Økologisk drift øker det biologiske mangfoldet

I den svenske studien undersøkte forskerne forekomsten av 150 plantearter på 88 korn- og engfelt i Skåne. Disse feltene ble drevet enten konvensjonelt eller økologisk. Antall år etter omlegging fra konvensjonell til økologisk drift på økoarealene varierte fra ett til 35 år. Etter 30 år med økologisk drift inneholdt de økologiske kornåkrene mer enn dobbelt så mange plantearter som nylig omlagte felt. Tendensen var den samme på engarealene, men forskjellen var ikke like stor der. Forskerne fant at plantenes avhengighet av insektpollinering, følsomheten for ugrasmidler og evne til spredning var viktig for antallet plantearter. De anser økologisk landbruk som en metode til å redusere de negative effektene av landbruk på det biologiske mangfoldet. 

Ut fra resultatene i undersøkelsen påpeker forskerne viktigheten av å måle effektene av økologisk drift over et langt tidsrom, for at fordelene av slik drift på det biologiske mangfoldet skal komme tydelig fram.

Resultatene er i tråd med en undersøkelse som omfattet mer enn 200 åkrer med økologisk vårkorn i Danmark, Finland, Sverige, Tyskland og Latvia, der nærmere 200 ulike ugrasarter ble registrert. Også her økte mangfoldet av ugrasarter jo lenger feltene hadde blitt drevet økologisk, men uten at den totale mengden ugras økte.

NORSØK-rapporten «Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» omhandler bla. på hvilke områder økologisk landbruk har vært en spydspiss i utviklingen av et mer økologisk bærekraftig landbruk. Biologisk mangfold er et godt eksempel på hvordan tanken om å drive mest mulig i tråd med naturens egne prinsipper, gir positive utslag for økologisk drift. Undersøkelser viser at mangfoldet øker ikke bare for planter, men også for jordorganismer, insekter, edderkopper og fugler.

Fugler gir et godt bilde på naturens «helsetilstand». Mange arter er knyttet til jordbrukslandskapet, Ensidig drift, tidlig høsting av gras, fjerning av grøfter, dammer og åkerholmer ødelegger leveområdene for fuglene. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler virker negativt, direkte ved at fugler forgiftes og indirekte ved at tilgangen på mat i form av ugrasfrø, edderkopper og insekter, reduseres.

Jordbruksdrift som gir mulighet for et stort biologisk mangfold kan beskrives slik:

• Variert vekstskifte, med en stor andel av flerårige vekster og ulike arter sammen
• Jevnlig tilførsel av organisk materiale til jorda, moderat tilførsel av nitrogen
• Ingen bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler
• Lite jordarbeiding
• Stor andel kantsoner i forhold til dyrka areal
• Permanente beiter, uten tilførsel av nitrogengjødsel

I rapporten nevnes flere metaanalyser hvor biologisk mangfold ved konvensjonell og økologisk drift ble sammenlignet. Jevnt over viser det seg at økologisk landbruk gir størst biologisk mangfold. Forskerne bak disse studiene mener at årsaken til dette er at slik drift omfatter flere av disse punktene.  

Carrié, R. m.fl. 2024. Sensitivity to agricultural inputs and dispersal limitation determine the response of arable plants to time since transition to organic farming. Journal of Applied Ecology, https://doi.org/10.1111/1365-2664.14650

Hofmeijer, M.A.J. m.fl. 2021. Crop diversification affects weed communities and densities in organic spring cereal fields in northern Europe. Agriculture, Ecosystems & Environment, Vol. 308, Mars 2021, 107251

Hansen, S. m.fl. 2023. Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk. NORSØK Rapport nr. 8, 2024

Les mer

Daouti, E. m.fl. 2024. Functional redundancy of weed seed predation is reduced by intensified agriculture. Ecology Letters (27) 4, https://doi.org/10.1111/ele.14411