Mye av energien som ble brukt på de seks gårdene gikk blant annet til diesel. Foto: Anita LandMye av energien som ble brukt på de seks gårdene gikk blant annet til diesel. Foto: Anita Land

Mange måter å spare energi på

Energisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.

Stor variasjon i energibruken

I prosjektet «Muligheter for miljø- og klimavennlig melkeproduksjon – Klimaprosjektet» ble seks gårder studert i årene 2015-2016. Gårdene ligger i Hordaland, Møre og Romsdal og i Trøndelag. Tre av gårdene drives konvensjonelt, tre drives økologisk. Det ble registrert store forskjeller i energibruken på gårdene. Noe av energibruken blir påvirket av naturgitte forhold, f.eks. arrondering og temperatur, men gårdbrukerne kan også påvirke energibruken gjennom bevisste valg.

Økt fokus på redusert energibruk

Elektrisk energi i Norge har hittil vært billig og hovedsakelig fornybar. Med fokus på klimaspørsmål og ønske om redusert bruk av fossil energi, er redusert energibruk et viktig miljøbidrag fra landbruket.

Energibruk er en nødvendig del av gardsdrifta

Det meste av energien som ble brukt på de seks gårdene gikk til elektrisitet, diesel, kraftfôr, gjødsel og siloplast. Energi brukt til å produsere bygningene og landbruksmaskinene på gårdene er ikke med i beregningene som ble gjort. Det er kanskje noe av forklaringen på at energibruken på gårdene i dette prosjektet var lavere enn forbruket som ble målt på de 20 gårdene i Møre og Romsdal som var med i Miljømelkprosjektet. I det prosjektet var også energi brukt til bygging av fjøs med i beregningene. Resultatene fra Miljømelkprosjektet viste at energiforbruket (i MegaJoule) per produsert energienhet i produkter (kjøtt og melk) var i snitt 2,6 MJ for de 10 konvensjonelle brukene og 2,1 MJ for de 10 økologiske gårdene (Koesling m. fl. 2017).

Figur Energi 1
Mengde forbrukt energi i MJ per MJ spiselig energi i melk og kjøtt på de seks gårdene i prosjektet. Energien som er brukt til å produsere varen eller tjenesten er tatt med, unntatt for diesel. Det går også med mye energi til å produsere bygninger og maskiner, men dette er ikke med i beregningene her.

God utnytting av ressursene

Felles for alle de seks gårdene var god agronomi og godt husdyrstell. Dette bidrar til en generell reduksjon i energibruken fordi ressursene som tilføres gården dermed utnyttes bedre. Det samme gjelder utnyttelsen av husdyrbygningene. Hvis ikke fjøskapasiteten utnyttes fullt ut, f.eks. på grunn av mangel på grovfôr, må strømmen som brukes til gjødsel, melking og lys fordeles på færre dyr.

Sparer strøm i fjøset

Den av de seks gårdene som brukte minst strøm utnytter kapasiteten i fjøset fullt ut. Bygningen er et isolert løsdriftsfjøs. Plater i taket slipper gjennom dagslys, noe som gjør at de ikke trenger elektrisk lys flere måneder i året. Konsentrert kalving gjør at melkeanlegget bare er i bruk ni måneder i året, noe som sparer strøm til melking, kjøling og vask. De har ikke melkerobot, til tross for at de har mer enn 50 årskyr. Fall fra fjøs til gjødselkum betyr mindre strøm til pumping av gjødsel.

Kraftfôr og kunstgjødsel

Innkjøpt kraftfôr er den andre store energiposten. Mye energi går med til å dyrke og videreforedle ingrediensene i dette fôret, både i Norge og andre land. Mye av kraftfôret blir transportert en lang vei før det kommer fram til gården. Andel kraftfôr betyr derfor mye for total energibruk på den enkelte gård.

Det forbrukes mye naturgass og annen ikke-fornybar energi til framstilling av kunstgjødsel. I tillegg skal slik gjødsel transporteres fra til gården. Effektiv bruk av tilført gjødsel er dermed også viktig for å spare energi. Fordi det ikke brukes kunstgjødsel i økologisk drift vil dette redusere energibruken på de økologiske gårdene i forhold til tilsvarende konvensjonell drift.

Diesel og plast

Forbruket av diesel påvirkes av arrondering og husdyrgjødselhåndtering. Ligger skiftene nær fjøset reduseres behovet for transport av gjødsel og avling. Samarbeid med naboer kan også redusere transportbehovet, ved at en fordeler bruk av felles arealer etter avstand fra de ulike fjøsene. Transport av gjødsla med slepeslange i stedet for tankvogn vil redusere dieselforbruket. Til gjengjeld vil forbruket av strøm til utpumping av gjødsla øke. Plassering av fjøset høyere enn jordene vil minske pumpebehovet.

Framstilling av rundballeplast krever bruk av ikke-fornybar energi. Tre av gårdene i prosjektet bruker gamle siloer til vinterfôr, og behovet for rundballer blir tilsvarende mindre. Rundballer som ikke brukes fordi de er ødelagt eller tapt på andre måter gir tap av energi, både på grunn av plasten og energien som er brukt til dyrking og høsting av fôret i rundballen.

Beiting

Dyra på alle de seks gårdene i prosjektet er mye ute på beite. Dette sparer energi som ellers ville vært brukt til høsting, transport og lagring av fôr. Går dyra på utmarksbeite spares det også energi til dyrking av fôret.

Noen tips til redusert energibruk

  • Vedlikeholde maskiner og bygninger godt for å forlenge levetida
  • Ikke større maskinpark enn nødvendig
  • Bruk av tre i fjøs i stedet for stål og betong - ombruk av gamle materialer ved nybygg
  • Takplater som slipper lys gjennom
  • Konsentrert kalving
  • Gjødselkum plassert lavere i terrenget enn fjøset
  • Samarbeid med naboer om bruk av husdyrgjødsel for å spare kjøring.
  • Kløver i enga til erstatning for kunstgjødselnitrogen
  • Mer beiting på bekostning av innkjøpt kraftfôr

Artikkelen er skrevet med bakgrunn i rapporten «Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon. Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk».

Referanser

Koesling, M., S. Hansen & M. Schüler 2017.Variations of energy intensities and potential for improvements in energy utilization on conventional and organic Norwegian dairy farms.Journal of Cleaner Production 164 (2017)301-314

Sæter, L. J. & I. Kvande 2020. Er elektrisk traktor fremtiden? NORSØK Faginfo nr. 3, 2020

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no