Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

God agronomi og godt husdyrstell gir lavere utslipp av drivhusgasser

Det er mange kilder til utslipp av drivhusgasser fra melkeproduksjonsgårder. Godt husdyrstell og god agronomi vil generelt gi lavere utslipp av metan, lystgass og karbondioksid.

Drivhusgasser Illustrasjon Sissel
Kilder til utslipp av drivhusgasser ved melkeproduksjon. Drivhusgasser som slippes ut andre steder enn på gården ved produksjon og transport av varer til gårdsdrifta må tas med.

Drivhusgasser er en del av det naturlige kretsløpet av karbon og nitrogen. Denne syklusen omfatter jord, planter, dyr og atmosfære. Det er derfor umulig å produsere mat uten samtidig å slippe ut klimagasser. Måten å drive landbruk på er med på å bestemme hvor mye klimagasser som slippes ut per produsert enhet av produkter. Det er særlig drivhusgassene metan (CH4) og lystgass (N2O) som slippes ut fra landbruket, men også noe karbondioksid (CO2).

Mange kilder til utslipp av klimagasser

I prosjektet «Muligheter for miljø- og klimavennlig melkeproduksjon – Klimaprosjektet» ble seks gårder studert i årene 2015-2016. Gårdene ligger i Hordaland, Møre og Romsdal og i Trøndelag. Tre av gårdene drives konvensjonelt, tre drives økologisk. Utslipp av klimagasser fra gårdene ble beregnet ved hjelp av ulike modeller. Det er mange kilder til klimagassutslipp i melkeproduksjon. I prosjektet ble utslippene delt inn i bidrag fra selve storfebesetningen, fra dyrking av fôr på gården og utslipp utenom gården for å produsere driftsmidler som fôr og gjødsel.

Figur Drivhusgass 1
Estimerte utslipp av drivhusgasser fra de seks gårdene i prosjektet beregnet som kg CO2-ekvivalenter per 1 000 MJ spiselig energi i melk og kjøtt. Tallene i gult er kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk levert fra gården. A) Bidrag fra storfebesetningen, B) Bidrag fra dyrking av fôr på egen gård og C) Utslipp utenom gården fra produksjon av innkjøpt fôr, gjødsel m.m. «Handelsgjødsel» er kunstgjødsel på gård 1, 4, 5, og importert grisegjødsel på gård 2 og 5. Utslipp ved produksjon av bygninger og maskiner, utslipp fra jord eller myr og karbonlagring er ikke tatt med.

Stor usikkerhet

Utslippene av drivhusgasser i landbruket påvirkes av svært mye, både naturgitte og menneskeskapte faktorer. Det er umulig å måle disse utslippene på alle gårder, i ulike år. Derfor brukes det estimater på hvor mye som slipper ut, basert på ulike gårdsdata, beregningsfaktorer og utslippsfaktorer. Det er nødvendigvis usikkerhet knyttet til disse dataene og de ulike faktorene, noe som gjør at det er en betydelig usikkerhet om hvor mye drivhusgasser som faktisk slippes ut.  

Karbonlagring

Grastorv, både i eng og beite, bidrar til lagring av karbon i jorda. Dette reduserer innholdet av CO2 i atmosfæren. Over tid innstiller det seg en likevekt, ved at det frigjøres omtrent like mye karbon som det tas opp. Dette avhenger av driftsmåte og årsvariasjoner i temperatur og fuktighet. På grunn av denne likevekten er det ikke vanlig å ta med karbonlagring når gårder med mye engdyrking undersøkes for drivhusgassutslipp.  

Moderate utslipp på gårdene i prosjektet

Sammenlignet med mange andre gårder er de estimerte utslippene moderate og til dels små på de seks gårdene i prosjektet. Utslippene av drivhusgasser på gårdene i dette prosjektet var lavere enn utslippene som ble estimert på de 20 gårdene i Møre og Romsdal som var med i Miljømelkprosjektet. I det prosjektet var det få gårder som slapp ut mindre enn 1 kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk (Schueler m.fl. 2018). Som figuren viser, ble utslippene fra de seks gårdene beregnet til å være fra 0,81 til 1,0 kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk.

Årsaken til lave estimerte utslipp fra disse gårdene er god ytelse og god utnytting av gårdens ressurser med bakgrunn i god agronomi og godt husdyrstell. God jordstruktur, friske dyr og balansert fôring fører til lavere utslipp av drivhusgasser. I tillegg vil de samme tiltakene som reduserer energibruken, også redusere utslippene av drivhusgasser.

Utslipp knytta til husdyra

Om lag halvparten av de estimerte utslippene fra de seks gårdene i prosjektet er knyttet til selve dyra, vesentlig på grunn av metan fra drøvtyggerfordøyelsen. Høy grovfôrandel gir høyere utslipp av metan fra fordøyelsen. Lang levetid og høy ytelse gir lavere utslipp av metan per liter melk. Kombinasjonen melk og kjøtt fra samme dyr, som er tilfelle der kalver fra mjølkeproduksjon brukes til kjøttproduksjon, gir mye lavere utslipp av drivhusgasser per kg kjøtt enn ren kjøttproduksjon (Briseid m.fl. 2008).

Utslipp knytta til fôrdyrking

Estimerte utslipp av lystgass fra gjødsling med husdyrgjødsel eller kunstgjødsel utgjør de største bidragene fra dyrking av fôr på gården. Disse estimatene er svært usikre da lystgassproduksjonen varierer mye, avhengig av jord- og værforhold. Svakere nitrogengjødsling vil dessuten gi lavere utslipp per enhet tilført gjødsel (van Groeningen m.fl. 2010). Dette tar ikke modellen høyde for, noe som gjør at de som driver økologisk eller gjødsler svakt med kunstgjødsel ikke får kreditt for dette i modellen.

Utslipp knytta til innkjøpte driftsmidler

Av innkjøpte driftsmidler er det særlig kraftfôr og kunstgjødsel som bidra til utslipp av drivhusgasser. Produksjon og behandling av innkjøpt kraftfôr gir utslipp av ulike drivhusgasser. Produksjon av kunstgjødsel, særlig nitrogen, gir utslipp av lystgass og CO2. I tillegg gir også transport av driftsmidlene til gården utslipp.

Noen tiltak som reduserer utslipp av drivhusgasser på gårdsnivå

  • God utnytting av tilført nitrogengjødsel/bruk av belgvekster
  • Presisjonsgjødsling ved spredning av gjødsel
  • Tidlig høstet grovfôr av god kvalitet
  • Mer beiting på bekostning av innkjøpt kraftfôr
  • Unngå at husdyrgjødsel blir værende i gjødselrenner i varme rom i fjøset
  • Minst mulig husdyrgjødsel lagret om sommeren, når det er varmt
  • Tilfør ny bløtgjødsel i bunn av gjødselkum og ikke på toppen
  • Der kunstgjødsel har blitt spredd, vent 14 dager med spredning av husdyrgjødsel eller silosaft
  • Tak over husdyrgjødsellager
  • Unngå stor dyretetthet på beite
  • Unngå sur jord (pH under 6)
  • Unngå for sterk kalking
  • Omgraving av dårlig drenert dyrket myr der det er egnet mineraljord under
  • Forny helst eng om våren. Fornying om sommeren lite gunstig pga. frigjøring av næring utover høsten. Unngå brakking, særlig brakking etter eng
  • Overgang fra vanlig plast til fossilfri landbruksplast

Artikkelen er skrevet med bakgrunn i rapporten «Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon. Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk».

Referanser

Briseid, T., A. Grønlund, O.M. Harstad, T. Garmo, H. Volden & J. Morken 2008. Klimagasser fra landbruket. Bioforsk Rapport nr. 9, 2008

Schueler, M., S. Hansen & H.M. Paulsen 2018. Discrimination of milk carbon footprints from different dairy farms when using IPCC Tier 1 methodology for calculation of GHG emissions from managed soils. Journal of Cleaner Production, 177, s. 899-907.

Van Groenigen, J.W., G.L. Velthof, O. Oenema, K.J. van Groenigen & C. van Kessel 2010. Towards an agronomic assessment of N2O emissions: A case study for arable crops. European Journal of Soil Science, 61 (6), s. 903-913.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no