Økologisk midt i Drammenselva

Elvegris

Merkevaren Elvegris var etablert før Line og John Ragnar tok over gården i 2015. To år før overtakelse fikk John Ragnar grisen Gudrun i gave. Gudrun hadde ikke så god tilvekst i et tradisjonelt grisehus og fikk livet i gave da hun ble utegris på Langesøy. Det gjorde at de ikke lenge etterpå fikk tak i flere purker og fortsatte videre med Elvegris etter overtakelse av gården. Siden den gang har de hatt egne purker som får grisunger en til to ganger i året. Grisene går ute året rundt og er veldig aktive og lekne. De løper, graver og ruller seg i søle. De har godt isolerte hytter fylt med halm, som holder god varme også vinterstid.

- Det er viktig for oss at det vi selger som Elvegris er griser som er født og oppvokst på Langesøy, sier Line.

Grisene på øya har store områder å boltre seg på. Eierne opplever at de sjelden har sykdommer eller skader. Stort sett er det enkle fødsler.

 - De er gode mordyr og tar seg veldig godt av ungene sine. Vi erfarer at når de lever på denne måten så våkner også instinktene. Det er alltid moro å se ei drektig purke lage føderede i halmen i hytta si før grising. At de får ro og fred til å grise i trygge omgivelser. Slik det var tenkt fra naturens side, fortsetter hun.

Grisene oppleves som mer hardføre, sterkere og tryggere enn innegris. Før koronapandemien var Line og John Ragnar alltid med hele veien fra gården og til slakteriet, men etter restriksjonene har ikke dette vært tillattFrakten fungerer likevel problemfritt.

Kompromissløst økologisk

Det var liten tvil om at paret skulle drive økologisk da de tok over gården. Før familien tok over driften ble det produsert økologisk korn på gården. Forrige generasjon, John Ragnars foreldre, la om til økologisk drift allerede i 2001. 

- Vi er enige om at vi ikke går på kompromiss med hverken økologi eller dyrevelferd. Da gir vi oss heller. Det har blitt en del av hvem vi er som bønder. Vi har også et ønske om å etterlate gården i bedre stand til neste generasjon, da med tanke på bedre jord, mindre erosjon og et rikt plante- og dyreliv. Ved å drive økologisk skjer mye av dette av seg selv. Det er veldig meningsfylt å jobbe på denne måten, sier Line og John Ragnar.

Regenerative metoder

John Ragnar har stor interesse for regenerative metoder. På Langesøy brukes dyrene til å vedlikeholde og forbedre kvaliteten på jorda ved hjelp av en god beiteplan. Gardbrukerne merker at jorda blir bedre og bedre for hvert år.

- Å drive økologisk og regenerativt betyr at man spiller på lag med naturen. I stedet for å kjøpe kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler for å produsere mat benytter vi oss av de naturlige prosessene i et økosystem. Vi bruker et intensivt beitesystem der kuene beiter på små områder i korte perioder, en dag eller tre, før de flyttes videre. Graset stimuleres til å ta opp næringa som kyrne har lagt igjen. Etter noen uker er kyrne tilbake for å beite det samme området på nytt. På denne måten prøver vi hele tiden å utnytte vekstpotensialet i graset best mulig, og vi får mye mer gras enn vi ville gjort om kyrne hadde beitet der de sjøl ønsker, forteller gardbrukerne.

Metoden etterligner ville dyrs beitemønster, der de flytter seg etter hvor det er trygt å beite og ikke bare dit graset smaker best. Dette reduserer bruk av maskiner og diesel. Denne måten å beite på kan i noen tilfeller også bidra til bedre husholdning av jordkarbonet. Kyrne beiter til utpå senhøsten og litt ut på starten av vinteren.

- De siste årene har klimaet blitt mer ekstremt, men vi har kommet oss gjennom noen flommer der Drammenelva har steget kraftig. Vi har heldigvis planlagt godt nok til at vi har hatt tilstrekkelig med fôr til grisene i de periodene vi ikke kommer inn på fastlandet. Dette er også en av grunnene til at vi ønsker å ha mest mulig av det vi trenger til drifta i kretsløpet på Langesøy.

Utforsker mulighetene for grønnsaksdyrking

Langesøy har hatt et pilotår med utprøving av grønnsaksdyrking i liten skala. Planen er å   utvide dette etter hvert. Gården har også hatt et år som andelsgård, men det ble vanskelig med logistikken med å frakte folk til og fra øya i forbindelse med høsting og dugnad. 

- Med noen erfaringer i bagasjen drømmer vi nå om en markedshage etter no-dig-prinsippet. På denne måten kommer komposten fra kyrne til nytte best mulig. Planen er å ha grønnsaker og snittblomster for salg i 2024, forklarer Line og John Ragnar.

Skotsk høylandsfe

Storfeet på Langesøy er av rasen skotsk høylandsfe. Det som en gang begynte med 2 kyr er i dag blitt til 35 dyr. De går ute hele året, men har tilgang på isolerte hytter fylt med halm. De er langhåra og trives i vær og vind. De er dyktige til å beite mange forskjellige vekster i tillegg til gras. Noe som gjør dem til utmerkede landskapsryddere.

- Slik vi ser det er det helt klart kun fordeler med å ha høylandsfe. Utfordringene er knyttet til de gangene en trenger hjelp av andre, som ved levering av slakt. Høylandsfe har et litt ufortjent dårlig rykte på grunn av at de fra naturens side er utrustet med sterke instinkter. For eksempel sterk rangordning i flokken, pluss at de er gode på å bryte seg ut av innhegningen. Håndteringen av dyrene går fint selv om de har breie horn og krever litt ekstra plass og varsomhet. Vi er heldige som får samarbeide med slakter Jens Eide, og vi har vært veldig fornøyde med det, sier gardbrukerne.

For noen år siden fikk Langesøy en ny kabelferje som har gitt nye muligheter for transport av dyr til og fra øya.

Lojale kunder

Gårdens første produkt var halve griseslakt. I starten hadde de en gruppe faste kunder, og de visste gjerne hvem alle kundene var. En halv gris til jul har alltid vært et veldig populært produkt. Den lojale kundegruppa har vært bærebjelken i den videre utviklinga av drifta. Kundegruppen vokser stadig og de får også bestillinger fra gjennomreisende. Da REKO-ringene startet opp i Norge valgte de å bli med på ordningen, og har siden solgt varer gjennom REKO-ringer både i Drammen, Hokksund, Kongsberg, Sandvika og Lillestrøm.

- Vi merker at flere og flere bryr seg om hvor maten kommer fra og ønsker å handle lokalt av små produsenter som oss, sier de. Den generelle kostnadsøkninga har medført at Langesøy måtte øke prisene på sine produkter. På tross av dette er kundene veldig lojale og har god forståelse for dette.

Langesøy åpnet i 2022 hjemmeside med nettbutikk for å gjøre varene lettere tilgjengelig for folk i Drammensområdet.

- Det er veldig hyggelig å levere disse varene som vi har jobbet så hardt for å få frem, rett i hånda til kunden selv, sier de med et smil.

Det er viktig for Line og John Ragnar at kundene skal kunne stole på at alt er økologisk, og få innblikk i hvordan gården drives. På Langesoy.no, Instagram og Facebook deler de fra livet på gården. De formidler informasjon om økologisk landbruk og mat til kunder og andre interesserte på Langesoy.no, Instagram og Facebook. På hjemmesiden deler Line også gode oppskrifter.

Les mer

Sørheim, K., B. Blomstrand & C. Løkken 2023. Praktiske løsninger for utendørs grisehold. Litteraturgjennomgang og eksempler fra norske gårder. NORSØK Rapport nr. 7, 2023