Trivsel med økologiske høner i Ringsaker

Interesse for dyr, skog og gårdsdrift

Johanne og Bernt er i starten av 30-åra og kjøpte gården i 2018. Johanne er oppvokst i Ringsaker og var ferdig utdannet som veterinær i Slovakia i 2017. Etter noen år som veterinær tok hun en doktorgrad om melkeku og kalv i 2020-2023. Som veterinær jobber hun nå hovedsakelig med storfe og sau, til tross for en interesse for fjørfe, fordi det er mindre utbredt i området.

Bernt vokste opp på en gård med ammekyr og korn i Stange, men søsteren overtok hjemgården, så han og Johanne måtte finne en annen. Han har skogbruksutdanning fra NMBU på Ås og arbeider med rådgivning, opplæring og tømmersalg i skogbruket. De kjente ikke til Skoug gård på forhånd, men fikk kontakt via en kollega av Bernt. Ved overtagelse var jorda bortleid og husdyr hadde det ikke vært på gården siden 1950-tallet. Etter å ha overtatt jorda i 2019 la de om til økologisk kornproduksjon i 2021 og har utvidet åkerarealet til 360 mål. Skogen omfatter 1 800 mål. De dyrker bygg, havre og erter, som leveres til Felleskjøpet for kraftfôrproduksjon.

Fersk økologisk fjørfeproduksjon

Med interesse for fjørfe ønsket de å satse på økologisk fjørfeproduksjon, og det første innsettet med høner kom på plass før jul i 2022. -Begge var rimelig blanke på fjørfe da vi startet opp, sier Johanne. Nå driver de sitt andre fulle innsett, med 7 500 høner, som er konsesjonsgrensa for verpehøns. -De første hønene var konvensjonelle fordi det var det vi først fikk kontrakt på da hønsehuset sto ferdig i november 2022. Så fikk vi kontakt på økologisk, og det nåværende innsettet er vårt første med økologiske høner som får gå ut. De kom hit 16 uker gamle, forklarer Johanne.

Johanne jobber fulltid som veterinær, mens Bernt reduserte til 80 % i sin skogbruksstilling etter at de startet med høns. -Det er Bernt som jobber mest på gården og har fast fjøsansvar, samt mest ansvar for jorda og kornproduksjonen. Jeg er mer dyrevelferdsansvarlig, fikser miljøberikelser og sånt, og kjører egga når Bernt ikke kan. Men som regel tar han stellet hver morgen kl.06.30 til 09.00 før han drar på jobb. Og om kvelden tar stellet rundt en halvtime, da sjekker vi at alt i orden. Hver morgen sorteres egga hvor man tar ut egga som er store, små, skitne eller med sprekker. Det er eggsorteringen som tar mest tid, sier Johanne.

Trivelig med gårdsutsalg og mange fjørfe-kontakter

De fleste egga hentes av Toten Egg og selges som "Vilje økologiske egg" eller "Jacobs utvalgte økologiske egg" i butikken, men det er også et selvbetjent eggutsalg på gården. -Vi selger egg som er sortert ut fordi de ikke oppfyller krava til de store pakkeriene, og litt vanlige egg i vårt utsalg her hjemme. Stadig flere kommer for å kjøpe egg direkte fra oss. Spesielt i påska, da det var eggmangel, hadde vi mange kunder. Vi kaster ingenting, unntatt egg som går i gulvet og knuser, sier Johanne.

Bernt legger til: -Jeg synes salget her hjemme er spesielt givende. Folk er alltid fornøyde når de kommer for å kjøpe egg direkte fra gården. Vi bor nær Lillehammer, og siden det bare er oss og én annen produsent som selger egg direkte fra gården, får vi mange besøk.

Siden de ikke hadde erfaring med eggproduksjon fra før, har de satt stor pris på støtten fra fagfolk og andre produsenter. -Det er mange vi kan rådføre oss med, som kraftfôrleverandørene, Toten egg, Fjøssystemer og ikke minst andre bønder, som de vi kjøper unghøner fra. Selv om det ikke finnes spesialrådgivere for økologisk fjørfe, er det mange med mye erfaring vi kan spørre. Fjørfemiljøet er ganske lite rundt her, men det er åpent og lett å komme i kontakt med andre, både innen økologisk og konvensjonell drift, forteller Bernt.

Viktig med god dyrevelferd og synergi

Økologiske egg er kanskje det mest populære økologiske husdyrproduktet i Norge og det animalske produktet man lettest finner i butikkene. Likevel er kun 6,6 % av de norske hønene økologiske. Bernt forklarer: -Vi valgte å satse på økologisk drift ut fra bådedyrevelferd og økonomi. Økologisk eggproduksjon gir litt bedre økonomi, selv om kraftfôret og hønene er dyrere. Eggprisen vi får er høyere, men den varierer. Det krever også større investeringer og bygninger per høne. Johanne bryter inn: -Det var først og fremst dyrevelferd som var viktig når vi skulle starte med husdyr. Bernt nikker: -Økologisk drift gir hønene bedre plass, noe som er veldig bra for dem.- Johanne fortsetter: -Det er viktig for oss å ha en produksjon vi kan være stolte av og vise fram, så økologisk var et enkelt valg.

Bernt utdyper videre: -Jeg starta med tanken om eggproduksjon, ikke nødvendigvis økologisk. Men da vi så på ulike produksjonsmetoder, skjønte vi raskt at vi ville gi hønene bedre plass, mulighet til å gå ut, og bygge med veranda. Når vi skulle bygge nytt, falt valget naturlig på økologisk. Det passet også godt med at vi ville drive med økologisk kornproduksjon, da tørr hønsemøkk er svært verdifullt for korn. Dette skaper en fin synergi mellom husdyr og jordbruk. Vi kunne ha drevet med kylling eller gris, men gris interesserte oss ikke. Økologisk kylling er kontraktsbasert så det er vanskeligere å komme inn som ny produsert, i tillegg krever det større bygninger og mer varme. Verpehøns var enklere å starte med.

Det gode liv for økologiske høner

-Når hønsene kommer hit går de først gjennom en oppverpingsfase, hvor de blir kjønnsmodne. De er da veldig nysgjerrige, og hormonene er i full sving. De fokuserer på å finne sin plass i flokken og etablere hierarki. Rundt uke 21 begynner de å verpe, og så kommer de inn i faste rutiner. De første egga er små, men de blir større etter hvert som høna vokser. Etter hvert gir vi dem flere miljøberikelser. Om kvelden vagler de seg for å sove. De verper mellom kl. 04 og 06, og vi åpner til uteområdet kl.08, før vi lukker igjen rundt kl.17.30. Hønene har alltid fri tilgang til kraftfôr, forklarer Johanne.

Bernt fortsetter: -Økologiske høner må ha daglig tilgang til grovfôr, så vi gir dem lusernehøy. Dessverre er dette importert fra Nederland, siden norsk luserne ikke er tilgjengelig. Vi kunne gjerne brukt halm fra egen gård som miljøberikelse, men det er ikke godkjent som grovfôr. Vi kunne produsert eget høy, men det ville blitt mye arbeid for lite høy. I tillegg gir vi dem hakkesteiner, kvister, grantrær, og egenprodusert havre. De elsker torv i pallekarmer. Vi prøver ulike berikelser for å aktivisere dem og unngå hakking og ser hvordan de responderer. Johanne legger til: -Vi tilbyr miljøberikelser både inne og ute på verandaen. For å lokke dem ut har vi også satt ut vann og fôr der. Nå elsker de verandaen, men på uteområdet ellers virker de mer nervøse og løper raskt inn igjen hvis de blir skremt av noe.

Utegang for hønene

Økologiske høner skal ha tilgang til å gå ut og fra mai kunne hønsene gå ut. -Jeg var spent på hvordan det ville gå, spesielt med tanke på rovdyr som rev og hønsehauk, som vi vet finnes i området. Hittil har det heldigvis gått bra. For å unngå rovdyrtap kunne vi ha satt opp netting over uteområdet, gravd gjerdet litt ned i bakken og hatt et høyere og mer rovdyrsikkert gjerde. Men med et uteområde på 30 mål, som er nødvendig for å oppfylle kravet om 4 kvadratmeter per høne, ville det vært for krevende og kostbart. Hønene bruker bare en liten del av området og vil sikkert bruke litt mer etter hvert som de blir tryggere, men vi synes at kravet er unødvendig stort, forteller Johanne.

Hønene skal få tilgang til å gå ut frem til oktober-november, avhengig av hvor kaldt det blir. -Vi vet ikke helt hva de tåler, så vi må høre med andre produsenter om dette. Inne i fjøset er det mellom 17 og 20 grader, og hvis temperaturen synker under 15-16 grader, øker de kraftfôrinntaket. Ved temperaturer under 5 grader må vi kanskje holde dem inne, men vi kan vurdere det fra dag til dag. Hønene har også tilgang til verandaen med tak, som vi kan stenge av fra uteområdet ved behov. For å sikre nok åpninger til uteområdene har vi veranda på begge sider av huset, men på den ene siden er uteområdet mindre på grunn av veien nedenfor. Og i henhold til regelverket er hønene delt i tre flokker inne og ute. Dette er en fordel. Flere konvensjonelle produsenter mener også at mindre flokker gir et roligere miljø og mindre hakking, forklarer Johanne. 

Å få økologiske høner til å bruke uteområde kan være utfordrende. -De trives best ute når det er overskya og ikke for varmt. De foretrekker området bak fjøset, der det er busker og trær, mens de er mindre på området foran, som har beite med kløver og noen solbærbusker, men også mer støy fra veien. Vi har sådd blomsterfrø og erter på uteområdet, og på oversiden har vi skogsbeite med plantet granskog. Vi har også satt ut potetkasser som de kan bruke som skjul, siden det tar tid før alt vi har plantet, vokser opp. Generelt er det bare en liten andel av hønene som faktisk går ut, og de som gjør det, holder seg nær huset. Vi ser at de gradvis blir modigere, og går litt lenger ut. Hønene føler seg tryggest inne, og alle vi har snakket med som har verpehøns ute, sier det samme – det er vanskelig å få mange til å gå ut. Disse hønene hadde ikke tilgang til uteområde under oppdrettet før de kom hit heller, fordi det var vinter, og de var ikke vant med dagslys, forteller Johanne.

Rolige høner med god helse

I Norge er det hovedsakelig to hønsehybrider i eggproduksjon, lohmann og dekalb. -Da vi skulle velge, snakket vi med mange, og oppdaget at det er en stor diskusjon om hva som er best. For oss virket dekalb som det beste valget. De er roligere, har bedre helse, litt lavere eggvekt, og holder derfor eggproduksjonen oppe lenger. I tillegg har de lav dødelighet, og det at de er rolige, kan bidra til mindre hakking. Selv om vi ikke har så mye erfaring med økologisk hønsehold ennå, er vi veldig fornøyde med disse hønene og oppdretteren de kommer fra. De slo seg fort til ro og gjør det de skal, sier Bernt.

Johanne utdyper: -Vi har hatt lite hakking blant hønene. I det første innsettet var det flere skader, men vi tror det skyldtes at innredningen var ny og litt skarp, så hønene skadet seg lettere. Vi har noen hundebur som sykebinger, men de har ikke vært i bruk med dette innsettet. Om vi ser en høne som blir hakka på, tar vi den ut og avliver den. Generelt er hønene våre friske, og dødeligheten er under 2 %. Jeg tror den gode plassen bidrar til bedre helse. Alle hønene blir vaksinert hos oppdretteren. Risikoen for sykdom øker når hønene får gå ut, men generelt er eggproduksjonen i Norge kjent for svært lite sykdom og bruk av antibiotika. Våre høner testes for salmonella fire ganger i løpet av innsettet, og de sjekkes for rød hønsemidd.

Fremtidsønsker om å selge hønsekjøtt

Nordmenn spiser mye kylling, men svært lite kjøtt fra verpehøns. -Vi skulle gjerne utnytta hønsekjøttet også, og vi har som mål å få det til. Når hønene er 78 uker gamle blir de gassa i hjel og destruert. Avfallet blir malt opp og brukt blant annet i sement og limproduksjon. Dyrevelferdsmessig er dette en grei løsning, men vi synes det er synd at kjøttet ikke blir mat, sier Bernt. Johanne legger til: -Gassingen er en effektiv og skånsom metode, og vi kan følge med gjennom vinduene for å se at alt foregår som det skal. Hønene blir bevisstløse og dør der de sitter i sine trygge vante omgivelser. På den måten blir det mye mindre stress for hønene enn om de skulle blitt plukket og sendt til slakteri.

Bernt forteller videre: -Da forrige innsett ble avliva, var det en hundekjører i nærheten som henta et par tusen høner til bruk som hundemat. Det var en grei løsning, men dessverre er det ikke et marked for hønsekjøtt til menneskelig konsum i dag. Tidligere var det vanlig å bruke det til retter som hønsefrikassé - en tradisjonell og god rett! Vi kunne kanskje sendt hønene til et slakteri og deretter solgt hønseslakt direkte fra gården. Et mobilt slakteri på gården kunne eventuelt vært en løsning. Det er mer krevende, bla. er godkjenning fra Mattilsynet nødvendig, men det ville vært bra for hønene å unngå transport. Vi håper at interessen for hønsekjøtt vil øke. Vi ønsker også at det blir mulig å ha hønene lenger enn 78 uker, siden de fortsatt produserer mange egg på slutten. Johanne legger til: -Per nå kan vi ikke ha dem lenger fordi det er en komplisert syklus hvor vi kjøper våre høner fra en oppdretter som leverer til flere produsenter samtidig.

Har troa på økologisk

Johanne og Bernt reflekterer over hvorfor andelen økologisk er så liten sammenlignet med den konvensjonelle eggproduksjonen i Norge: -Jeg tror det handler om markedet og at etterspørselen ikke er der, sier Bernt. Johanne legger til: -Mange forbrukere vet nok ikke forskjellen på konvensjonell og økologisk produksjon. Når det står «frittgående» på kartongen, tror folk kanskje at hønene går ute, og velger det. Kanskje vi trenger mer opplysning til forbrukerne, at det bare er de økologiske som har utekrav.

Bernt påpeker at klimaet også kan spille en rolle. -De kalde vintrene i Norge gjør det mer utfordrende å drive økologisk fjørfeproduksjon. Dessuten ser egga like ut og smaker likt. En annen utfordring med økologisk fjørfe er at norskandelen i fôret er lavere, da det er få som dyrker økologisk korn. Likevel er jeg veldig fornøyd med å produsere egg som næringsmiddel. Egg er næringsrikt, godt og rimelig, og jeg tror folk vil etterspørre det i lang tid fremover. Jeg har også tro på økologisk produksjon i fremtiden. Uansett om man driver økologisk eller konvensjonelt, er den pressede økonomien en utfordring. Det er vanskelig for bransjen å sikre bedre priser for bøndene. Det bør ikke være nødvendig å jobbe så mye utenom gården som vi og mange andre gjør, sier Bernt.  

Bondens trivsel er viktig

Bernt og Johanne trives med økologisk eggproduksjon- -Det gir oss glede og tilfredsstillelse å se hønene kose seg og utøve naturlig atferd. Jeg synes det er spesielt morsomt å se når vi åpner opp til verandaen om morgenen og de spretter ut, sier Johanne. Bernt legger til: -Jeg er veldig fornøyd med produksjonen, og synes økologisk drift er veldig bra. Men samtidig er det viktig for oss å ikke snakke ned konvensjonell drift. Jeg tror det generelt er godt dyrehold i Norge. Johanne supplerer: -Jeg stortrives med eggproduksjon som næring, og det er viktig for bonden å ha glede i det man driver med. Det gir meg mye å se de økologiske hønene ha det bra. Markedsmessig er det også fint å være litt sånn nisjeprodusent.