Nettside for
økologisk landbruk
Det er estimert at i tempererte soner som vi har i Norge, blir rundt 78 % av blomstrende planter bestøvet av dyr. Og i de fleste tilfeller blir jobben gjort av insekter, forteller forsker i NIBIO Eveliina Kallioniemi. Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIODet er estimert at i tempererte soner som vi har i Norge, blir rundt 78 % av blomstrende planter bestøvet av dyr. Og i de fleste tilfeller blir jobben gjort av insekter, forteller forsker i NIBIO Eveliina Kallioniemi. Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO

Humlene trenger blomstrende åkerkanter

Endringer i landbruket til mer intensiv drift med ensrettet planteproduksjon er en viktig årsak til at det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Mange blomstrende planter og trær er avhengige av insekter for å formere seg. Forskerne har sett nærmere på hvordan landbruket kan hjelpe insektene.

Forskere med øyne for naturens små vaktmestere, har sett på hvordan vi kan snu den farlige utviklingen hvor stadig flere av pollinatorene dør. Foto: Foto: Sondre Dahle, NINA
Forskere med øyne for naturens små vaktmestere, har sett på hvordan vi kan snu den farlige utviklingen hvor stadig flere av pollinatorene dør. Foto: Foto: Sondre Dahle, NINA

– Vi har 35 ulike humlearter i Norge, og rundt 250 totalt i verden, sier forsker Eveliina Kallioniemi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Det finnes flere pollinatorer enn humler og bier, men i Norge er humlene veldig viktige. (se www.beetlebee.me)

Humler og bier er særlig viktige for formering av blomsterenger og frukthager, og de har stor betydning for global matsikkerhet. Når flere insektbestander nå er i nedgang, er det derfor grunn til bekymring. Det vil raskt få store konsekvenser dersom insektene forsvinner fra landskapet vårt.

Så hvordan kan vi hjelpe til med å legge forholdene til rette for våre flyvende landskapspleiere?

Kantområder utgjør en viktig ressurs

Generelt sett; der det er lite blomster er det lite humler. Derfor er det ofte lite humler å finne i skog og blomsterfattige områder som graseng og kornåkre. Humlene trives bedre i kantsonene mot store landskapstyper som dyrka mark, beiter og skog. Disse kantsonene utgjør viktige ressurser for humlene, enten som næring eller bolig. Men dette avhenger av at kantsonene skjøttes riktig.

Sammen med forskere fra NINA, har Kallioniemi studert hvordan landskap og naturtyper påvirker humlene i Norge, både antall enkelthumler og antall ulike humlearter.

 – Vi registrerte variert effekt på antallet humler i kantsonen til dyrkamark. Her skulle det normalt vært gode forhold for humlene, men sprøytemidler, grunnforhold og hvilke planter som dyrkes, påvirker humlene forskjellig, forteller hun.

Det er mulig å gjøre forholdene i kantsonene mer stabile for humlene. På hjemmesiden Blomstermeny.no, kan man finne lister over ulike humlevennlige blomster, som blåklokke, smørbukk og marianøkleblom. Å så i kantsonene med slike frøblandinger kan være en god start, mener Kallioniemi.

– Jeg kunne også tenke meg at vi så litt større på humlenes behov enn å begrense det til den enkelte kantsone eller eng. Humlene flyr gjerne en kilometer på jakt etter mat, så tiltak for å hjelpe bør være et samarbeid mellom flere grunneiere. Ett tips jeg vil gi er at ikke alle blomsterarealene slås samtidig slik at humlene plutselig blir fri for mat.

Foto: Anita Land
Foto: Anita Land

Er veikantene et feilgrep?

Også veikanter har mange steder god plantevariasjon, og har på papiret gode forhold for humler. Men registreringene til forskerne viste noe annet.

– Vi fant færre humler i landskapet i nærheten veier enn forventet. Det kan ha mange forklaringer, som for eksempel at de rett og slett blir påkjørt. I tillegg tror vi noe av årsaken ligger i kantklipping til feil tid, bruk av sprøytemidler for å hindre gjengroing, salting av veiene om vinteren og forurensning fra trafikken.

Gjennom tiltak som å gjennomføre kantklippingen til mer gunstige tidspunkt og å begrense bruken av sprøytemidler, har man flere steder prøvd å tilrettelegge veikantene bedre for humlene. Men vil det hjelpe? Vil ikke likevel forurensning og påkjørsler ta knekken på dem?

– Foreløpige resultater viser at større veier er negativt for humlene. Men det totale bildet er mer nyansert. Små veier med mindre trafikk kan være mer positivt, mener Kallioniemi. Derfor vil vi se nærmere på ulike veityper og hvilket potensiale de har.

Næringsbehovet er størst på sensommeren

Såkalt masseblomstring kan beskrives som en puls som går gjennom landskapet og innebærer konsentrert blomstring av mange planter på samme tid. Slike perioder byr på store mengder næring for insektene. Forskerne har spesielt sett på effekten av tidlig blomstring av frukttrær om våren, og sen blomstring av rødkløver om høsten.

– Noe uventet fant vi at tidlig blomstring om våren har en klart negativ effekt på humlebestanden, forteller Kallioniemi. Noe av årsaken kan være at humlene konkurrerer om ressursene med honningbiene.

I kontrast har sen masseblomstring en sterk positiv effekt på humlebestanden, og Kallioniemi mener det har med humlenes reproduksjon å gjøre.

– Rødkløveren blomstrer når humlebestanden er på sitt største og dermed også har størst næringsbehov, forklarer hun.

Viktig med ulike humlearter

Humler er følsomme for skiftende værforhold, spesielt vind og regn. Dette kan medføre store sesongmessige variasjoner i antall insekter. Men ulike humlearter takler værforholdene forskjellig. I tillegg kan ulike humlearter ha tilpasset seg pollinering av ulike blomster. Derfor er det viktig at vi tar vare på alle humleartene for å bidra til en mest mulig stabil pollineringstjeneste.

– Tidligere forskning har vist at liten artsvariasjon blant humler og andre pollinerende insekter, gir mindre stabilitet for den delen av planteproduksjonen som er avhengig av dem, sier Kallioniemi. Svingninger i insektbestanden kan være en årsak til at disse avlingene generelt er mindre stabile enn andre avlinger som ikke formerer seg via pollinering.

– Det er to vinklinger her. Den ene er å sikre landbrukets planteproduksjon, den andre er å ivareta det biologiske mangfoldet. Om man bare har fokus på dyrking av åker, eng og frukthager, er man ikke avhengig av mange ulike humlearter. Det meste av pollineringen blir gjort av et par av de mest tallrike humleartene i tillegg til honningbier. Men disse alene kan ikke ivareta det biologiske mangfoldet. I tillegg medfører klimaforandringene at det vil være kortsiktig tenking med stor usikkerhet å være avhengig av bare noen få arter, advarer Kallioniemi.

Teksten og bildene er henta fra nibio.no

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no