Her står Emil etter slått med ljå på Rävbacken. Foto: Emil V. NilssonBeitedyr, samarbeid og kjærlighet til naturen – lærdommer fra Rävbacken
I boka Rävbacken viser Emil V. Nilsson hvordan en gjengrodd åkerholme i Uppland er forvandlet til et rikt eng- og beitemarksområde. Med enkle grep, beitedyr og lokalt samarbeid har de gjenopprettet artsmangfoldet — et konkret eksempel på at landbruk og naturvern kan gå hånd i hånd.
Fra én gran til et helt økosystem
Historien om Rävbacken begynner beskjedent – med å felle en gran. Emil og familien hadde ingen store planer – bare et ønske om å gjøre noe meningsfylt på fritiden.
“Vi begynte i et hjørne. Det var tenkt som noe vi kunne gjøre på ettermiddager og kvelder i stedet for å se på TV”, forteller Emil. Etter hvert som de fjernet flere trær, åpnet landskapet seg. Solen nådde bakken igjen, og frøbanken i jorda våknet til liv. Blomster som hadde vært borte i flere tiår, begynte å dukke opp.
Mange synes naturrestaurering høres komplisert og tidkrevende ut, men Rävbacken viser det motsatte. Emil mener at alle kan bidra, også på små arealer.
“Man vinner så mye om man bygger på det som allerede finnes – ellers risikerer man å restaurere bort det man egentlig burde redde.”
Det handler om å se verdien i små tiltak: å fjerne noen busker, felle en gran, slå med ljå eller la dyr beite senere på sesongen.

Betydningen av beitedyr
Et vendepunkt kom da beitedyr ble satt inn.
“Det som har fungert best og det jeg tror er viktigst, er sent beite med planteetende pattedyr ... de beitende dyrene, det er jo selve kjernen i denne typen natur.”
Beitedyra holder vegetasjonen nede, og for mange av artene som hører hjemme i eng- og beitemarker, er dette helt avgjørende. Uten beitedyr forsvinner den åpne naturen, og med den også mange av de truede artene.

Samarbeid og fellesskap
Et viktig poeng i boka er at man ikke trenger å eie all marka selv. Mange små arealer kan sammen utgjøre en stor forskjell dersom naboer samarbeider. Man kan også låne beitedyr og redskap av hverandre, slik at den enkelte ikke trenger kjøpe inn alt.
“Man må ikke ha sin egen mark. Lykkes man med å få til samarbeid, er det veldig bra – og det skaper også noe sosialt på bygda.”
Gleden, dugnaden og fellesskapet har blitt en del av selve naturforvaltningen – og kanskje er det også nøkkelen til å holde arbeidet i gang over tid. For Emil handler restaureringen ikke bare om naturvern, men om en livsform.
Det er en god måte å leve som menneske på. Et lite småbruk med dyr, med vakre blomstrende enger der man kan gå rundt og bare lukte på blomstene som oksen Ferdinand. Det er veldig fint.

Relevans for norske bønder
Også i Norge finnes det mange arealer som gror igjen – gamle slåtteenger, beitemarker eller åkerholmer som ikke lenger er i bruk. Disse områdene kan være uvurderlige for sjeldne insekter, planter og sopp som har gått sterkt tilbake. Rävbacken viser at det ikke trengs store ressurser for å gjøre en forskjell.
Gjennom konkrete eksempler og ærlige refleksjoner formidler boken et budskap om håp: Naturen kan komme tilbake – hvis vi gir den en sjanse. For norske økobønder og forvaltere kan boka inspirere til å ta små, praktiske grep for å styrke det biologiske mangfoldet på egen gård eller hage – med ljå, beitedyr og godt naboskap som de viktigste verktøyene.

Les mer:
Boka er skrevet på svensk, men kan kjøpes i Norge. Trykk på bokomslaget til høyre for å bestille.
Emil har også en podcast der han sammen med engasjerte fagfolk forteller om naturens mangfold. Finn den her:
https://www.natursidan.se/naturpodden/
Har du spørsmål om det viktige arbeidet til Emil kan du finne kontaktinfo på hjemmesiden hans:
https://www.vetenskapspedagogen.se/
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no