Brennesler som lokal gjødselressurs

Brennesler kan være et plagsomt ugras, men plantene kan brukes til å lage et næringsrikt gjødselvann. Som lokal og gratis gjødselressurs kan neslevann brukes i små og store hager. Det fins mange oppskrifter på hvordan lage gjødselvann av brennesler. Vanlig framgangsmåte er å legge nesler i vann i ca. 14 dager, 1 kg nesler til 10 liter vann. Før bruk må planteuttrekket tynnes ut ca. 10 ganger. For å tilføre oksygen er det lurt å røre i massen jevnlig. Mange småskaladyrkere har nytte av å bruke neslevann.

Allsidig næringsinnhold

I et forsøk ved Lunds universitet i Sør-Sverige ble brennesle fra tre ulike steder (løvskog, eng og gjødselhaug), høstet på tre ulike tidspunkt (vår, sommer og høst) og i tre påfølgende år, brukt. Det ble brukt mengder tilsvarende 1 kg ferske nesler til ti liter vann. Etter to uker i vann ble det grove plantematerialet silt fra.

Planteuttrekket analysert for bla. mineralinnhold, pH og bakterieinnhold.  Gjennomsnittsverdiene for innholdet i de ulike neslevanntypene viste at innholdet av total-nitrogen var relativt høyt. Det utnyttbare nitrogenet foreligger særlig i form av ammonium. Det organiske materialet i neslevannet brytes gradvis ned og frigjør dermed også mer nitrogen etter hvert.

I tillegg til nitrogen, fosfor og kalium inneholdt uttrekket en rekke andre næringsstoffer. Forholdet innbyrdes mellom disse plantenæringsstoffene var relativt normalt ut fra plantenes behov. Fosforinnholdet var noe lavt, og varierte mye med hvilket år plantene ble høstet.

Neslevannet inneholdt mange bakterier, noe som er positivt for nedbrytninga av det organiske materialet i jorda.

Næringsinnholdet i neslevannet varierte mye med tidspunktet for innhøsting. Nesler plukket på våren, da neslene var 20-30 cm høye, hadde det høyeste innholdet av nitrogen, fosfor og kalium. Mest kalsium, magnesium og svovel var det i plantene høstet om høsten.

Det var liten forskjell på næringsinnholdet mellom planter høstet inn på de ulike stedene i forsøket. Derimot varierte innholdet av nitrogen, fosfor og kalium mye mellom de tre årene forsøket pågikk, noe som tyder på at vær og klima har stor betydning for næringsinnholdet.

Lang holdbarhet

Forsøket omfattet også analyser av næringsinnholdet etter et halvt års lagring av neslevannet i tette dunker. Fordi det organiske materialet gradvis ble brutt ned økte innholdet av mineralisert nitrogen i form av ammonium. Ellers var det ingen nevneverdige endringer i næringsinnholdet. Dette viser at neslevann for hele sesongen kan produseres tidlig på året, når næringsinnholdet er høyest.

Noen nesleplanter ble også tørket. De ble senere brukt til å lage neslevann, med samme tørrstoffmengde som ved bruk av ferske planter. Analysene viste tilnærmet likt innhold av næringsstoffer, noe som betyr at nesler høstet ett år også kan brukes i seinere år.

Vekstforsøk

Det svenske forsøket omfattet også dyrkingsforsøk. Først ble ulike konsentrasjoner av neslevannet brukt til å måle rotlengde hos hveteplanter etter 14 dagers vekst. En utblanding tilsvarende 1:10 ga lengst rotlengde. Mer konsentrert neslevann, bare utspedd 2,5 ganger, ga veksthemming hos plantene på grunn av for høy konsentrasjon av ammonium. Hoveddelen av dyrkingsforsøket omfattet dyrking av korn og tomat i potter i klimakammer. Plantene vokste i en blanding av sand og torv. Annenhver dag fikk noen planter tilført 100 ml av neslevann utspedd 10 ganger, mens andre planter fikk tilført en næringsløsning med samme næringsinnhold. Plantene ble høstet etter to måneder. Forsøket viste at bruk av neslevann 2-3 ganger i uka var mer gunstig for plantene og for jorda de grodde i, sammenlignet med tilførsel av næringsløsning. Plantene som hadde fått neslevann hadde best tilvekst og høyere innhold av nitrogen og klorofyll enn kontrollplantene. Jordrespirasjonen, som hovedsakelig stammer fra jordas bakterieliv, var mer enn dobbelt så høy i pottene som hadde fått neslevann. Dessuten økte neslevannet jordas pH.

Forskerne konkluderer med at neslevann er godt egnet som gjødselmiddel. Innholdet av nitrogen og fosfor er imidlertid begrenset, slik at neslevannet bør brukes som tilleggsgjødsel.

Utprøving av plantebasert gjødsel

Det svenske forsøket ble gjennomført på 80-tallet. Som en del av det internasjonale prosjektet Organic Plus ble effekten av neslevann undersøkt i 2020, sammen med andre plantebaserte gjødselmidler, som uttrekk av kjempevalurt (comfrey) og mel av bondebønner. Prosjektets mål var å finne alternativer til uønskede innsatsmidler til økologisk landbruk. Forsøket foregikk i England. Brenneslen lå to måneder i vann før uttrekket ble brukt som gjødsel til tomatplanter i en uisolert plasttunnel. Gjødsla ble tilført i to mengder, tilsvarende hhv. 7,3 og 14,6 kg per daa. I tråd med reglene til kontrollorganisasjonen Soil Association var det en forutsetning at minst halvparten av næringsbehovet skulle komme fra jorda. Tomatene ble høstet fra begynnelsen av august til begynnelsen av november. 

I snitt for alle behandlingene var avlingene av tomat rundt 12 kg per m2, noe som er nær gjennomsnittsavlingen i slike tunnelveksthus i Storbritannia. Tomatplantene gjødslet med neslevann gav høyest avling, men det var ingen signifikant forskjell i avlingsnivået mellom de ulike gjødselmidlene. Det var også liten forskjell mellom de gjødslete rutene og kontrolleddet, noe som tyder på at næringsinnholdet i jorda, før tilsetting av de ulike gjødselmidlene, var tilstrekkelig for en god plantevekst. Målinger av nitrogeninnholdet i jorda etter avsluttet vekstsesong og fram til neste vår viste imidlertid at neslevannet og de andre plantebaserte gjødselmidlene økte nitrogeninnholdet i jorda. Dette ble effektivt tatt opp av honningurten, som ble sådd som grønngjødsel og etterkultur. 

Person, R. & P. Jensén 1985. Effects of Nettle Water on Growth and Mineral Nutrition of Plants. I. Composition and Properties of Nettle Water. Biological Agriculture & Horticulture. Vol 2, Nr. 4, s. 303-314. https://doi.org/10.1080/01448765.1985.9754444

Person, R. & P. Jensén 1986. Effects of Nettle Water on Growth and Mineral Nutrition of Plants. II. Pot- and Water-Culture Experiments. Biological Agriculture & Horticulture: Vol 4, Nr. 1, s.7-18. https://doi.org/10.1080/01448765.1986.9754482

Zikeli, S. m.fl. 2022. Summary paper on alternative fertilisers. Organic PLUS: Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe. Deliverable 5.6. 

Les mer

Utengen, M. E. 2020. Lag neslevann. Hageselskapet.no 13.11.2020