De unge bøndene på Mällbyn Gård viser at det går fint å drive med småskala yrkesdyrking, selv i et nordlig klima. Foto: Sanne Björö og Martin LiljekvistDe unge bøndene på Mällbyn Gård viser at det går fint å drive med småskala yrkesdyrking, selv i et nordlig klima. Foto: Sanne Björö og Martin Liljekvist

Motivasjon og nytenkning – unge driver gård for å få mer fritid

På 63° nord i svenske Jämtland dyrker et ungt par grønnsaker som forsyner både restauranter og private husholdninger. De har ingen formell landbruksutdanning, ingen rådgivere, ingen ansatte og ingen økonomisk støtte. De kjøpte gård for å få mer fritid. Og det går veldig bra. Nå har begge sagt opp jobbene utenom gården for å satse for fullt på småskala grønnsaksproduksjon.

Ny aktivitet i fraflyttingsbygd

I Åre kommune i Jämtland (Sverige) ligger den lille landsbyen Mattmar, en gammel jordbruksbygd med fruktbar jord. Til tross for dette bærer bygda preg av fraflytting. De siste tiårene har det ikke vært aktive bønder i bygda. Til bygdefolkets glede endret dette seg for to år siden, da Mällbyn Gård ble lagt ut for salg. Sanne Björö (27) og Martin Liljekvist (31) slo til og kjøpte gården. Dette var stedet de drømte om. Gården er fra 1800-tallet og hadde vært eid av samme slekt hele tida. Frem til 1990 var det melkeproduksjon med omtrent 30 kyr på gården. I fjøset er det gammelt utstyr for melkeproduksjon, men de nye eiene mener det vil være vanskelig å få en gård med 30 kyr til å bli økonomisk levedyktig i Sverige i dag og vil ikke gå videre med slik produksjon.

Foto: Sara Hansdotter
Sanne Björö (27) og Martin Liljekvist (31) driver småskala grønnsaksproduksjon på 63° nord og 350 m.o.h. i Jämtland, Sverige. Nå har de sagt opp de andre jobbene sine for å satse fullt. Bilde: Sara Hansdotter

Skikjøring som motivasjon

 Nå er det i stedet fullt fokus på grønnsaksproduksjon på gården. Dyrking skjer uten bruk av kjemikalier og kunstgjødsel, med omsorg og respekt for økosystemet i og over jorda. Sesongen 2023 er den tredje for paret.

 Hovedmotivasjonen for å bli grønnsaksbønder er ikke helt vanlig.

Jeg er besatt av å kunne stå mest mulig på ski og hadde lenge tenkt på hvordan jeg skulle finne en jobb som gjorde dette mulig, sier Martin.

Paret har tidligere bodd og jobbet i Åre, en by med et av Sveriges største skianlegg. Lidenskapen for ski vokste fram der. Videre forteller Sanne hvordan de i årevis spøkte med at de ville starte en potetgård. Årene gikk og spøken ble til mer seriøse ideer. Til slutt ble ideene gjort til virkelighet. Den første sommeren som grønnsaksprodusenter lånte de dyrkamark i nærheten. De forklarer at forventningene til produktivitet og inntjening var lave den gangen.

Vi så på den første sommeren som en test. Det var fornuftig - vi måtte gjøre noen feil og lære av dem, sier Sanne.

Fremfor alt var det vanskelig å dyrke på leid jord, uten vanningsmuligheter og infrastruktur. Det ble solgt mange grønnsaker den sommeren, men da de regnet ut fortjenesten per arbeidstime, skjønte de at det var uholdbart. Fremfor alt ble det mye kjøring. De dyrket grønnsakene ett sted, vasket dem et annet sted og solgte dem et tredje. Sanne forklarer at det var tungt.

– Vi tenkte at enten kjøper vi en gård eller så gir vi opp dette, sier hun.

Sommeren 2023: På Mällbyn gård ble det dyrket mange ulike grønnsaker, i alt rundt 45 forskjellige sorter. Foto: Sanne Björö
Sommeren 2023: På Mällbyn gård ble det dyrket mange ulike grønnsaker, i alt rundt 45 forskjellige sorter. Foto: Sanne Björö

Grønnsaksproduksjon på heltid

Fra starten var planen at Martin skulle drive produksjonen og Sanne skulle fortsette å jobbe med sitt tidligere firma. Det ble ikke helt sånn. Hun merket raskt at hun trivdes så godt med å jobbe med dyrkinga, så det ble fort mer og mer av det. Fram til våren 2023 arbeidet begge ca. 40 % stilling utenom gården, Sanne på hotell/restaurant, og Martin i matbutikk. Nå har de sagt opp for å satse for fullt på gården. Sanne er ikke redd for utfordringen.

Det er gøy og spennende! Nå MÅ vi selge godt, for vi har ingen annen inntekt. De andre jobbene gjorde at vi var mye borte fra gården. Nå kan vi investere for fullt. Vi har regnet på økonomien, og det skal gå, sier hun med entusiasme og selvtillit.

Martin legger til at det hadde vært strategisk å fortsette i de andre jobbene en stund til, men han følte at han virkelig ville satse på gården.

Det verste som kan skje er at det ikke går økonomisk. Men da er det bare å begynne å jobbe med andre ting igjen, sier han.

Inntrykket de har er at det vil være lett for dem å få tilbake lignende jobber hvis de skulle trenge det. De er også tydelige på å forklare at de ikke har store forventninger til lønn, sammenlignet med folk som investerer i en vanlig yrkeskarriere. Men de forklarer at andre verdier oppveier dette. Fritid om vinteren er en slik merverdi. Gleden ved å kultivere er en annen. De setter stor pris på å kunne lage mat med råvarer fra egen gård. Til slutt gir de uttrykk for at det er deilig å kunne styre sin egen tid.

Etter hvert kommer det frem at det ikke bare var lysten til å gå på ski om vinteren som gjorde at de bestemte seg for å bli bønder. Martin har en genuin interesse for landbruk og har lenge ønsket å jobbe med noe som er viktig i et bærekraftperspektiv. For Sanne var ikke veien hit like opplagt.

 – Jeg gled inn i dette fordi jeg møtte Martin. Søsteren min vil nok beskrive meg som en byjente. Men jeg har funnet ut at jeg trenger denne livsstilen. Arbeid ute. Styre min egen tid. Og å jobbe for noe felles, sammen med Martin, det synes jeg er veldig fint.

Foto: Sara Hansdotter
Flyttbare dyrkingstunneler gjører det mulig å dyrke nesten det samme som dyrkes i Sør-Sverige. Flyttbarheten muliggjør for et bærekraftig vekstskifte. Bilde: Sara Hansdotter

Dyrking i et nordlig klima

Gården er på totalt 140 daa. Foreløpig dyrker de grønnsaker på rundt 7 dekar. Det er omtrent det nivået de føler de kan klare med ressursene som er tilgjengelig i dag, det vil si: to bønder, hendene deres og noen enkle verktøy. Som regel dyrker de i bed, 75 cm brede, og siden de ikke bruker traktor planter de ganske tett. Dyrkingstunneler brukes til vekster som trenger det. Tunnelene er flyttbare, noe som gjør det mulig å praktisere et godt vekstskifte. Noen av vekstene gir to avlinger per sesong, for eksempel salat.

Grønnsaksdyrking i Jämtland, på 63 grader nord og 350 meter over havet, innebærer utfordringer. Det er mye vind og generelt lave temperaturer. Snøen kan ligge til langt ut i april, siste frostdag kan være i juni og den første i august. Det krever årvåkne dyrkere. Men Martin er positivt overrasket over alle fordelene ved å dyrke i Norrland.

– Det er rart at det ikke dyrkes mer grønnsaker i Nord-Sverige. Dyrka mark er billigere, og vi har færre skadedyr. Vi har mye vann og mange lyse timer per døgn i vekstsesongen. Du må bare dyrke de riktige plantene.

Han nevner noen eksempler. Zucchini på friland fungerer "inte kanonbra", mens kålen fungerer "hur bra som helst". Salat er en annen vekst som er lett å dyrke i deler av Nord-Sverige. Den tåler frost, liker kalde netter og trives ikke i tørt klima. Fordi de har dyrkingstunneler kan de dyrke nesten alt som dyrkes i Sør-Sverige. Sesongen blir selvsagt kortere, men som kompensasjon har de mer lys om sommeren. Noen vekster reagerer veldig bra på dette, for eksempel tomater. I sommerhalvåret 2023 dyrkes det rundt 40-45 ulike grønnsaker på gården, hvis man regner med ulike sorter av samme art. Det dyrkes også snittblomster. Det har blitt et populært innslag, både hos kunder og dyrkere. 

Foto: Sanne Björö
Kålen trives godt i et nordlig klima. Det dyrkes omtrent 10.000 kålplanter på gården. Bilde: Sanne Björö

Jord og vekstskifte

Å ta vare på jorda og naturen rundt er en selvfølge for de to bøndene. Skånsom jordarbeiding, et allsidig vekstskifte og bruk av grønngjødsel er metoder som praktiseres. Det har imidlertid blitt et dilemma at kålen vokser så godt.

Det blir mye kålplanter, og vi må ha en strategi for hvordan vi skal håndtere det i et vekstskifteperspektiv. I år dyrker vi 10.000 kålplanter, det kan vi ikke fortsette med hvert år uten å øke arealet veldig mye for å unngå problemer med ulike skadegjørere.

De får i hovedsak husdyrgjødsel fra naboen, som har kyr. Dette nabosamarbeidet er Martin glad for.

 – Det er gøy når man kan finne slike løsninger. Han bruker en del av jorden vår til eng og beite, mot at han leverer storfegjødsel til oss. Det er en vinn-vinn, sier Martin.

De har ikke hatt noen store problemer med skadedyr så langt. De tror det kan ha sammenheng med at det er et artsrikt naturreservat i nærheten av gården.

Vi har mye fugl her, spesielt svaler. Vi tror det er derfor vi har så lite skadedyr.

Foto: Martin Liljekvist
I tillegg til grønsakene dyrkes også snittblomster. Sanne liker å skape bukettene. Da får hun bruk for kreativiteten sin. Bilde: Martin Liljekvist

Direktesalg

De selger direkte til kunder, foreløpig til rundt 10 restauranter, og til privatpersoner via REKO-ring, gårdsbutikk og et "bondemarked" en gang i uken. Det siste er et konsept som de selv tok initiativ til. Det å selge kun direkte til kunder er delvis selvvalgt, delvis ikke.

Det produseres nesten ikke mat i Åre kommune. Vi ville ikke kunne selge til en grossist. Det er ingen distribusjonskjeder, forklarer Martin.

Men det er også tydelig at de synes direkte kontakt med kundene er viktig. På denne måten kan de sikre god kvalitet. De kan garantere at grønnsakene er nyhøstet. De er også opptatt av å ha en løpende dialog med restaurantene.

Vi ønsker å involvere dem når vi kjøper frø. Vi ønsker å dyrke det de har lyst til å bruke, sier Martin.

Parets ideologi er at grønnsakene skal være tilgjengelig for alle. De ønsker ikke å selge luksusprodukter bare for de få. Derfor setter de samme pris (eller litt lavere) som de økologiske varene har i dagligvarebutikkene. De er  ikke KRAV-sertifisert, siden de vurderte at dette blir for kostbart, men de dyrker helt etter økologiske prinsipper.

Sosial bærekraft er også viktig

Mällbyn Gård har ingen ansatte. Det har vært snakk om å ta imot frivillige som kan jobbe og bo på gården, men paret er foreløpig skeptiske til dette. De ønsker ikke å være avhengig av gratis arbeidskraft. Produksjonen deres skal være økologisk, økonomisk og ikke minst sosialt bærekraftig. De vil gjerne ha ansatte på gården i fremtiden, men da må de ha råd til å gi dem en rimelig lønn og gode arbeidsforhold. Alternativt en solid dose kunnskap for en som ønsker å starte opp en lignende produksjon. De mener de ikke kan tilby dette i dag, men kanskje om noen år.

Foto: Sara Hansdotter
Dyrking i Jämtland kan være utfordrende. Her strever hvitløken under et tykt snødekke, 28. april 2023. Bilde: Sara Hansdotter

Økonomisk og kunnskapsmessig uavhengighet

Når det gjelder økonomiske tilskudd har de ennå ikke mottatt noe slikt. De har vurdert å søke offentlig støtte, men ennå ikke funnet noe som egner seg for småskala grønnsaksproduksjon. Alt er finansiert av egen lomme. De har lån på eiendommen, men til tross for at mye må kjøpes for å kunne starte opp, har de ikke tatt opp lån for å starte selve virksomheten. Hittil har de ikke hatt rådgivning utenfra. Sanne mener at de ikke har opplevd behovet for det ennå.

Du kan lese deg til alt i dag, bemerker hun.

De finner kunnskap og inspirasjon i bøker, artikler, i filmer på YouTube, sosiale medier og fra andre dyrkere de møter i REKO-ringen. Martin forklarer at det for eksempel er en sterk bevegelse av unge mennesker i Nord-Amerika som driver med småskala jordbruk. De finner ofte inspirasjon der. En person de har lært mye av er Elliot Coleman i Maine på østkysten av USA. Han driver med «4 season gardening» i et klima hvor det er kaldt om vinteren. Det inspirerer Martin og Sanne.

– Vi prøver å dyrke både tidlig og sent i sesongen. Det er lett å tenke at når den første frosten kommer er vekstsesongen over, men det er mye som tåler minusgrader,for eksempel spinat, forteller Sanne.

I år skal de eksperimentere med å plante koriander rundt tomatplantene. Når tomatplantene fjernes i september håper de å kunne høste koriander frem til jul. Kål høstes lenge etter første frostnatt. Sanne mener at det i dette perspektivet kan være en fordel å ikke ha landbruksbakgrunn.

Vi har ingen innlærte prinsipper om dyrking som vi må holde oss fast til, forklarer hun.

Filosofi

Paret har tanker om å utvide virksomheten med epledyrking i fremtiden, og en drøm om å lage sider av eplene. De har også snakket om å begynne å dyrke sopp eller mikrogrønt om vinteren. Men det er en del av filosofien deres som setter grenser.

Poenget er at vi faktisk ikke vil jobbe så mye, i hvert fall ikke hele året. Akkurat nå ønsker vi å kunne reise bort om vinteren for å stå på ski, avslutter Sanne og Martin.

Fortsett å få inspirasjon fra Sanne og Martin på Instagramkontoen: @mallbyngard

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no