Brett til oppal av småplanter. Vi kan gjenbruke bokser og beger, kjøpe utstyr spesielt til formålet eller lage selv. Foto: Kirsty McKinnon Brett til oppal av småplanter. Vi kan gjenbruke bokser og beger, kjøpe utstyr spesielt til formålet eller lage selv. Foto: Kirsty McKinnon

Oppal av småplanter

I vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelt i en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskere høsteferdige.

Oppal gir også dyrkeren bedre kontroll over plantene i to vanskelige faser; først spiring og deretter etablering på friland. Ved å trekke spirefasen innomhus under oversiktlige forhold, kan problemene med ugras, ujevne spireforhold og angrep av skadeorganismer reduseres. Utplanting gir sikrere etablering og jevnere planter og planteavstander. Metoden er særlig aktuell i tilfeller med dyrt og/eller spiresvakt såfrø. I kulturer som er særlig varmekrevende, som frilandsagurk og mais, legger oppalet til rette for ei bedre utnytting av den varmeste veksttida. I kulturer som er utsatt for stokkrenning, spesielt kinakål og tidlig hodekål, reduseres denne faren ved oppal.

Å ale opp småplanter er krevende, både med hensyn til arbeidstid og driftsmidler. For at innsatsen skal være lønnsom må selve oppalet være vellykka, noe som blant annet krever kunnskap, tilfredsstillende fysiske betingelser (som lys, temperatur, frø og jord) og jevnlig tilsyn.

Det er også en forutsetning at forholdene før og etter oppalet legges til rette. Det vil jo være bortkastet å spandere et godt oppal på en grønnsakskultur, om innsatsen svikter med forberedelsen av jordstykket, stell i frilandsperioden eller feilberegning av hvor mye av vekstsesongen en har til rådighet.

Kvalitet

Småplantenes kvalitet er avgjørende for hvor vellykka kulturen blir seinere. En lang vekstsesong på friland vil som regel ikke kunne rette opp skaden planten er påført i oppalet. Eksempel på slike skader er rotsnurr i pluggen, stokkrenningsimpuls og vekststagnasjon ved næringsmangel.

Etter et vellykka oppal har planten nådd riktig stadium for utplanting, og både over- og underjordiske deler er friske og i god vekst.

Gode småplanter er friskt grønne, tette og lubne. Foto: Kirsty McKinnon
Gode småplanter er friskt grønne, tette og lubne. Foto: Kirsty McKinnon

Mange kulturvekster såes direkte, avhengig av art og dyrkingsopplegg. Reddik spirer eksempelvis raskt og konkurrerer godt med ugraset. Kulturtida er også kort, slik at et oppal vanskelig ville bli lønnsomt. Gulrot har svak konkurranseevne mot ugras, men passer likevel ikke for oppal. Rota ville ikke utvikle seg tilfredsstillende under oppal og dessuten bli ødelagt ved omplanting. For tidlig produksjon av salat er oppal nødvendig, mens en seinere i sesongen kan så direkte på friland.

De vanligste grønnsakene som egner seg for oppal er løk- og kålvekster, salat, rødbete, og knoll- og stilkselleri. Spesielle forhold ved oppal er beskrevet i dyrkingsveiledninger til de ulike kulturene. De forskjellige vekstene kan ha svært varierende krav til oppalet, for eksempel med hensyn til temperatur, oppalets varighet samt døgnvariasjoner.

Urter

Urter formeres både vegetativt og generativt. Frøformering er vanligst hos de ett- og toårige artene og brukes også hos flerårige urter. Ett- og toårige arter kan deles og formeres vegetativt i sesongen, men formeringsmåten brukes mest på de flerårige artene. Oppalet varer da fra stikking til ferdig plante. Mens spiring er den mest kritiske fasa ved frøformering, er rotinga det mest sårbare stadiet ved vegetativ formering.

Frø og formeringsmateriale

Grunnlaget for en vellykka kultur ligger i frøet som benyttes. Kvalitetsfaktorer ved frøet som har direkte innvirkning på dyrkinga er artens og sortens egnethet med hensyn til dyrkingsforhold, avlingspotensiale, avlingskvalitet, spiredyktighet, hygieniskvalitet og fravær av smitte.

Det bør også tas hensyn til mer indirekte kvaliteter, slik som foredlingsstrategi (eks. F1-hybrider kontra stedegne sorter), frødyrkingsmetoder, behandling av frøet med mer. Formeringsmaterialet må være økologisk godkjent for å oppnå Debio-godkjenning.

Egen frøproduksjon

Å produsere eget frø er en ressurs for landbruket og slett ingen umulighet, verken praktisk eller formelt. Det er imidlertid barrierer for omsetning av slikt frø, da kjøp og salg er ulovlig uten offentlig godkjenning. En skal kunne dokumentere at frø som selges har gått gjennom ulike kvalitetstester, for eksempel med hensyn til innblanding av annet frø (reinhet) og soppsjukdommer (hygienisk kvalitet). Det er lov å bytte og gi bort egne frø.

Innkjøp

Innkjøp av frø må planlegges slik at såvarene er tilgjengelige når de trengs. Ofte kan det være aktuelt å benytte seg av utenlandske frøfirma, og da må postgang og eventuell fortolling medregnes. Se også www.okofro.no.

Friskt mormateriale må benyttes for arter som formeres vegetativt, slik som bær og en del urter.

Les mer

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no