Oppal, planting, stell og høsting av kål
Det er relativt lett å lage planter til hodekål, særlig til høst- og vinterkål. Oppalstida er kort og kan foregå i enkle hus med lågt energiforbruk. Ofte er 4-5 ukers oppal tilstrekkelig ved normale lysforhold om våren. Tidligkålplantene sås ofte i mars og har et lengre oppal. Disse plantene er dyrere å lage og krever gode veksthus.
Såing og planting
Bruk ei godt egna oppalsjord og mye lys i oppalet av småplanter. Jo større pluggen i pluggbrettet er, desto bedre for planta. Imidlertid øker plassbehovet og dermed kostnadene. Med et såpass kort oppal som kål trenger, er VP96-pluggbrett egnet. Det er positivt å dekke frøet med sand/ vermikulitt eller lignende etter såing. Dette sikrer spiringa. Overflaten tørker dessuten lettere opp, samtidig som fordampinga reduseres. Faren for angrep av algesopper i rothalsen på de små plantene reduseres også.
Mindre pluggstørrelse kan også fungere, men det forutsetter mulighet for overgjødsling. Oppal av kålplanter tar normalt 4-6 uker. Utsettes plantinga, må temperaturen i oppalsrommet reduseres, og det må ikke spares på lys. Pluggplanter av kål må være friske ved utplanting. Planter som har fått rotsnurr, er blålilla av næringsmangel eller er lange og slappe pga. lite lys vil aldri vokse bra.
Hygiene
Hygiene er viktig under oppalet. Det betyr at kompost og gjødsel må være fri for smitte, og en må bruke reine brett eller kasser. Dersom en ikke benytter nye brett, må de vaskes skikkelig for eksempel med damp eller i varmeskap. Vask med litt klorin i vann kan også brukes. Pluggbrettene bør ikke stå direkte på bakken.
Spiretemperatur
Spiretemperaturen bør ligge på rundt 20 ºC. Etter spiring i mørke må brettene raskt ut i lyset. Kålplanter som blir stående i mørke for lenge, strekker seg og blir svake og slengete, de blir vanskelige å plante og radrense Kål kan tåle låg temperatur, men lang tid med låg temperatur øker faren for stokkrenning.
Gode småplanter
Gode småplanter er friskt grønne, tette og lubne. Dette får en ikke ved å spare på lys, vann og næring. Lag eller kjøp god oppalsjord, ha reine pluggbrett, godt med lys etter spiring og gi passe med næring og vann. Stor veksling mellom høg dagtemperatur og låg nattetemperatur fremmer strekning og er uheldig. Luft godt om dagen og tilfør heller varme om natta. Temperatur under 13 °C kan gjøre plantene utsatt for stokkrenning. Risikoen er størst for tidligkål, som ofte skal plantes ut under litt kjølige forhold.
Herding
Herding ved god lufting, eller ved å sette plantebrettene ut om dagen et par dager før utplanting, er viktig. Husk at plantebrett er mer sårbare for låg temperatur enn planter som står i jord. Dekk brettene med 2-3 lag fiberduk for å unngå skade ved kalde netter. For de med større veksthus kan temperturen senkes ned til 12-15° ca 2 dager før planting.
Planting
Etter at plantene er tilpasset uteklimaet, er det viktig at de vannes godt før utplanting. De må være saftspente hele tida. Dette gjør etableringa lettere og gjør at plantene konkurrerer bedre med ugraset. Plantene må ikke settes ut i sterkt solskinn - det kan svi småplantene.
Det letter arbeidet på garden å ha lik radavstand i alle radkulturer. Da kan alt utstyr brukes i alle kulturer uten at ny innstilling er nødvendig. Dersom du dyrker plasskrevende grønnsaker, er det enklere å endre på planteavstand enn radavstand. Ulike sorter reagerer ulikt på forskjellig planteavstand, se avsnittet om plantetall per dekar. Det har ofte vært anbefalt å ha større planteavstand i økologisk landbruk for å redusere enkelte soppsjukdommer.
Dette fører imidlertid til at det slippes mer lys ned på bakken mellom plantene, med mer ugras som resultat. Samme planteavstand som i konvensjonell dyrking er nå mest vanlig. Radavstand variere etter utstyret. Brukes to rader under traktoren er 50 cm radavstand vanligst, mens dersom det benyttes tre rader under traktoren blir den gjennomsnittlige radavstanden ca 60 cm.
Plantetall per dekar
Plantetall per dekar avhenger sterkt av hvilken sort som brukes. Noen sorter må ha tett planting, mens andre får mangelfull utvikling ved for tett planting. ’Castello’ tåler tett planting, men må ha ca to uker lengre veksttid enn med normalt plantetall (4 000-5 000 planter per dekar). ’Bartolo’ blir gjerne dårlig utvikla dersom den plantes for tett. Det meste av erfaringene fra dyrking av ulike sorter hodekål stammer fra konvensjonell praksis.
I et økologisk dyrkingssystem kan sortene reagere noen annerledes. Det er derfor behov for både utprøving av sortene i ulike økologiske dyrkingsopplegg.
Vanning
Etter planting er det viktig å følge med på plantenes behov for vann. Gode planter som har et godt rotsystem, og som er godt herda, etablerer seg raskt. De bør plantes i fast jord som har god kapillærtransporten av vann. Overflata bør være løs, det stopper vanntransport til overflata. Det sparer vann, og gjør forholda for spiring av ugras litt vanskeligere.
Hodekålplantene er forholdsvis tørkesterke når de er etablert. I og med at kål er svært næringskrevende, bør en likevel være påpasselig med vanntilgangen, siden frigjøring av plantenæringsstoffer er best ved god råme i jorda. Kål har behov for vann også utover høsten, siden den største vektøkninga skjer da.
Stell av kulturen i vekstsesongen
Dersom plantene blir lyse og får et rødlig skjær i nervene, får de for lite næring. En kan redde avlinga ved straks å tilføre en lettløselig gjødsel (hønsemøkk, land). Overgjødsling bør skje før åkeren lukker seg.
Stort rotvolum er bra for næringsopptaket. Plantenes rotvolum økes ikke ved å gi plantene for lite vann, men ved å ha planter i god vekst. God vekst stimuleres av god jordstruktur, god råme, god næringstilgang (som igjen stimuleres av god jordråme) og beskyttelse mot insekter og hardt klima.
Høsting og lagring
Høsting av kål foregår fremdeles manuelt. Tidligkål høstes inn i småkasser. Små handtrukne traller m/sykkelhjul fungerer bra, eller at en rigger til en «arbeidsplattform» på en dobbel pallegaffel. Da rygger en inn i åkeren og bruker rammen som er sveiset på den doble pallegaffelen som en arbeidsbenk, og kålen legges i kasser. Kålhodene bør behandles som egg, da flere av toppene som utvikles på lager kommer inn i sårskader.
Kålen må høstes når den er fast og hard. Den bør ikke bli for stor. Det er uheldig i omsetninga fordi stykkprisen blir høy. Små, og dermed også yngre kålhoder, holder seg dessuten bedre på lager enn store og godt modne hoder. Hodekål kan tåle litt nattefrost, men ikke lengre perioder. Kassene bør ikke stå ute i solskinn selv om lufttemperaturen er låg. Det er uttørking og visning som er årsaken til at gråskimmel kan etablere seg.
Ønsker man kål som skal lagres godt, må rett sort velges, og høstinga må være skånsom og hygienisk. Ikke la høstet kål eller skjæreknivene ligge på bakken. Dette fører raskt til smitte av ulike sjukdommer, som utvikles på lageret. Generelt er det sjelden grunn til å utsette høstingen, da dette ofte fører til mer usikkert vær og økt fare for kjøreskader. Overmodne planter lagrer dårligere enn ikke fullt utvokste planter. La det være igjen to omblad ved høsting. Disse pusses vekk når kålen gjøres klar for salg.
Et godt kjølelager er en nødvendighet til tidligkål (samt blomkål og brokkoli). Sein vinterkål høstes ofte på et tidspunkt da et ventilert lager er tilstrekkelig. For å kunne ha lang og god lagring bør temperaturen ned i 0 °C, ved 90-95 % rel. fuktighet. Dersom man opplever uttørking på lageret, kan plastforing i kassene være aktuelt.
Tidligkål
Høsting av tidligkål foregår på en tid av året da det ofte er svært varmt. Produksjon av grønnsaker med høsting på sommeren og tidlig på høsten forutsetter at en har kjølelager. Kål som ikke kjøles ned, har en holdbarhet på noen få dager, da er den ikke salgsvare. Dersom den raskt kjøles ned til ca 0 ºC er den holdbar i mange uker. Kålen må kjøles ned før den pakkes i tett emballasje! Det gjelder alle grønnsaker.
Dersom varene pakkes i tett emballasje før de er kjølt ned, er det vanskelig å få varene ned på ønsket temperatur fordi luftvekslinga blir liten.
Høstkål og vinterkål
Høsting av vinterkål og høstkål foregår på en tid av året da det vanligvis er låg temperatur. Da er det ikke så stort hastverk med å få varene kjølt ned. Likevel er det nødvendig med kjølelager for lagring av høst og vinterkål over lang tid. Dersom kålen bare skal lagres i kort tid, kan et lager med en differenstermostat være godt nok. Dette er en termostat som starter en vifte når utetemperaturen er låg nok. Dette gir et svært billig lager og vanligvis god kjøling uten uttørring. Optimal lagertemperatur er 0 ºC. Dersom plantene var friske ved innhøsting, og sorten er lagringsdyktig, kan vinterkål lagres til april/mai.
Avlingsnivå
Det er mengden ugras, gjødslingsnivået og insektskadene som påvirker avlingsnivået og kvalitet mest i økologisk kåldyrking. Avlingsregistreringer på Østlandet viser svært varierende avlingstall, fra 3,5 tonn til 5,6 tonn per dekar for økologisk hodekål. Med god forkultur, bruk av insektnett og noe rasktvirkende gjødsel burde avlinger på ca. 1,5 tonn tidligkål per dekar og 3-4 tonn vinterkål per dekar være et mulig gjennomsnitt over år.
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no