Anita Land 2012 7196 Humle Og Kløver

Pollinering av kløver

Mangel på pollinerende insekt kan være et problem. Humlene er særlig nyttige i kjølig vær. Utplassering av honningbier kan være aktuelt.

En god pollinering er viktig i all frødyrkning. For insektpollinerte arter kan mangel på de riktige insektene være et problem. Fra naturens side vil arter som rødkløver, hvitkløver, alsikekløver og luserne pollineres av ulike typer bier og humler mens arter som gulrot og løk like gjerne pollineres av fluer. Blomstens utforming har betydning for hvilke insekter som pollinerer. Samtidig kan visse insektmidler også skade våre nyttige insekter.

Åkerkantenes økologi

Dyrkere av kløverfrø har erfart en nedgang i avlingene de siste årene (Aamlid m.fl. 2010). Samtidig varsler forskere om en generell nedgang i antall bier og humler i landskapet. Særlig gjelder dette de langtunga humleartene (Ødegaard m.fl. 2009). Kløverplantene trenger disse insektene – og særlig nettopp disse humlene. De har tunger som når helt inn til området i blomsten der nektaren produseres. De vil besøke plantene – og pollineringen finner sted.

Dårlig pollinering kan være en forklaring til lave frøavlinger, men neppe den eneste. Undersøkelser viser et høyere antall bier og humler på økologiske gårder sammenligna med konvensjonelle (se for eksempel Kennedy m.fl. 2013). Ut fra dette skulle man forvente bedre pollinering og høyere avling av økologisk kløverfrø sammenlignet med konvensjonell. Dette er sjelden tilfelle. I praksis kan avlingene være like store - men oftest er de lavere, og opptil 40 % lavere, i økologisk dyrking. Flere faktorer avgjør en frøavling, akkurat som flere faktorer avgjør hvor mange insekter det finnes i et felt. En lav frøavling kan skyldes dårlig pollinering, men også næringsmangel, ugras, sykdommer, skadedyr og andre forhold. De viktigste skadedyrene i dyrking av kløverfrø i Norge er snutebiller og kløvergnagere (Havstad m.fl. 2014).

Åkerkantenes økologi er sammensatt. Både nyttedyr og skadeinsektene har et sted å bo – de skal overleve vinteren, sikre seg føde og overleve de mange farer som truer i løpet av sesongen. Til slutt er det summen av faktorer som påvirker resultatet. Man skal ikke utelukke at få pollinerende insekt kan være en begrensende faktor for frøavlinga. Det er viktig å følge med på hva som skjer og ha øynene åpne. Ny forskning har vist at visse insektmidler i gruppen neonicotinoider kan ha negative effekter også på pollinerende insekter (Rundlöf m.fl. 2015). Dette gjelder særlig midler som brytes langsomt ned, som imidakloprid, thiamethoxan, nitenpyram, clothianidin og dinotefuran (Blacquière m.fl. 2012). Videre kan en negativ påvirkning forsterkes av parasitter og en generell mangel på blomster (Goulson m.fl. 2015). Her spiller skala og omkringliggende vegetasjon en rolle (Hegland 2014). Kan hende burde vi pleie våre nytteinsekter bedre. Særlig sett i lys av at frøfeltene er blitt større og åkerkantene mindre. I praksis foregår frødyrkingen nesten utelukkende i områder som domineres av korn. Korn er selv-pollinerende og produserer ikke nektar. Humler og bier har derfor ikke direkte nytte av kornplantene.

Både humler og bier er viktige

Det fins mange arter av humler, akkurat som det finnes mange arter av bier. Det er en allmenn oppfatning at humler er mer effektive enn bier i pollineringen av kløver. Dette skyldes både at humlene generelt sett har en lengre tunge enn biene, men også at de gjør raskere besøk og har en lengre arbeidsdag enn biene (Free 1993). En humle besøker i størrelsesorden 1 200 blomster per time mot 600 for en bie. En humle arbeider i gjennomsnitt 10 timer en høysommerdag mot 8 timer for en bie. Humlene er også markant mer aktive i kjølig vær. Likevel kan biene være tilstede i et større antall enn humlene. Således er både humlenes og bienes økologi interessant for frøavleren.

Blant humlene finnes åkerhumle, hagehumle, hushumle, kløverhumle, jordhumle og steinhumle. Det er forskjell mellom ulike humlearter. På grunn av kløverblomstens lange kronrør er humler med lange tunger, som hagehumle, åkerhumle og kløverhumle mer effektive enn korttunga humler som steinhumle og jordhumle (Aamlid 2017). De sistnevnte har også blitt kalt snylte-humle, da de kan stelle til et problem. Istedenfor å pollinere kan disse bite hull i kronrøret og «stjele» nektar. Omfanget av skaden er imidlertid omdiskutert.

Hvordan ta vare på de nyttige humlene?

Som andre organismer trenger humlene et sted å bo, og de trenger mat og vann. Om høsten vil utvalgte humler (befrukta dronninger) grave seg ned i hulrom i jorda. Her ligger de i dvale og tidlig neste vår flyr de ut for å sikre seg mat og bygge bol. Tidlig blomstrende planter som selje er særlig nyttige, og en rikt blomstrende vegetasjon gir humlene en god start. De vil starte å bygge bol hvor nye humler avles fram. Slike humlebol bygges i gammel vegetasjon på tørre plasser i terrenget. Brenning av åkerkanter om våren eller gjentatte kantklippinger er særlig uheldig. En kan snarere hjelpe humlene ved å plassere ut halmballer eller lage egne humlekasser som settes ut tidlig om våren. Humlekasser kan enkelt lages ved å fylle tørt gras i blomsterkrukker som legges ut uten at vann trenger inn.

For at populasjonen av humler skal bli stor er det viktig med en variert og rikt blomstrende flora fra tidlig vår og gjennom hele sommeren. Rødkløveren kommer først i blomst ut i juli, og før dette blomstrer arter som selje, hegg, eple, bringebær, blåbær og hvitkløver. Av åkervekstene kan korsblomstra oljevekster som raps og rybs, men også åkerbønner være positivt for humlene (så sant det ikke anvendes skadelige insektmidler). Forsøk har vist at såing av striper med honningurt kan gi 20-30 % større frøavling av rødkløver (Aamlid 2017). For å oppnå ønska effekt må honningurten sås tidlig. Den vil da starte å blomstre før rødkløveren. Honningurten vil gjerne fortsette å blomstre utover sommeren, men når rødkløveren begynner å blomstre bør honningurten slås ned. På den måten vil insektene trekke over på rødkløveren. Også typen rødkløver kan påvirke frøavlingen. Generelt gir tetraploide rødkløversorter lavere avling enn diploide sorter (Amdahl m.fl. 2016). Hvorfor det er slik er ikke helt kjent. Tetraploide sorter produserer mer nektar enn diploide sorter, men kronrørene er lengst hos de tetraploide sortene. Kan hende har insektene vanskelig for å nå helt inn til nektaren.

Utplassering av honningbier?

Det er kjent at honningbier kan trekke flere kilometer i varmt og tørt vær. Honningbier kan også pollinere kløver, selv om de neppe er de beste til dette (Free 1965). Det har det vært vanskelig å finne positiv effekt på frøavlingen av å plassere ut bikuber ved rødkløverenger (Aamlid 2017). Både danske og svenske dyrkingsråd anbefaler likevel en slik utplassering, dette som en sikring (Brødsgaard & Hansen 2002; Hedberg 2006). I praksis blir dette likevel bare delvis gjennomført. Bikubene kan plasseres ut i et antall på 1 kube for hver 2–3 daa (Kirkevold 2003). Et samarbeid med birøktere er her nødvendig. Norges birøkterlag samler biavlere her i landet.

Blant biavlere er det vel kjent at været har stor betydning for produksjonen. Sukker-konsentrasjonen i kløverblomstens nektar varierer også mye med været. Lav temperatur og mye regn gir lite sukker. Dette samsvarer brukbart med birøkternes informasjon om at bier foretrekker varmt og fuktig vær når de skal trekke på kløver. Tungelengden er avgjørende for om de lykkes i å få tak i nektaren. Humler har lang tunge, som kommer helt inn. Bier har kortere tunge og er muligens avhengig av at nektaren stiger opp i kronrøret i blomsten. Dette gjør den i større grad i varmt enn i kaldt vær. Således er været under blomstringen helt avgjørende for bienes interesse for rødkløver (Stephen 2015).

Fakta om kløverblomsten

  • Et kløverhode (frøhode) består av 50–250 enkeltblomster.
  • Hver blomst har et rør som er 7–12 mm langt og 1–3 mm tynt. Nederst i dette sitter fruktlegemet. Nektar skilles ut i et område ca. 1,5 mm opp i røret. Pollen sitter festet til pollenknappene som stikker opp til kanten av røret. Pollen festes til kroppen på insekter som besøker blomsten.
  • Honningbier har en tungelengde på ca. 6 mm, mens humler har 8–11 mm. Jordhumler har 6–7 mm tunge, men kan bite av røret for å komme til nektaren.
  • Antall frø per frøhode samsvarer bra med antall kg frø/dekar, forutsatt en normal plantetetthet.

Referanser

Aamlid, T.S., Andersen, A., Lindemark, P.O., Øverland, J.I., Breivik, L., Kise, S., Jørgensen, S., Susort, Å. & Steensohn, A.A. 2010. Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver. Bioforsk Fokus 5 (1), s. 212 -218.

Aamlid, T.S. 2017. Frøavl av kløver. Dyrkingsveiledning. NIBIO Landvik. 

Amdahl H, Aamlid TS, Ergon Å, Kovi MR, Marum P, Alsheikh M, Rognli OA 2016. Seed yield of Norwegian and Swedish tetraploid red clover (Trifolium pratense L.) populations. Crop Science 56:603-612.

Blacquière T, Smagghe G, van Gestel CAM, Mommaerts V 2012. Neonicotinoids in bees: a review on concentrations, side-effects and risk assessment. Ecotoxicology 21:973–992.

Brødsgaard, C.J., Hansen, H. 2002. Bi-bestøvning af rødkløver. Grøn Viden, Markbrug nr. 257.

Free, J. 1965. The ability of bumblebees and honeybees to pollinate red clover. The Journal of Applied Ecology 2: 289–294.

Free, J. 1993. Insect pollination of crops, 2nd ed. Academic Press, London.

Goulson D, Nicholls E, Botías C, Rotheray EL 2015. Bee declines driven by combined stress from parasites, pesticides, and lack of flowers. Science 347, 1255957.

Havstad LT, Åström J, Øverland JI, Westrum K, Hetland O, Susort A 2014. Bedre pollinering av rødkløver. Bioforsk FOKUS 9 (1): 252-262.

Hedberg R 2006. Pollinering av rödklöver (Trifolium pratense).  Alingsås Biodlareförening, finnes online: www.kupan.se

Hegland SJ 2014. Floral neighbourhood effects on pollination success in red clover are scale-dependent. Functional Ecology 28: 561–568

Kennedy CM, Lonsdorf E, Neel MC, Williams NM, et al 2013. A global quantitative synthesis of local and landscape effects on native bee pollinators in agroecosystems. Ecology Letters 15: 584–599.

Kirkevold RR 2003. Den store biplante-boken – viktige planter for bier og birøktere. Norges birøkterlag. ISBN 8299678501.

Lundin O, Svensson GP, Larsson MC, Birgersson G, Hederström V, Lankinen Å, Anderbrant O, Rundlöf M 2017. The role of pollinators, pests and different yield components for organic and conventional white clover seed yields. Field Crops Research 210: 1-8.

Rundlöf M, Andersson GK, Bommarco R, Fries I, Hederström V, Herbertsson L, Jonsson O, Klatt BK, Pedersen TR, Yourstone J, Smith HG 2015. Seed coating with a neonicotinoid insecticide negatively affects wild bees. Nature 521: 77–80.

Stephen WP 2015. Apis sets record red clover seed: a climatic aberration. Journal of Apicultural Research 54: 137–143.

Ødegaard F, Gjershaug JO, Öberg S, Mjelde A 2009. Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge i 2010. Fauna 62 (4): 94-104

Les mer

Riggi, L.G.A. m.fl. 2021. Mass-flowering red clover crops have positive effects on bumblebee richness and diversity after bloom. Basic and Applied Ecology, Vol 56, s. 22-31

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no