Hvordan fremmes dyrevelferd i økologisk landbruk?

Dyrevelferd og naturlig atferd

Dyrevelferd kan beskrives gjennom tre dimensjoner: Biologisk funksjon, subjektiv opplevelse, og naturlig liv. Mange forbinder særlig det siste – muligheten til å utøve naturlig atferd – med god dyrevelferd.

Undersøkelser viser at folk flest ønsker at dyr skal få være ute, og at mor og avkom skal få være sammen. Livskvalitet - «et liv verdt å leve» - er blitt et sentralt begrep. Frihet til å velge gir dyra større mulighet til å dekke egne behov og kan dermed øke livskvaliteten.

I økologisk jordbruk bygger regelverket på fire prinsipper: Helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Rettferdighetsprinsippet fremhever at dyr skal ha vilkår som gir trivsel og livsutfoldelse i tråd med deres naturlige atferd.

Unormal atferd

Manglende muligheter til å utøve naturlig atferd kan føre til stress, frustrasjon og unormal atferd - som fjærplukking hos høner, tungerulling hos storfe eller halebiting hos gris.

For å forhindre at husdyr utvikler slik atferd bør de ha et miljø som er godt tilrettelagt med god plass, tilstrekkelig med ressurser og ulike miljøberikelser, inkludert sosial kontakt, og fôres på en slik måte at de kan bruke tid på fôrrelatert atferd.

Viktige forskjeller i regelverk

En viktig forskjell mellom økologiske og ikke-økologiske husdyr er at de økologiske har større arealkrav, og alle skal ha mulighet til å ligge på tett underlag. Mer plass gir dyra bedre mulighet til å utøve naturlig atferd og bidrar til mindre stress. Dyra kan lettere holde ønsket avstand til hverandre og utføre synkronisert atferd, som å spise eller hvile samtidig – noe som også kan redusere konflikter.

Kravet om tett underlag for alle økologiske husdyr gir særlig forskjeller for sau, geit og okser. Økologiske sauer og geiter må ha minst 1,5 m² per dyr, hvorav minst halvparten må være tett underlag; Ikke-økologiske voksne sauer og geiter har hverken spesifikke arealkrav og eller krav om tett liggeunderlag.

Økologiske kalver skal die minst tre dager etter fødsel og få naturlig melk i minst én måned. Hvis dieperioden er kortere enn én måned, skal de få melk fra smokk frem til én måneds alder. I ikke-økologisk drift er det ingen slike krav.

Økologiske dyr skal ha tilgang til utearealer når forholdene tillater det. For drøvtyggere betyr dette krav om beite – et krav som også gjelder for ikke-økologiske storfe, sau og geit.

Ikke-økologiske okser kan holdes innendørs i fullspaltebinger, mens økologiske okser – i tillegg til større areal og tett liggeunderlag – skal ha tilgang til luftegård hele året dersom de ikke går på beite om sommeren.

Når det gjelder svin og fjørfe er det krav om at de økologiske skal ha uteområder, mens de fleste ikke-økologiske svin og fjørfe holdes innendørs hele livet. Økologiske svin og fjørfe skal også ha daglig tilgang på grovfôr, og fjørfehusene skal ha vinduer med naturlig lys – noe mange ikke-økologiske fjørfehus mangler.

Mer plass, utegang, grovfôr og miljøberikelser gjør det lettere for dyra å utøve naturlig atferd, reduserer risikoen for unormal atferd og kan gi dyra bedre livskvalitet.

Økologiske husdyr i Norge

Andelen økologiske husdyr i Norge er fortsatt lav. Økologiske høner har høyest andel med 6,3 %, melkekyr: 3,5 %, ammekyr: 4,1 %, øvrige storfe: 3,0%, sau: 4,8 %, geit: 3,3 %, mens svin og slaktekylling ligger under 1 % (tall fra 2023).

Selv om økologisk produksjon utgjør en liten del av norsk husdyrhold, har den en viktig spydspissfunksjon som har bidratt og bidrar til regelverksendringer som styrker dyrevelferden også i konvensjonell drift.

Les mer

Faginfoen kan leses i sin helhet her.