Nettside for
økologisk landbruk
Fugler trives godt med bolig i matfatet. Vi kan legge tilrette for nyttedyr med insektshotell og fuglekasser. Foto: Grete Lene SerikstadFugler trives godt med bolig i matfatet. Vi kan legge tilrette for nyttedyr med insektshotell og fuglekasser. Foto: Grete Lene Serikstad

Biodiversitet som støtte i økologisk frukt- og bærdyrking

Nyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For å kunne gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at nyttedyra kan trives. Forskning og utprøving viser at stor biodiversitet er gunstig som en del av plantevernstrategien i flerårige kulturer.

Naturen som forbilde

I naturlige økosystemer er mangfold viktig. Det gir større total produksjon, bedre stabilitet og større motstandsevne mot ytre påvirkninger. I landbrukssystemer ønsker vi derimot lite mangfold: vi dyrker gjerne bare én kulturplante, og vi ønsker minst mulig ugras og andre skadegjørere. Dette gjør systemet sårbart for angrep av f.eks. bladlus som angriper akkurat den kulturplanta vi dyrker. Skal vi lykkes i å bruke biologisk mangfold i plantevernet må vi etterligne naturens måte å gjøre det på.

Driftsmåten har betydning

Skal en ha nytte av biologisk mangfold i plantevernet, må en ta hensyn til dette både ved planlegging og drift. På mindre arealer vil kantarealer og vegetasjonen rundt kunne ha stor betydning. Jo større det dyrka arealet er, jo mer må en legge til rette for biodiversitet inne i feltet. Ingen av teknikkene virker 100 %, og bruk av biologisk mangfold må nyttes sammen med andre tiltak for å oppnå tilfredsstillende effekt. 

Bestanden av nyttedyr trenger tid på å etablere seg. I praksis betyr det at effekten av tiltakene vil øke over år og at det er i flerårige kulturer tiltakene vil ha best virkning. Flere studier viser at det biologiske mangfoldet gjerne er større på økologiske bruk, sammenlignet med konvensjonelle bruk. Forskning har også vist at konvensjonell drift kom dårligst ut ved en temperaturøkning på to grader, ved at antall skadedyr økte og antall nyttedyr ble redusert ved slik drift, sammenlignet med økologisk drift. Konklusjonen fra dette arbeidet er derfor at biologisk kontroll kan gi bedre resultater i økologisk drift i en verden med global oppvarming.  

 

Foto: Grete Lene Serikstad
Foto: Grete Lene Serikstad

Nyttedyra trenger bolig og mat

For at nyttedyra skal trives trenger de bolig, skjulesteder ellers og tilgang på mat. Tiltakene må gi mat og ly slik at nyttedyra er på plass når antall skadegjørere øker. Fugler og flaggermus er kjente nyttedyr som det bør legges til rette for i form av kasser til bolig tilpasset ønsket art. Vi kan også hjelpe mindre nyttedyr med bolig og skjul.

Saksedyr er aktive om natten, da spiser de bladlus, midd og andre skadedyr. Du kan hjelpe dem ved å henge opp blomsterpotter, mørke plastposer el. likn., og fylle dem med tøy, halm eller papp, slik at de kan finne ly på dagen. De kan ikke fly, så gjemmestedet må være nær en grein på frukttreet. Ulike former for insekthotell kan gi beskyttelse for mange forskjellige insekter. Du kan kjøpe eller bygge slike sjøl, i forskjellige størrelser. Steingjerder og andre gjemmesteder kan ha samme funksjon. Overvintringskasser for gulløye gir bedre overvintring for de voksne individene. Kassene bygges av tre, fylles med halm og plasseres ut i slutten av august. Om vinteren kan kassene tas inn og lagres kjølig.

Dyrking av allsidige blomsterblandinger i striper gir også mat og ly til mange nyttedyr.

Gulløye har gule øyne. De har vinger, som minner om et fint nett og hører til ordenen nett-vinger, fordi de har hinneaktige vinger. Foto: Erling Fløystad
Gulløye har gule øyne. De har vinger, som minner om et fint nett og hører til ordenen nett-vinger, fordi de har hinneaktige vinger. Foto: Erling Fløystad

Økt biodiversitet gir flere nyttedyr

Å dyrke blomsterstriper tiltrekker naturlige fiender til flere av de viktigeste skadegjørerne. Dette gjelder ikke minst insekter som spiser bladlus, som gulløye og blomsterfluer. Mange nyttedyr har ulik kost som larve og som voksen, larvene spiser andre insekter og midd, som voksne lever de bla. av nektar og pollen. Tilgang på blomsterplanter vil derfor fremme bestanden av nyttedyr gjennom hele sesongen ved at de voksne individene får tilgang på mat og skjul. Blomsterstriper kan også øke antallet av saksedyr og rovbiller, fordi det gir dem flere skjulesteder. Disse spiser egg og larver av viklere. Snylteveps parasitterer viklere, men kan også ha nytte av maten blomsterstripene kan gi dem.

Allsidige blomsterfrøblandinger

I Sør-Sverige dyrkes blomsterstriper i flere økologiske eplehager. Ulike frøblandinger har blitt prøvd ut. Blandingene består av blomsterplanter med ulik blomstringstid og ulik blomsterform, hvor insekter med både kort og langt munnparti kan finne føde. F.eks. er planter i kurvplante- og skjermplantefamiliene attraktive for nytteinsekter med korte munndeler.

Grasarter som engrapp og rødsvingel brukes også i frøblandingene. De er mindre gode som vertsplanter, men gjør blandingene billigere og gir en plantebestand med minst mulig legde. Kjente arter, som tiriltunge, sneglebelg, honningurt og rødkløver, men også mer sjeldne arter som vill gulrot og sikori fins i blandingene. Både ett- og flerårige arter er med i forsøkene. I forsøkene har bokhvete, honningurt og lodnevikke vist seg å ha god konkurranseevne. Arter som defineres som ugras, kan også være en ressurs for nyttedyr, f.eks. ryllik og balderbrå. Arter som kan opptre som plagsomt ugras i andre kulturer seinere, som flerårig raigras og hvitkløver, må ikke brukes. Det aller viktigste er å bruke arter som trives i klimaet og jordsmonnet på stedet. Den naturlige floraen vil i mange tilfeller sikkert fungere vel så godt som arter i innkjøpte frøblandinger, i tillegg til at en unngår utgifter til dyre frøblandinger.

Foto: Anita Land
Foto: Anita Land

Etablering og stell av blomsterstriper

Det enkleste er kanskje å anlegge blomsterstripene i kanten av dyrkingsfeltet, på vendeteiger eller i tilknytning til kjøreveier. Bredden på stripene må tilpasses hjulavstanden på utstyret som brukes, slik at en kan etablere faste kjørespor som skader blomsterplantene minst mulig. Blomsterstripene bør etableres samtidig med etablering av feltet. Såmengden må tilpasses jordart og såteknikk, blir det for tett bestand utvikles ikke artene optimalt. Radsåing og/eller såing i flere omganger gjør det lettere å så arter med ulik frøstørrelse på samme areal. Det gir også plantene bedre plass, bedre utvikling og dermed forlenget blomstring. Ikke alle arter trengs å sås alle steder, det kan lette etableringen.

Dyrkere påpeker at god skjøtsel er like viktig som en god etablering. Blomsterstripene må slås, kanskje to ganger i sesongen, for å dempe veksten og stimulere til lenger blomstring. Stikkord her er å sørge for at det alltid er noen planter som blomstrer, ved ikke å slå alle stripene samtidig og heller ikke slå for lavt, minimum 7 cm høyde. Dette kan også oppnås ved å så ulike arter i hver annen rad. For å unngå ugras er det viktig at de innsådde artene tåler flere gangers slått i sesongen. Gjødseleffekten av plantemassen må unngås i selve blomsterstripene – det fremmer grasveksten.

Stripe med Honningurt i en frukthage. Foto: Grete Lene Serikstad
Stripe med Honningurt i en frukthage. Foto: Grete Lene Serikstad

Viktig kantvegetasjon

Vegetasjonen rundt og evt. randsoner er også viktig for biodiversiteten inne i dyrkingsfeltet. For eksempel kan trær og busker gi pollen og nektar til nytteinsektene tidlig på våren, når blomstringen ikke har kommet i gang hos andre. Eksempler på dette er selje og svarthyll. Kantvegetasjonen kan også gi beskyttelse og muligheter for overvintring. Busker og trær med bær kan også gi verdifull næring til fugler som er nyttedyr ellers. I randsonene er det aktuelt å bruke busker og stauder som blomstrer tidlig. Unngå arter som kan være verter for insekter som gjør skade.

Forskning og utprøving

I prosjektet EcoOrchard utvikler forskere, rådgivere og epledyrkere i ni land, bla. Sverige og Danmark, bruken av blomsterplanter i økologisk epledyrking for å tiltrekke naturlige fiender, også kalt «funksjonell biodiversitet» (FAB). Blant annet måler de hvor mye metoden kan redusere skadeangrep og bruk av sprøytemidler. Utprøvinger har vært utført hos profesjonelle epledyrkere. Det er etablert et elektronisk kontaktforum, EBIO-Network, hvor forskere, rådgivere og dyrkere kan utveksle kunnskap. Det er også utviklet en håndbok med enkle beskrivelser av metoder for å registrere hvilke arter av nyttedyr som fins i frukthagen.

Virker det?

Foreløpige resultater fra forsøkene i EcoOrchard viser at bruk av blomsterstriper øker mengden av nyttedyr. Mengde nyttedyr har helt klart betydning for mengde skadegjørere og hvilken skade de gjør. Flere forsøk viser reduserte angrep av bladlus der blomsterstriper har økt bestanden av gulløye og blomsterfluer.

I det danske prosjektet ProtecFruit er formålet å øke produksjonen av økologiske epler og pærer. Ved etablering av blomsterstriper ble det registrert flere nyttedyr i eplehagene med blomsterstriper sammenlignet med eplehager uten blomsterstriper. Edderkopper, saksedyr og bladteger var de viktigste naturlige fiendene. Angrepet av rød eplebladlus var mindre der det var blomsterstriper. Forskerne anbefaler bruk av stedegne plantearter i stripene, med lang blomstring.

 

Ikke alt fungerer

Maur og bladlus samarbeider ved at mauren «melker» bladlusa for et sukkersekret, honningdugg. Til gjengjeld holder mauren andre fiender av bladlusa unna. Dette gjør det vanskelig å satse på nyttedyr i kampen mot bladlus. I danske forsøk ble skogsmaur prøvd ut for å bekjempe frostmålerlarver og skurv, tidlig i sesongen, mens andre nytteinsekter fortsatt er i vinterdvale. For å unngå at mauren beskyttet bladlusa, ble de fôret med sukkerløsning. Men resultatet ble flere bladlus der det var satt ut skogsmaur! Erfaringene fra norske og svenske eplehager tilsier at det er nødvendig å fjerne maurtuer fra frukt- og bærdyrkinger, ellers er det umulig å kontrollere bladlusangrepene, fordi de skremmer bort andre nyttedyr.

Oppstår det problemer med jordrotter må stripene slåes uavhengig av blomstringstidspunkt, fordi jordrottene trives i høy vegetasjon.

Husk at sprøytemidler som er tillatt i økologisk dyrking også kan drepe nyttedyr. Ved bruk av slike midler bør en la være å sprøyte deler av arealet, slik at nyttedyrene kan overleve noen steder og seinere spre seg til resten av arealet.

Veien videre

Bruk av biodiversitet i plantevernet vil bli stadig mer aktuelt, både i integrert og økologisk dyrking. Metoden griper inn i komplekse samspill mellom ulike nivåer i næringskjeden. Forskningen som er gjort hittil gir ikke godt nok grunnlag til å gi detaljerte råd for norske forhold. Det trengs mer av både grunnleggende kunnskap og mer praktiske utprøvinger i ulike deler av landet for å kunne gi mest mulig konkrete råd til dyrkerne. Kunnskap om og tilpasning til lokale forhold er nødvendig for å oppnå en effekt som er god nok til å forsvare kostnader og arbeidstid brukt på å øke biodiversiteten i fruktdyrkinga.

For å kunne ta slike metoder i bruk må dyrkerne vite hvilke skadegjørere som kan redusere avlinga og hvordan de lever. I tillegg er det nødvendig å kjenne aktuelle nyttedyr, deres biologi og hvordan de kan hjelpes med mat og beskyttelse. De trenger også metoder for å kunne observere effekten av tiltakene og for å vurdere resultatet. Kunnskap fins i det norske, nettbaserte Plantevernleksikonet og på nettsida til det svenske Jordbruksverket. De har også en gratis app med bilder og beskrivelse av nyttedyr.

Vekstsesongen 2018 vil Foregangsfylke Økologisk Frukt og Bær, NIBIO og NLR gjennomføre et forprosjekt med utprøvinger av blomsterstriper hos fruktprodusenter, med mål om å starte et større prosjekt i 2019.

Litteratur

Dock-Gustavsson, A.-M. 2016. Gynna nyttodjuren. Jordbruksverket, 4.opplag

Hatt, S., R. Uyttenbroeck, T. Lopes, P. Mouchon, J.L. Chen, J. Piqueray, A. Monty & F. Francis 2017. Do flower mixtures with high functional diversity enhance aphid predators in wildflower strips? European Journal of Entomology 114, s. 66-76

Jonsson, M., R. Kaartinen & C. S. Straub 2017. Relationships between natural enemy diversity and biological control. Current Opinion in Insect Science 20, s. 1-6

Lichtenberg, E.M. m.fl. 2016. A global synthesis of the effects of diversified farming systems on arthropod diversity within fields and across agricultural landscapes. Global Change Biology. 2017; 1-12

Nilsson, U., M. Porcel, W. Swiergiel & M. Wivstad 2017. Förstärkt växtskydd med blommande växter – i grönsaks- och fruktodling. EPOK, Sveriges Lantbruksuniversitet 

Røen, D., L.O. Brandsæter, S. M. Birkenes, G. Jaastad, A. Nes, N. Trandem & A. Stensvand 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4: Frukt og bær.  Bioforsk Fokus Vol. 3, nr 7. 

Sigsgaard, L. m. fl. 2017. EcoOrchard – collecting existing knowledge and generatingnew knowledge on functional biodiversity of organic orchards. Landscape management for functional biodiversity. IOBC-WPRS Bulletin Vol. 122, 2017, s. 147-150

Simon, S., J.-C. Bouvier, J.-F. Debras & B. Sauphanor 2010. Biodiversity and pest management in orchard systems. A review. Agron. Sustain Dev. 30, s. 139-152

Tschumi, M., M. Albrecht, C. Bärtschi, J. Collatz, M. H. Entling & K. Jacot 2016. Perennial, species-rich wildflower strips enhance pest control and crop yield. Agriculture, Ecosystems & Environment 220, s. 97-103

Les mer

Albrecht, M. m.fl. 2020. The effectiveness of flower strips and hedgerows on pest control, pollination services and crop yield: a quantitative synthesis. Ecology Letters 2020

 

Blomsterstriper I Gulrot
Blomsterstriper kan også brukes i ettårige vekster - her i en økologisk gulrotåker i Sør-Sverige. Foto: Grete Lene Serikstad

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no