TORV: Torv fra myr egner seg svært godt som vekstmedium til planter, samtidig som utvinningen skaper store klimagassutslipp. Dyrkere er avhengig av gode alternativer for å fase ut bruken av torv. Foto: nz_willowherb (CC BY-NC 2.0) www.flickr.comTORV: Torv fra myr egner seg svært godt som vekstmedium til planter, samtidig som utvinningen skaper store klimagassutslipp. Dyrkere er avhengig av gode alternativer for å fase ut bruken av torv. Foto: nz_willowherb (CC BY-NC 2.0) www.flickr.com

Alternativer til torv i vekstmedier

I lys av klimaendringene er torv en problematisk innsatsfaktor i vekstmedier på grunn av store utslipp av CO2. Alternativer som helt eller delvis erstatter torv er på vei, men det gjenstår fortsatt arbeid før man har et fullgodt produkt. Et ferskt litteraturstudium fra Skandinavia viser ulike tilnærminger.

EU-prosjekt leter etter alternativer

Torv fra myrer er fortsatt mye brukt til vekstmedier i Norge og Sverige. I Danmark er det ikke lenger tillatt å utvinne torv, og det er lagt ned en stor innsats for å restaurere tidligere torvtak tilbake til myrområder. Likevel brukes det mye torv i danske vekstmedier som importeres fra andre land, f.eks. fra Baltikum. NORSØK deltar i EU-prosjektet «Organic-PLUS» som prøver å finne alternativer til uønskede innsatsfaktorer i økologisk dyrking. Torv i vekstmedier er en slik uønsket innsatsfaktor, og mye forskning og utviklingsarbeid er gjort for å finne alternativer. En del av arbeidet er ikke publisert på engelsk, og NORSØK har nylig gått gjennom rapporter og studentarbeid publisert på norsk, svensk og dansk og laget en sammenfatning på engelsk. I denne artikkelen gjengir vi de viktigste resultatene.

Torv fra myr er fortsatt det mest brukte vekstmediumet i Skandinavia. Foto: S.F. Pedersen
Torv fra myr er fortsatt det mest brukte vekstmediumet i Skandinavia. Foto: S.F. Pedersen

Krav til godt vekstmedium

Et vekstmedium vurderes ut fra fysiske, kjemiske og biologiske kriterier. God fysisk kvalitet betyr homogenitet og evne til å lagre luft og vann. Et vekstmedium må være porøst, og om lag 30% av porene må være store nok til å lagre luft, mens resterende 70% bør lagre vann. Den kjemiske kvaliteten defineres av pH, som bør være mellom 5,5 og 7 - samt ledningsevne, innhold av næringsstoffer og fravær av stoffer som hemmer plantevekst. (f.eks. organiske syrer) Biologisk kvalitet er knyttet til fravær av ugrasfrø, spirehemmende stoffer og skadelig sopp og bakterier. Generelt bør vekstmedier ikke lukte ubehagelig eller inneholde store partikler som stein og trebiter, og de bør være lagringsstabile slik at volum eller nitrogeninnhold ikke endres vesentlig over tid.

Ulike plantearter og driftsformer har ulike næringsbehov, ulik varighet av vekstperioden og ulike volum på potte eller container. Derfor er det praktisk å skille mellom vekstmedier til oppal eller urteaktige pottevekster som krydder og blomster, og treaktige planter som prydvekster, bær og frukt. Det stilles også ulike krav til vekstmedier som skal brukes til planter som dyrkes i regulert klima eller utendørs.

Marked og brukere

Markedet for vekstmedier overlapper landegrensene, og endrer seg raskt fra år til år. I Norge, Sverige og Danmark er omsetningen av vekstmedier omtrent likt fordelt mellom hobbydyrkere og profesjonelle. Det betyr at tiltak for redusert torvbruk bør rette seg mot begge brukergruppene, samtidig som profesjonelle dyrkere trenger et ferdig utviklet kvalitetsprodukt som oppfører seg likt fra år til år. For økologiske dyrkere er det en særlig utfordring at nitrogenfattige alternativer til torv, som trefiber, ikke kan gjødsles opp med mineralsk nitrogengjødsel. I regelverket for økologisk produksjon er ikke bruken av torv regulert på annen måte enn at det presiseres at torv kun skal anvendes i hagebruk. Biodynamiske standarder krever at dyrkeren bruker vekstmedier der torv utgjør maksimalt 75% av volumet.

En undersøkelse i Danmark av populærvitenskapelig formidling rettet mot hobbydyrkere viste at mange savnet praktiske oppskrifter, mens forskerne gjerne presenterte vitenskapelige fakta. Dyrkerne syntes ofte at forskningsresultatene ble for generelle for praktisk anvendelse. For eksempel tåler arter som spansk pepper, asparges og persille høyere pH i vekstmediet enn arter som gulrot, chili, gressløk, aubergine og løk. Slike nyanser ble sjelden vektlagt i forskningen.

Trefiber fra bartrær kan komposteres eller brukes direkte som delvis erstatning for torv i vekstmedier. Foto: S.F. Pedersen
Trefiber fra bartrær kan komposteres eller brukes direkte som delvis erstatning for torv i vekstmedier. Foto: S.F. Pedersen

Trebaserte alternativer

Norge og Sverige har mye skog mens Danmark bruker biomasse fra energiskog (dyrket pil). Trebaserte alternativer til torv i vekstmedier har vært mye undersøkt i Skandinavia, men trevirke har mange bruksformål som kan konkurrere med torverstatning, for eksempel som brennstoff. Det kan gi et høyt prisnivå som gjør det mer krevende å bruke slike produkt i vekstmedier. Restråstoff fra gran og furu egner seg som komponent i vekstmedier, og kan ofte inngå i den formen trevirket foreligger, f.eks. sagflis. Det kan være aktuelt å kompostere trevirke før det brukes i vekstmedier, og da må virket først være kuttet opp til passe små deler. Bartrær har høyere innhold av lignin og resin, derfor nedbrytes det saktere og frigjør saktere nitrogen enn flis fra løvtrær. En svensk undersøkelse viste at bark fra løv- og bartrær blandet med sagmugg fra løvtrær kunne utgjøre 30% av volumet i vekstmedium. Vekstmediet var ganske stabilt, og volumet ble ikke redusert med mer enn 30% over tid. Vannlagringsevnen i trematerialet er imidlertid som regel dårligere enn i torv, og slike vekstmedier må derfor vannes oftere med mindre mengder vann.

Kompostbaserte alternativer

 Organisk materiale kan bearbeides til å bli gode erstatninger for torv i vekstmedier, for eksempel ved å blande og kompostere materialene. Aktuelle materialer er: 

  • Restråstoff fra biogassanlegg
  • Papir- og fôrproduksjon
  • Materiale fra hager og parkanlegg
  • Fast husdyrgjødsel

Det er viktig å undersøke materialenes egenskaper både hver for seg og i blanding. I et dansk prosjekt ble en rekke materialer gjennomgått i en screening av «biobaserte vekstsubstrater til planteproduksjon». Dette omfattet alt fra insektfras fra melormer til restfiber fra proteinutvinning av gras. Det største potensialet, både økonomisk og med tanke på tilgjengelig mengde, var å bruke halm fra korn og stilker av raps, som ofte ligger igjen på jordet.

Dansk forskning har arbeidet mye med å kompostere plantemateriale som elefantgras, hvetehalm, hamp og gras fra vanlige enger. Ved å fordele innblanding av nitrogenrikt materiale i komposten i to omganger kan man redusere avrenning av nitrogen (N) og samtidig sikre passe flyt i komposteringsprosessen. I det danske forsøket var det mest nitrogenrike høy av kløvergras, hvorav ¼ ble blandet inn fra start og resten etter tre uker. Etter komposteringsprosess på åtte uker inneholdt denne komposten dobbelt så mye plantetilgjengelig N som den komposten hvor alt kløvergras var tilført fra start. Strukturen var imidlertid ikke optimal etter åtte uker. Grundige undersøkelser av planteanatomien viste at struktur og fiberstabilitet var best i kompostert elefantgras, deretter i hamp og dårligst i kompost av hvetehalm.

Kompost fra soppdyrking kan gjenbrukes til oppalsjord for småplanter. Foto: S.F. Pedersen
Kompost fra soppdyrking kan gjenbrukes til oppalsjord for småplanter. Foto: S.F. Pedersen

Kompostsubstrat fra soppdyrking

Vekstmediet etter dyrking av sjampinjong i kompost fra halm og husdyrgjødsel kan brukes til dyrking av andre vekster etterpå. Etter et par ukers lagring er dette materialet godt egnet for oppal av småplanter som tomat, spansk pepper, squash og salat. Det kan være en utfordring at materialet ikke tilstrekkelig stabilt, f.eks. til bruk i planteskoler, og det kan også være en utfordring med for høy pH og ledningstall. For hver kg med sopp er det ca. 5 kg med vekstmedium som kan gjenbrukes, og i Sverige utgjør mengden ca. 10.000 tonn per år.

Trykk på bildet og les rapporten
Trykk på bildet og les rapporten

Dyrket torv

Siden torv har unike egenskaper som vekstmedium er det også interessant å vurdere «Paludi-kultur» med dyrking av hvitmose. Sverige er lengst fremme med dette, og forsøk pågår med torvdyrking på kloner av hvitmose som vokser 25-30 cm årlig. Metoden kan brukes f.eks. ved reetablering av tidligere torvuttak. En svensk forsker vurderer at det blir seks til syv tonn tørrvekt per hektar.

Flere veier til målet

Flere av alternativene til torv er godt egnet under visse forutsetninger, og kan gjerne brukes til å redusere innholdet av torv i vekstmedier. Det er behov for ulike vekstmedier til ulike formål. Vekstmedier kan med fordel produseres fra lokale ressurser, og flere avfallsstasjoner markedsfører egne jordblandinger der kompostert hage- og parkavfall er en viktig ingrediens. Kompostering er en relativt billig fremstillingsmåte for vekstmedier, men det kan være en utfordring med for høy pH og for høyt næringsinnhold. Kompostering kan gjøres i stor eller liten skala, med mer eller mindre bruk av teknisk avansert utstyr. Innblanding av sand kan gi vekstmediet mer tyngde og redusere pH og næringskonsentrasjon. 

Rapporten er skrevet som en leveranse i Horizon 2020-prosjektet «Utfasing av uønska innsatsfaktorer fra økologisk landbruk» (Organic-PLUS), der NORSØK leder en arbeidspakke om gjødsling, vekstmedier og nedbrytbar plast i økologisk hagebruk.

Les mer:

Rapporten kan lastes ned fra Organic eprints: Organic Eprints - Phasing out peat in growing media - results from Scandinavian studies (orgprints.org) 

Torvfri oppalsjord : https://www.norsok.no/prosjekter/2019/torvfri-oppalsjord

NORSØK aktiv i europeisk samarbeid for å finne alternativer til torv i oppalsjord: https://www.norsok.no/nyheter/2022/norsok-aktiv-i-europeisk-samarbeid-for-a-finne-alternativer-til-torv-i-oppalsjord  

Økologisk landbruk må bli mer økologisk:  https://www.norsok.no/nyheter/2019/okologisk-landbruk-ma-bli-mer-okologisk 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no