Frisk satsing oppi bakken

I 2014 overtok Veslemøy og Bjørnstjerne gården etter hennes foreldre som 9. generasjon drivere av Olavsbråten. I starten hadde de melkekyr på gården og starta i det små med ysting. Nå ni år etter er kua bytta ut med Østfrisisk melkesau og Norsk melkegeit og de satser alt på egen videreforedling og salg av ost og kjøtt til kunder i Oslo.

Etter hvert som fjøset ferdigstilles i løpet av 2023 skal det produseres økologiske smågris fra 30 purker. Produksjonen vil også omfatte ost fra om lag 60 sauer og 60 geiter i tillegg til salg av kjøtt, smør, rømme og kefir.

Brunost fra øko-sau 

Det er kun tre bønder i Norge som melker sau og det er kun på Olavsbråten at sauemelka er økologisk. Veslemøy og Bjørnstjerne har blant annet utvikla en unik brunost basert på økologisk sauemelk. Den er et ettertrakta produkt blant kokker i Oslo.

En stor del av distribusjonen skjer gjennom firmaet Dagens - en digital markedsplass for produsenter og kokker. Gjennom bruk av Dagens får produsentene bedre pris for varene sine og kokkene får enklere tilgang til lokale, sesongbaserte råvarer. Mer enn 200 kokker over hele Norge og Danmark handler mangfoldige og bærekraftige produkter til restauranter, hoteller og kantiner gjennom Dagens, blant annet stjernerestauranten Maaemo. De fleste produsentene som leverer via Dagens er økologiske, noen også biodynamiske, men det er ikke et krav.

Utmarka viktig 

Utmarka er en viktig ressurs på Olavsbråten og alle dyra beiter i utmarka hele sommeren. Fra i år skal dyra gå med Nofence-klaver. Dette vil minimere arbeidet med gjerding og gjøre det lettere å styre beitinga. I tillegg får bonden beskjed dersom det blir unormalt lite bevegelse på et individ, noe som betyr at dyret må sjekkes opp. Klavene drives av solceller, men siden sauer beiter med hodet ned mot bakken kan det bli behov for batteriskifte i løpet av sommeren.

Innmarka er forbeholdt til vinterfôr og gården har om lag 60 daa fulldyrka jord. I tillegg leies det 150 daa. Det produseres i all hovedsak høy som tørkes på bakken og pakkes i firkantballer. I tillegg til at høy gir tørre og gode forhold inne i fjøset reduseres faren for bakteriesporer i melka. Sporer er ugunstig i osteproduksjonen siden disse er svært hardføre og vanskelige å ta knekken på. 

Siden dyrkamarka ligger i bratt terreng er det direktesåing som gjelder når enga skal fornyes. På 25 dekar av arealet har de gammel slåttemark som høstes en gang i året i tråd med skjøtselsplan fra NIBIO. Miljødirektoratet gir tilskudd til bøndene for å ta vare på dette arealet gjennom ordninga Tiltak for trua naturtyper (Tiltak for trua naturtyper - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)).

Hesten gjeter sauen

Gaupe er en stor utfordring for beitedyra og bøndene har opplevd lammetap. Nå er to mini-shetlandsponnier tatt inn i drifta som «gjetere». Siden ponniene kom på plass har det ikke vært noen gaupeangrep og tap av lam.

På Olavsbråten går sau og geit sammen. Dette er ikke vanlig fordi det kan overføres sjukdommer mellom disse dyreslagene. Lite kontakt med andre besetninger og sjelden kjøp/salg av dyr gjør at Mattilsynet likevel har godkjent samdrift mellom sau og geit. Geitekillingene slaktes når de er 6 - 8 uker gamle. I år kjøpte Øyafestivalen alt kjekjøttet. Normalt er også utegris en del av drifta. Men under den krevende perioden med fjøsbygging ble grisedrifta satt på pause. I begynnelsen av august startet de opp igjen med økologiske grisunger. Det bygges fødebinger i det nye fjøset. Grisene skal blant annet fôres med rester fra osteproduksjonen.

Bærekraftig drift

Veslemøy og Bjørn har deltatt i NIBIO-prosjektet «Bønder og byen» som avsluttes høsten 2023. Prosjektet har blant annet jobbet med hvordan bynære bønder kan bruke denne nærheten til å øke merverdien av produktene sine. I forbindelse med prosjektet fikk Veslemøy og Bjørnstjerne tilbud om å gjennomføre en bærekraftsanalyse av drifta si.

Verktøyet som ble brukt heter SMART, og er utviklet av et forskningsinstitutt i Sveits (FiBL). Det er basert på FNs rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA – guidelines). I analyseverktøyet deles bærekraft inn i fire kategorier – ledelse, miljø, økonomi og sosial bærekraft – med 21 underkategorier. Om lag 300 spørsmål til bøndene og en befaring på gården danner grunnlaget for resultatene. Som figur 1 viser er bærekraften på gården i all hovedsak god (lysegrønn farge) og svært god (mørkegrønn farge).

Når det gjelder den økonomiske bærekraften på gården gir SMART-analysen i liten grad svar på den økonomiske bunnlinja til bøndene. Som figuren viser er det andre ting som får større oppmerksomhet (produktkvalitet, sårbarhet, langsiktige investeringer m.m.). Bygging av ny driftsbygning med ysteri, slakteri og kjølerom er en stor investering. Selv om Innovasjon Norge støtter prosjektet med tilskudd vil det bli økonomisk og arbeidsmessig krevende de første årene. Men Veslemøy og Bjørnstjerne er meget engasjerte og motiverte, og produktene deres er så ettertrakta at de selges med god margin til et betalingsvillig marked i Oslo. Olavsbråten er et inspirerende eksempel på en gård som tar tak i dagens utfordringer, tar i bruk moderne teknologi og satser på kvalitetsprodukter. Med deres dedikasjon til bærekraftig drift og innovasjon er de et forbilde og en verdifull aktør i landbruket. Så får vi håpe at gården Olavsbråten fortsetter å representere en frisk og vellykket satsing oppi bakken i mange generasjoner framover.