som mobilt hønsehus, men de nye husene er mer moderne og automatiserte, med strøm fra solceller. «Det er mye mer lettvint nå, og dyrevelferdsmessig bedre,» forteller Unn.

Om sommeren flyttes husene rundt på jordene, etter at sau og storfe har beitet der. Hønene har fri tilgang til å gå ut fra klokka 10 om morgenen til etter solnedgang. Uteområdene er inngjerdet med nettinggjerde, og husene flyttes fire-fem ganger i løpet av sommeren. Om vinteren er hønene kun innendørs, og da står de mobile husene nærmere fjøsa for enklere stell og tilgang på strøm ved behov.

Saktevoksende slaktekyllinger

Kyllingene holder til på gården der Nils Håkon vokste opp, som drives av noen andre i familien. Unn forteller at det er de som står som ansvarlige, kjøper inn kyllingene og alt som trengs, og selger kjøttet. «De gjør den daglige jobben og får lønn fra oss. Vi kan uansett ikke ha kyllingene her, på grunn av smitteregler når vi har verpehøns.»

Hvert innsett består av 3000 kyllinger, og Unn ønsker to innsett per år. Da får de solgt alt via REKO, og kan ha huset tomt om vinteren, når kulda gjør utegang vanskelig.

Kyllingene får tilgang til veranda fra de er to-tre uker, og uteområde fra de er tre-fire uker gamle. De får daglig tilgang på grovfôr og miljøberikelser som grantrær og torvbad. «Når kundene på REKO synes kyllingkjøttet er dyrt, opplyser vi om at økologisk kylling lever dobbelt så lenge, har mye mer plass og tilgang på uteområde,» sier Unn.

Sauer og lam på halmtalle med luftegård

De har rundt 100 søyer, hovedsakelig Norsk kvit sau, samt noe Pelssau. Pelssauen har de for å kunne ta tilbake skinn til salg. Søyene får litt kraftfôr fra rett før lamming til beiteslipp, mens lamma får litt som de kan smake på før de slippes ut, men ikke senere før slakt.

«Vi er opptatt av at sauene og lamma, i likhet med storfeet, skal fôres mest mulig med grovfôr og beite,» forteller Unn.

Sauefjøset har halmtalle med areal som tilfredsstiller økologiske krav, og i tillegg en overbygd luftegård. Sauene fôres ute i islandsfôrhekker. Under lamming senkes porten, men er åpen i en slik høyde at søyene har plass til å gå ut for å spise. Plater settes opp ved lammingsbingene nærme åpningene, for å beskytte små lam mot kulde og trekk.  

Sauene er på beite fra mai til oktober, og om vinteren har de alltid tilgang til den overbygde luftegården.

Ammekyr, kalver og kastrater

På gården er det 54 ammekyr, hvorav 15 Hereford og resten Dexter. De startet med Hereford og krysninger, og ville fortsette med Hereford fordi de er stabile og rolige dyr, ifølge Unn. «Men så ville eldstesønnen vår ha Dexter også. De er mindre, litt mer spretne, men lettere å håndtere, og kundene liker kjøttet veldig godt,» forklarer hun.

Storfeet fôres nesten uten kraftfôr. Ammekyrne får litt om vinteren hvis de går på ren halmfôring, mens kalver og kastrater er 100% grasfôra.

Storfefjøset har halmtalle med skrapeareal av betong ved fôrbrettet. «Vi stenger dyra inne på talleområdet hver morgen så vi får skrapt med traktor. Strøingen varierer med været – det kan bli bløtt, men som regel holder talla seg bra.» Ammekyrne kalver fra slutten av mars til mai og går på beite fra slutten av mai. Kyr og kalver skilles i september-oktober. Om vinteren får storfeet gå ut og inn som de vil når det er tørt og stabilt.

Hereford- og Dexter-kyrne holdes adskilt inne på grunn av ulik fôring. Hereford kan få mye halm, mens Dexter får mer surfôr. Fordi det er mange av kundene som foretrekker kalvekjøtt slaktes alle Hereford-oksene som kalver, mens alle Dexter-oksene kastreres.

Unn forteller at kastratkjøtt er mye mørere enn vanlig oksekjøtt. «Vi ønsker å levere best mulig kjøtt til kundene våre. Når kundene forstår at kastratene både lever lenger og gå på beite med flokken, ser de verdien av det.»

Griser som går ut og inn som de vil

Grisene går også på halmtalle, i en egen avdeling i storfefjøset. I 2021 skaffet de sine første fem purker etter initiativ fra eldstesønnen. Unn var først skeptisk fordi hun tidligere hadde hjulpet til med griser og ikke likte det, men dette endret seg når de fikk egne griser. «Det er noe helt annet når de er økologiske og får gå ut – nå har jeg fått sansen for det. I tillegg passet det bra når vi ville lage flere produkter for å selge til kundene våre.»

De har noen purker og rundt 50 slaktegris. Grisene har fri tilgang til å gå ut og inn av fjøset hele året. Uteområdet deles i beiteområder som brukes vekselvis med storfe. «Når grisungene får gå ut, avhenger av været – er det vinter og kaldt, venter vi litt lenger så de blir mer robuste først. Om sommeren er døra lukket bare rett etter fødsel.»

En utfordring med å ha økologiske purker er at det er vanskelig å få tak i økologiske ungpurker, fordi det er så få i Norge som driver med dette. Ifølge regelverket kan de bare kjøpe inn én konvensjonell ungpurke per år i den skalaen de driver, og de må derfor ta vare på noen ungpurker fra egne kull. Dette gjør at de ikke får den krysningen de ønsker. Unn forteller at kjøttet på slaktegrisene blir godt uansett, men at de opplever et annet problem: «Våre egne purker blir for store, da vi ikke har et eget fôringsopplegg for de som skal tas vare på som ungpurker, og da er det større sjanse for at de ligger i hjel grisungene sine.»

På grunn av villsvin i området holdes grisene bare på beite rett ved fjøset, innenfor en inngjerding, i tillegg til det rovdyrsikre gjerde rundt gården. Dermed kommer grisene aldri i kontakt med villsvin.

Dyra får utøve sin naturlige atferd

Unn opplever at det er positivt for dyra og få være ute, og hun ser særlig store forskjeller mellom økologiske og ikke-økologiske fjørfe og gris, fordi de økologiske får tilgang til uteområder. Hønene og grisene koser seg med å være ute og utøve naturlig atferd. «Grisene roter og styrer og endevender jordene – det får de ikke mulighet til hvis de bare er inne. Vi opplever også at det blir mindre hakking blant hønene når de kan gå ut, og uansett hvilket dyr det er tror jeg det er positivt for helsa.»

Motivasjon, økonomi og direkte kontakt med kunder

Unn forteller at hun synes det er en viktig jobb å produsere mat, og at de trives veldig godt med det. Samtidig er hun opptatt av at det må gå rundt økonomisk sett. «Det er ikke noe poeng å drive hvis man ikke tjener på det.» Samtidig peker hun på at økonomien kan variere mye fra år til år, særlig i kornproduksjonen. «Vi hadde ikke giddet å holde på bare for å holde på. Men noen år sitter du ikke igjen med mye, for du er ganske prisgitt været.»

Motivasjonen ligger også i gleden med dyra og friheten i hverdagen. Hun forteller at de ikke ville ha drevet gård dersom de ikke hadde vært glade i dyr, og at de trives med gårdsarbeidet. Som fulltidsbonde setter hun pris på å styre sin egen dag, og det å ha kunnet være hjemme når ungene drar på skolen og når de kommer hjem igjen. «Vi har begge vokst opp på gård og ser verdien i det. Samtidig er det sinnsykt mye arbeid, men det gir mening å jobbe slik for sin egen del. Jeg tror ikke jeg hadde orket å jobbe så mye for en arbeidsgiver,» forteller Unn.

Uten direktesalg hadde de trolig ikke hatt sau lenger, da det ifølge Unn er lite å tjene på saueproduksjon, særlig i tilskuddssone 1 der de holder til. «Det er ikke lagt opp til dyrehold her. Men her i Aremark er det mange små arealer som egner seg til beiting, og ikke til dyrking av korn. Uten dyr her ville det grodd igjen.»

Mellom Fange Gård eier omtrent halvparten av kjøttforretningen Brovold på Stange, som tar imot, foredler og pakker kjøtt. Alt kjøtt av sau, storfe og gris slaktes hos Nortura, og deles opp og pakkes på Brovold eller Kjus viltslakteri, utenom kyllingene, hvor slakting, deling og pakking foregår hos Gårdsand. Alt av kjøtt sendes tilbake til gården for salg.

De opplever direktesalg som motiverende og er veldig fornøyde med å selge produktene sine via REKO-ring. Unn forklarer at da er alt bestilt og avtalt på forhånd, slik at de slipper å ta med varer de ikke vet om blir solgt. Hun synes det er interessant å møte kundene, og forteller at mange er opptatt av økologi, naturlighet og dyrevelferd. «Da føler man at man må ha skikkelig kvalitet. Samtidig er det nok mange andre forbrukere som egentlig vil kjøpe via REKO eller generelt økologisk, men som har dårlig råd,» sier Unn.

Refleksjoner om økologisk drift

Unn reflekterer over hvorfor ikke flere driver økologisk. Hun opplever at mange som selger via REKO-ring i praksis driver nesten økologisk, men peker på at mer papirarbeid, høyere kostnader, blant annet dyrere kraftfôr, og mer arbeid gjør at de ikke legger om. Samtidig tror hun også at mange setter pris på hjelpemidlene de har i konvensjonell drift.  «Skal man drive økologisk krever det at man er mer påpasselig og må sette seg inn i mye nytt. Derfor velger mange å fortsette med det de kjenner best.»

For Unn er fellesskapet viktig når man møter utfordringer i økologisk drift som man ikke møter i konvensjonell drift, for eksempel når det gjelder ugras. «Da er det nyttig å kunne diskutere løsninger med andre bønder og rådgivere. Og for å lykkes må man være interessert og engasjert.»

Unn tror at hvis flere legger om til økologisk drift vil også kunnskapen øke både blant bønder og rådgivere. Samtidig opplever hun at mange forbrukere fortsatt vet lite om forskjellene mellom økologisk og konvensjonell drift. «Gjennom REKO får vi mulighet til å forklare hva økologisk drift innebærer, og mange sier at det er vanskelig å finne økologisk kjøtt i butikkene,» forteller hun.  

Vill du vite mere om Mellom Fange gård? Finn dem her:

Facebook-side: https://www.facebook.com/mellomfange#
Nettside: https://mellomfange.no/