Produksjonsmangfold og jordhelse på Reppe Søndre

Under en markdag ble vi imponert over hvordan gården på kort tid har utviklet seg til et levende og allsidig økologisk bruk. Markdagen var i regi av prosjektet «Matvekster for økt diversitet og bærekraft på økologiske gårder» - et samarbeid mellom NORSØK, NLR og gårder i Trøndelag. Prosjektet utforsker muligheter og utfordringer knyttet til økt produksjon av grønnsaker og andre vekster direkte til mat på økologiske gårder. På Reppe Søndre er de allerede godt i gang med å vise hva som er mulig.

Reppe Søndre - Involverende bynært landbruk 

Lars Olav og Marie Stavnes overtok gården i 2016.  Det er nå mange som er involvert i ulike aktiviteter i gårdsdrifta. Marie påpeker at de vil ha en gård med mange mennesker, og som de kan leve av. Gården har nå, i tillegg til egen produksjon av korn og grønnsaker, mel fra gårdens egen kornmølle, en stor blomsterhage, egg og kjøtt fra gårdens egne sauer og griser. De tilbyr også selskapslokaler og lagerutleie og tilrettelegger arealer og lokaler for Reppe Andelslandbruk, integrerings- og miljøprosjektet Dype Røtter med Spire kafe, gårdsbutikk og en skolehage for nærskolen og andre skoler i Trondheim.

Oppstart med økologisk drift

Det var tidligere ammekuproduksjon på gården etterfulgt av husdyrløs drift med konvensjonell korndyrking fra 2006. De siste 10 årene før de starta med økologisk produksjon var det konvensjonell havredyrking til frøproduksjon på gården.

Som det første tiltaket i retning økologisk drift satte de av et areal til økologisk andelslandbruk. De ble inspirert av Maries søster, som jobbet i Økologisk Norge med et andelslandbruksprosjekt. Ved oppstart var det 16 andelshavere fra nærmiljøet som stiftet organisasjonen med 37 andeler første sesong. Andelsgården er samvirkestyrt. Lars Olav og Marie var med og støttet opp med kunnskapsinnhenting, arrangementer, bygging og dugnader til å begynne med. Nå driftes denne som en egen enhet på et eget areal på gården i regi av andelssamvirket.

Folkene som deltok i andelssamvirket begynte å stille spørsmål om drifta ellers på gården, noe som bidrog til at gårdbrukerne ble inspirert til å legge om til økologisk landbruk. I 2020 ble hele gården lagt om til økologisk etter noen år med parallellproduksjon. Produktene fra gården selges direkte, enten gjennom REKO-ring en gang i uka, Spire kafe eller en liten, selvbetjent garasjebutikk hvor de setter ut egg, mel og andre produkter i sesong

Agronomi og vekstskifte

På Reppe Søndre er de heldige som har det meste av jorda rundt husa. Dette letter mye arbeid i drifta og legger til rette for god effektivitet. De er opptatt av å ha et levende plantedekke og har aldri høstpløyd, men på grunn av ugraset og værforhold er det fortsatt behov for plogen. De har kjøpt en plog (Ecomat) som gjør det mulig å pløye grunnere enn før, bare rundt 14 cm dypt.

Det totale dyrkingsarealet er på 350 daa, hvor omtrent en tredjedel brukes til eng, en fjerdedel brukes til høstkorn og resten brukes til ulike vårkornarter, med innslag av belgvekster.

De bruker underkultur i korn og grønnsaker som en måte å regulere frøugraset, i tillegg til mekanisk ugrasharving, men også som en fangvekst som kan ta opp overskudd av næring utover høsten. De sår etterkultur etter høsting av grønnsaker da det er mer krevende med en voksende underkultur i grønnsakene. De har omtrent 4 daa med frilandsgrønnsaker og i tillegg en del i veksthus.

Det vanligste vekstskiftet på gården er slik:

År 1: Vårsådd havre i blanding med åkerbønner/erter, underkultur sådd inn på våren. Korn til modning. Beiting etter høsting med ku/sau.

År 2: Vårsådd hvete, underkultur sådd inn på våren. Korn til modning.  Beiting etter høsting med ku/sau.

År 3: Vårkorn havre/bygg i renbestand. Underkultur sådd inn på våren. Korn til modning. Beiting av underkultur på høst med sau/ku.

År 4: Underkultur fra året før blir kortvarig eng, med en førsteslått og beiting avhengig av størrelse/vekstsesong (Sau, ku og høner). Høstkorn sås inn i september etter overflatekompostering.

År 5: Høstkorn, underkultur sås inn med ugrasharving på vår. Korn til modning. Beiting etter kornhøstning med sau/ku.

De vanligste høstvekstene på gården er spelthvete og svedjerug, men også raps har vært forsøkt. Dyr er også en integrert del av drifta, med frittgående høner som har flyttbart skjul om sommeren og er i drivhuset om vinteren, utegående gris og sau som beiter enga. Fra september 2025 er det også ammeku av rasen Sidet trønder- og nordlandsfe i driftsopplegget på gården.

Overflatekompostering vil si grunn fresing av enga. Det freses bare ned til 3 cm for å ta vekstpunktet på plantene. Lars Olav har beitepusser foran på traktoren og sprer et urteferment med melkesyrebakterier på plantemassen samtidig som det freses for å påskynde og styre komposteringsprosessen. Ved en gangs fresing kan det bli mye gjenvekst, så en ny overkjøring med fresen eller pløying med Ecomat er nødvendig. Det gjøres etter at komposteringsprosessen har fått virke en liten uke. Dersom det er regn etter overflatekompostering er det stor fare for at plantene vil reetablere seg, og det må hensyntas ved forberedning av såbedet.

Kornprodukjson

Økologisk korndyrking startet de ved å så 5 daa med Dala landhvete fra Bjerkem i 2018. Det har stort sett gått bra selv om gamle kornsorter som Dala landhvete bare gir 200-250 kg/daa. Det blir en grei driftsmargin når de selger den for 70 kr per kg når de maler og selger den direkte til kunde. Det er heller ikke problemer med eget såkorn av gamle kornsorter og de kan dermed bruke såfrø fra egen produksjon. De har egen korntørke, kornrens og avskallingsmaskin. I 2020 fikk de innvilget støtte fra Trondheim kommune til kornmølle. Den har med dagens produksjon litt begrenset kapasitet da den maler omtrent 25 kg korn per time.

Det kan være problem med sopp i landhveten, men spelt er sterkere mot sopp. Fordi det er viktig å kunne høste slike vekster til riktig tid, har de nødvendig utstyr selv. De dyrker et bredt utvalg av arter i vekstskiftet, blant annet svedjerug, spelt, vårhvete, gamle byggsorter, moderne varianter av havre og bygg, erter og åkerbønne.

I kornet har de en mangfoldig underkultur som også benyttes som kortvarig eng. Vanligvis brukes en underkultur med rundt 16 arter, fordelt på gras, kløver og urter. De har lykkes godt med å så underkultur/engfrø ved trebladstadiet og ved blindharving. Ved blindharving harves det grunt før kornet spirer for å redusere frøugraset. Vanligvis gjøres det ca ei uke etter såing av kornet. Blindharving kan bare gjøres under tørre forhold. I år ble det ikke blindharving på grunn av regn og våt jord. Etter kortvarig eng sås høstkorn, helst før 10. september. Overflatekompostert eller pløyd, kortvarig eng som forfrukt til høstkorn har fungert veldig bra og gitt god næring til kornet og resultert i mel med god kvalitet. Flerårig ugras som åkertistel og kveke er en utfordring, spesielt i våte år hvor det er vanskelig å komme inn med mekaniske tiltak.

Jordhelse

Etter mange år med ensidig korndyrking ønsket Marie og Lars Olav å gjøre tiltak som kunne bedre jordas helse.

De har grønt plantedekke så mye som mulig gjennom underkultur i korn og grønnsaker og som fangvekst / jorddekke etter en hovedkultur og opplever at jorddekke også har god effekt mot frøugras. De har endret jordarbeidingsstrategi for å forstyrre jorda minst mulig. Underkultur og kortvarig eng avsluttes med overflatekompostering så sant været tillater det. De har grunn pløying med Ecomat (14 cm) som alternativ til en dypere fresing. I tørre år leies det inn dybdeløsner for å løsne i enga etter 1. slått på arealer med jordpakking og strukturelle utfordringer. Prosessen gjøres alltid med tilførsel av urteferment. De passer også på å ha plantevekst med dype røtter slik at planterøttene kan stabilisere jorda som er løsnet.

De har også tatt husdyrene inn i kretsløpet på gården for å ha mer eng i vekstskiftet. Høner beiter før/etter korn og eng med flyttbare vogner, sauer og storfe beiter også engarealer samt underkultur etter høsting. De flyttes med Nofence eller lette strømgjerder. Dyrene prioriteres inn på områder hvor det er strukturelle utfordringer, lavt moldinnhold eller ugrasutfordringer. Dyra går på talle (dypstrø) om vinteren. Tallen bidrar med råstoff til kompostproduksjon og er viktig for grønnsaksproduksjonen.

I det siste året har de også tatt i bruk biologisk poding av såfrø med kompostekstrakt og bladgjødsling i åker og eng som verktøy i driften.

Reidun Pommeresche og Tatiana Rittl undersøker rotvekst, jordstruktur og jord fra byggåker på Reppe Søndre til venstre og naboens toradsbygg til høyre. Det var noe kraftigere rotvedheng (rotjordpels) og litt dypere røtter på kornet fra åkeren til Reppe søndre, men ellers var det liten forskjell mellom de to gårdene. Jordstrukturen var generelt bra begge steder.

Åkerbønne og havre i blanding. Våronn ble gjort den dagen jorda var laglig. Angrep av sjokoloadebrunflekk gjør at åkerbønnene modnes raskere uten at det blir skade på bønnene. Vurdering av jordstrukturen viste at jordstrukturen var ganske bra, men det var en del klump rundt 20 cm dybde.