Bærekraftig fjørfehold - lokalt fôr og attraktive uteområder

I prosjektet GrønnFjørfe (oktober 2019-mars 2020) har vi utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjen­nomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter med uteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inne­holdt fraksjoner av lokalprodusert rødkløver.

Uteområde til fjørfe

Uteområde gir dyra mulighet for fôropptak på beite og kan gi større mulighet for naturlig atferd, men det å ha dyrene utendørs kan øke risikoen for smitte av bakterier, virus og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi har spurt fjørfeprodusenter om deres syn og erfaringer med uteområder til fjørfe.

Spørreundersøkelse 

Vi sendte ut en undersøkelse om utforming og bruk av uteområde til fjørfe til 81 fjørfeprodusenter, hvorav 25 sendte inn svar. Blant de som svarte mente 14 at det er viktig å få fjørfe som har tilgang til uteområde til å bruke det i større grad, og det viktigste tiltaket for å øke fjørfes bruk av uteområde mente produsentene var mer vegetasjon som trær og busker. De så det som spe­sielt positivt for næringas omdømme fordi det gir dyra god velferd og muligheter for naturlig adferd. Dyra får frisk luft og naturlig lys. Uteområde er positivt for miljøberikelse og økt aktivitet. Angående utfordringer så det ut til at tap av dyr på grunn av rovdyr ble sett på som den største utfordringen ved bruk av uteområde. Ellers ble utfordringer som sykdom vurdert forskjellig av produsentene. Noen så det som en stor utfordring og andre mente det ikke var noen utfordring.

Grønt protein

Grønt protein fra for eksempel rødkløver kan være en alternativ proteinkilde til kraftfôr som kan produseres i Norge og som dermed har potensiale for å redusere behovet for importerte proteinråvarer til fjørfe. Protein ekstrahert fra kløvergras har en aminosyresammenset­ning som ligner sammensetningen til soyamel.

Produksjon av grønt protein

Økologisk rødkløver ble høstet, fraksjonert og konser­vert på Tingvoll gard i 2019. Det ble produsert pulver fra pressaft av rødkløver og pulver fra tørkede rødklø­verblader, samt rødkløverensilasje med bygg. Tørket proteinkonsentrat og tørkede blader ble analysert av Eurofins for kjemisk innhold og aminosyresammenset­ning. Felleskjøpet fôrutvikling beregnet resepter som inneholdt 10% rødkløver og hadde det samme nærings­innholdet som hønefôret KROMAT Verp 2 S.

Fôringsforsøk med høner

For å teste smakelighet av fôr med grønt protein hadde vi to fôringsforsøk med lohmann-høner holdt innendørs i kalvehytter på Tingvoll gard januar-februar 2020. I forsøk 1 hadde vi tre grupper med 6 høner i hver, tre fôralternativer og tre perioder på en uke hver. Hønene kunne velge mellom kontrollfôr og en av tre forsøksfôr­typer per uke:

• 1. Kraftfôr med pulver av tørkede rødklø­verblader
• 2. Kraftfôr med proteinkonsentrat fra pres­saft av rødkløver
• 3. Rødkløver ensilert med knust bygg

I forsøk 2 hadde vi to grupper med 7 høner. Hønene fikk en av forsøkskraftfôr-typene i seks dager etterfulgt av to dager der de igjen kunne velge mellom kontrollfôr og forsøkskraftfôr. I begge forsøkene veide vi hønene, veide fôret, telte og veide egg, skannet plommefarge og i forsøk 1 foretok vi atferdsobservasjoner.

Resultater fra forsøk 1 og 2

Resultatene fra forsøk 1 viste at rødkløverensilasjen var populær blant hønene. For kraftfôrtypene spiste hønene betydelig mindre av forsøksfôrtypene sam­menlignet med kontrollfôret, noe som tydet på at de likte kontrollfôret best. At kraftfôrtypene med kløver hadde enn annen lukt og farge enn kontrollfôret kan ha påvirket hønenes preferanse, samt det at hønene var vant med å spise kontrollfôret Verp 2 S fra før forsøket.

Atferdsobservasjonene viste blant annet flere registre­ringer på at hønene rørte kontrollfôret sammenlignet med kraftfôrtypene med kløver den første halvtimen etter fôring. Men når hønene fikk ensilasje var det omtrent like mange som rørte ensilasjen som de som rørte kontrollfôret i halvtimen etter fôring. Vi så også en stor forskjell på antall registreringer hvor hønene spiste fôrsøksfôr den første timen etter fôring for ensilasjen sammenlignet med forsøkskraftfôr-typene, med mange flere registreringer for ensilasjen (se figur 1). For forsøkskraftfôr-typene var det omtrent likt antall registreringer.

I forsøk 2 hadde hønene høyere fôropptak sammenlig­net med i forsøk 1, også de dagene hønene kun hadde tilgang til forsøkskraftfôr. Dette viste at hønene spiste mye av forsøkskraftfôr-typene når de ikke hadde til­gang til kontrollfôr. Når de igjen kunne velge kontrollfôr spiste de mer av dette sammenlignet med forsøkskraft­fôr, og andel forsøkskraftfôr av totalt fôropptak var omtrent likt som i forsøk 1. Vi fant bare små forskjeller i plommefarge selv om forsøksfôret ikke var tilsatt farge­stoffer mens Verp 2 S var tilsatt naturlige fargestoffer.

Artikkelen ble først publisert i Fjørfe nr. 5, 2020

Finansiering

Prosjektet ble finansiert av Forskningsmidlene for jord­bruk og matindustri. 

Johanssen, J. R. E., Sørheim, K. & Adler, S. 2020. Kunnskapsbehov for en fjørfeproduksjon med mer lokalprodusert fôr og med dyrevennlige uteområder. NORSØK Rapport nr. 6, 2020

Les mer

Göransson, L. m.fl. 2023. Easier said than done! Organic farmers consider free-ranging important for laying hen welfare but outdoor areas need more shelter – important gaps between research and practice.British Poultry Science, 64:5, s. 544-551

Göransson, L. 2023. How are they really doing? Animal welfare on organic laying hen farms in terms of health and behaviour. British Poultry Science. 64:5, s. 552-564

Tahamtani, F.M. m.fl. 2021. Feeding live Black Soldier Fly larvae (Hermetia illucens) to laying hens: effects on feed consumption, hen health, hen behavior, and egg quality. Poultry Science, vol 100, nr 10, 101400

Wall, H. m.fl.2022. Proteinförsörjning av ekologiska fjäderfän. Jordbruksinformation 12 - 2022. Jordbruksverket