Nettside for
økologisk landbruk
Ragnhild og Hans Erik Wold har hatt hovedinntekten sin fra melkeproduksjon siden 1988. De deler også interessen for musikk og friluftsliv. Foto: Maud Grøtta, NLRRagnhild og Hans Erik Wold har hatt hovedinntekten sin fra melkeproduksjon siden 1988. De deler også interessen for musikk og friluftsliv. Foto: Maud Grøtta, NLR

Smått er effektivt

Ragnhild og Hans Erik Wold lever av garden med 90.000 liter melkekvote. – Det går fint å leve av en såpass liten gard når man bruker ressursene godt og tar vare på det man har, sier Hans Erik. – Det gjelder å unngå store utgifter, leve nøkternt og ha det artig.

Eiendommen ble kjøpt i 1976 og garden ble bygd opp nærmest fra grunnen av. Hans Erik og Ragnhild lever av garden, de har lite gjeld og har 100 daa hogstmoden skog i bakhånd.

Bruke gardens ressurser

Bolighus og fjøs er satt opp av tømmer fra egen skog og stort sett med egen arbeidskraft. Huset stod ferdig i 1978 og fjøset i 1983. Til fjøset gikk det med 80 furutrær. – Jeg vet også hvor mye betong det gikk og hvor mange arbeidstimer som ble brukt. Jeg har alt nedskrevet, sier Hans Erik. – Jeg noterer alt; liter diesel og arbeidstimer. Jeg vet hvilke ressurser vi har brukt og hva vi har fått ut av det. Vi har likeså mye igjen for arbeidet vårt som en del andre som har investert stort og har mye gjeld. De kjøper mye utenfra og rekker ikke til fulle å utnytte gardens egne ressurser.

Beiting er effektivt. Her er det stort fôropptak, det går ikke noe diesel til høstingen og kyrne trives og holder seg friske. Foto: Maud Grøtta
Beiting er effektivt. Her er det stort fôropptak, det går ikke noe diesel til høstingen og kyrne trives og holder seg friske. Foto: Maud Grøtta

Ta vare på

Det er viktig å ta vare på det man har. Dette er en hovedsetning i Hans Erik sin filosofi. – Vedlikehold, reparasjon og omsorg er stikkordene. Dette gjelder alt; bygninger, traktor, jorda, dyrene og oss selv. Når man skal leve av en liten inntekt kan man heller ikke ha så store utgifter, og det får man til ved å tenke forebyggende. Man må sørge for at det holder, alt sammen. Jeg kjører alltid med tvillinghjul på markene, det skal være så liten jordpakking som mulig. Grøfter og kanaler blir sett etter og stelt hvert år. Det sparer jeg mye arbeid på. Jeg har fortsatt en fôrhøster fra 80-tallet som virker som den skal. Silopresenningen fra 1983 kan fortsatt brukes fordi den blir rengjort etter bruk og lagret på et sikkert sted. Jeg tar godt vare på helsa mi ved å trene og har ennå ikke vært innom NAV. Utviklinga i landbruket er nå inne på et feilspor. Vi ser unge bønder som sitter på traktoren hele tida og har dårlig helse.

Nøysomhet

– Vi har levd nøkternt. Under oppbygging av garden var det nokså stramt økonomisk. Vi har oppdratt seks unger her; «mine, dine og våre». Det var ikke brus på lørdagskveldene den gangen, for å si det på den måten. Vi har kjøpt brukte biler som vi har vedlikeholdt godt og hatt lenge. Vi lever et godt liv her på garden, og nærområdet har mye å by på. Vi har ei lita hytte som ligger nær nok til at vi kan dra dit mellom fjøsstella på dagstur eller overnatting. Vi tar oss hvert år en ukes ferietur og etter hvert som økonomien ble romsligere har vi også vært av sted til flere land i Europa.

Drømmen om gard

– Jeg er oppvokst i Moldebyen, men i sommerferiene arbeidet jeg på en gard. Det gikk mest i hesjing og dyrestell. Dette likte jeg veldig godt og drømmen om egen gard vokste fram.

– Jeg starta på Norges landbrukshøgskole, på naturforvaltning, men slutta etter to uker fordi jeg skjønte at dette ville føre fram til en kontorjobb. Så ble det to år med studier i natur- og miljøvern ved Høgskolen i Telemark i stedet, og deretter tre år med hjorteforsking og prøvefiske i Sør-Trøndelag. Noen av forskerne jeg jobba sammen med der har jeg fortsatt kontakt med, og jeg tar fortsatt oppdrag med fiskeundersøkelser.

– Drømmen om å drive gard holdt seg levende og jeg leita etter et sted jeg kunne kjøpe. Det var ikke så lett å finne noe. At jeg fikk kjøpt denne garden skyldes nok at jeg reparerte utedoen for den gamle damen som eide garden og ble god venn med henne. Hun bodde i huset sitt på garden til hun døde i 1983. Jeg bodde i Molde og reiste de 45 kilometrene fram og tilbake hver dag til huset var såpass ferdig at jeg kunne flytte inn.

Gamlefjøset fra 1870 er fortsatt i bruk til sauer og kalver. Foto: Maud Grøtta
Gamlefjøset fra 1870 er fortsatt i bruk til sauer og kalver. Foto: Maud Grøtta

Jordbær var «cash crop»

Taket på det gamle fjøset fra 1870 hadde blåst ned og nytt tak ble derfor den første oppgaven å ta fatt på.Her ble det plass til seks-sju sauer og noen kalver til oppfôring.

Det er en tømmerbygning som har veldig godt inneklima. – Skulle jeg bygd fjøs nå så skulle det blitt et tømmerbygg, sier Hans Erik. De første årene ble inntekten hentet fra dyrking av jordbær og havre. Salg av jordbærplanter ga mest inntjening, men salg av bær og julenek bidrog også til livsoppholdet.

Melkeproduksjon

– Ragnhild kom hit i 1988 og da ble det riktig dreis på tingene. Da starta vi med melkeproduksjon. Det er hun som står for struktur i hverdagen. Jeg er mer impulsiv og er ikke så flink til å passe klokka. Jeg fortsetter helst med det jeg holder på med og det er ikke så nøye om det er dag eller natt. Med melkekyr må det være fast rytme, og Ragnhild er presis. Vi gjør alltid fjøsstellet sammen, da tar det bare en god time. Jeg melker og Ragnhild fôrer og vasker opp. Vi bruker lite kraftfôr, har forholdsvis lav melkeytelse og beholder kyrne lenge. Den eldste er nå 11 år gammel. Drømmen er å kunne selge fersk melk direkte fra garden. De som kommer hit og smaker melken sier at vi har så god melk.

Grøfter er lidenskap

Hans Erik har en lidenskap for dyrking og grøfting. Da han kjøpte garden var det 10 daa fulldyrka jord. I dag er det 150 daa. Han har dyrket litt etter litt, mest i starten. De første årene fikk han bureisingsvilkår der alt innleid maskinarbeid og innkjøp av grøfterør ble dekket av staten. Pågående prosjekt er å tilbakeføre en granskog til beitemark. Der er det også behov for grøfter; det skal bli fint og tørt. Det vises på han at han gleder seg til dette arbeidet. Han forteller entusiastisk om de djupe og store steingrøftene han lager. Disse blir lagd for å fungere i mange hundre år. Inne på dette nye beitearealet ligger det steinmurer som er rester etter den første bosettinga i bygda, fra 1600-tallet. Dette gir en ekstra dimensjon til arbeidet.

Hans Erik viser fram fjøsinnredningen som har holdt stand siden fjøset ble bygget i 1983, mens Ragnhild får arbeidet unna. Foto: Maud Grøtta
Hans Erik viser fram fjøsinnredningen som har holdt stand siden fjøset ble bygget i 1983, mens Ragnhild får arbeidet unna. Foto: Maud Grøtta

Sakte er effektivt

– Dess saktere du arbeider, dess fortere går det. Dette lærte jeg av bygdesnekkeren som arbeidet på fjøset, forteller Hans Erik. – Alt ble kjøpt inn i en runde, ikke noe fram og tilbake. Når vi arbeidet oppe på taket trengte vi ikke ned for å hente noe, alt var med opp på første tur. En god bonde er en god forvalter av naturressursene. Han må tenke langsiktig, planlegge for århundrer – eller årtusener. Han må gjøre godt arbeid og bruke solide materialer så han slipper å gjøre det om igjen; det er effektivt. Hvis man skynder seg kan det hende man ødelegger mer enn man skaper. Som eksempel viser han fram treinnredningen i fjøset. Den er så solid bygget at den har holdt disse 35 årene siden fjøset ble bygd, og den kommer til å holde i flere år til.

Han snakker om Norge 1 og Norge 2. Norge 1 er det som har eksistert og utviklet seg siden istiden. Gjennom århundrene har menneskene utviklet gode løsninger. Norge 2 er den nye tid der menneskene skal løse alt med teknologi og tjene masse penger i en fei. Hans Erik har ikke sansen for Norge 2.

Miljøvern er hjertesak

Miljøvern er viktig for Hans Erik og han var med og stiftet «Bevar Dovrefjell mellom istidene». Navnet skal få fram det lange tidsperspektivet som er så viktig. – Det kommer vel en ny istid en gang, da blir hele landskapet visket ut. I mellomtiden skal vi forvalte ressursene våre godt, og dermed leve godt. Jeg har ødelagt mye natur her nede i bygda, innrømmer Hans Erik. Han har dyrket jord og han har plantet til over 100 dekar med gran.

Musikk og natur

Ragnhild og Hans Erik holder seg i form ved å gå på ski. De kan ta på seg skia ved husdøra. Om sommeren blir det mange fjellturer. Det er godt både for fysikken og den mentale helsen. Den årlige reinsjakta er også forbyggende helsearbeid. -Det kan nok være en god mental ferie både for meg som drar på jakt og for Ragnhild som blir heime, sier han med et muntert glimt i øye. Ragnhild tar gjerne turer sammen med venninner. Hans Erik lærte seg å spille fele da han var 45 år og er nå leder i Romsdal spelemannslag. Ragnhild synger i kor. Dette er en viktig del av det sosiale livet. Begge har hatt mange tillitsverv. Det er viktig å engasjere seg utenom garden og ha kontakt med andre miljøer enn landbruket, mener de.

Artig å drive gard

– Jeg prøver å videreformidle gleden ved gardsdrift blant annet ved å hesje litt hvert år. Dette er populært hos ungene. Det er artig når man er mange sammen og vi har gode matpauser. Først var egne unger og alle ungene i nabolaget med, nå er det barnebarn som får den gleden. – Nå er jeg 67 år, men jeg skal fortsette å drive gard. Det er så artig at jeg ser ingen grunn til å slutte, jeg skal holde på til jeg er 90 – minst – eller så lenge helsa holder.

Fakta om Bolli gard

Ligger i Eide kommune
153 daa fulldyrka; fastmark og myr
+leiejord 65 daa myr
25 daa innmarksbeite, blir snart mer
250 daa skog med høg og særs høg bonitet

Økologisk melkeproduksjon, kvote 90.000 liter
17-20 melkekyr, NRF og STN
Oppfôring av alle ungdyr
7-8 vinterfôra sauer, kvit spel
Alle dyr på beite i 4-5 måneder
20 km med gjerder, på inn- og utmark

Leverer melk til TINE og Fonte Verdi ysteri
Kjøttet leveres til Nortura

Artikkelen har tidligere vært publisert i fagbladet Økologisk landbruk

Tunet på Bolli gard med fjøs, gamlefjøset, redskapshus og bolighus. Hesten pusser veikantene og ønsker velkommen til gards. Foto: Maud Grøtta
Tunet på Bolli gard med fjøs, gamlefjøset, redskapshus og bolighus. Hesten pusser veikantene og ønsker velkommen til gards. Foto: Maud Grøtta

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no