Dyrking av kål

Den store utfordringa når en dyrker næringskrevende grønnsakskulturer økologisk, er å gi gjødsel i en slik form at næringa er tilgjengelig når plantene trenger det. De fleste kulturene innenfor kålslekta må ha god tilgang på nitrogen helt fram til høsting. Spesielt omkring hodedanninga er næringskravet stort. Blir tilgangen på nitrogen for liten forsinkes veksten. Hodene blir små og kompakte og veksttida forlenges. Det er en stor fordel å ha tilgang på lettomsettelig gjødsel. Urin, fjørfemøkk, eventuelt bløtgjødsel (storfe/svin) er aktuelle kilder. Dersom nitrogentilgangen blir for stor, kan hodene bli løse og noen sorter vil lett sprekke. Sterk gjødsling kan også øke faren for angrep av enkelte insektarter.

Flere faktorer 

Flere faktorer påvirker frigjøringa av nitrogen, som for eksempel temperatur og jordfuktighet. All bearbeiding av jord (pløying, harving, radrensing) øker mineraliseringa av næringsstoffer.

Ett år etter kløverrik eng kan en gjødselmengde tilsvarende 2 tonn storfegjødsel per dekar være tilstrekkelig. Ved dårligere forkultur og lettere jordtyper kan 4-5 tonn være nødvendig. Av hensyn til  utnyttelsesgraden av gjødsla og andre miljøaspekt, kan sjelden større mengder anbefales i økologisk dyrking. Dersom det benyttes husdyrgjødsel med mye strø, kan det være fare for at det meste av nitrogenet midlertidig bindes i mikrobene i jorda, og frigjøres for seint i forhold til næringsbehovet. Det kan som sagt være lurt å overgjødsle med noe mer lettløselig gjødsel rett før hodedanninga tar til, eller etter store nedbørsmengder. Tidligkål må ha mer lettomsettelig gjødsel for å bli ferdig tidlig nok. Det blir hevda at fersk gjødsel tiltrekker mer skadedyr i åkeren. Dette er imidlertid vanskelig å dokumentere. Fersk gjødsel inneholder mer lettløselig nitrogen og bor enn kompostert gjødsel. Nitrogen, kalium, bor og andre vannløselige næringsstoff tapes lett når gjødsla eksponeres for vær og vind under kompostering.

Grasklipp

Grasklipp kan også gi tilfredsstillende avlinger av hodekål. I Danmark er det prøvd nedmolding av 3 tonn finsnitta gras- og belgvekstmasse per dekar. I forsøk på Helgøya i Hedmark er det utført forsøk med å legge på et ca 3 cm tjukt lag med grasklipp en til to ganger tidlig i sesongen. Forsøkene var positive med hensyn til kålavling, ugraskontroll og redusert angrep av kålflue. Metoden må rasjonaliseres dersom den skal være aktuell for større produsenter. Aktuell mengde er omlag 1 200 kg tørrstoff per dekar kål. Det betyr at en har behov for ca to dekar med kløverrikt gras for å dekke ett dekar kål. Metoden reduserer angrep av kålflue, men kan øke problemene med snegler og rotugras.

Kål som forkultur

Det er mye næring bundet i plantemassen som ligger igjen på jordet etter høsting, (se tabell) . Kålplantene fortsetter sågar sitt næringsopptak noe etter at hodene er høsta. Av hensyn til oppformering av flere skadegjørere, både insekt og sopp, bør en høstpløye etter en kultur med kålvekster. Sein høstpløying fører til at en tar vare på mest mulig av næringa til neste års kultur. Etter tidligkål kan en så en fangvekst eller grasgjenlegg. Nedmolding før vinteren reduserer også luktproblemet fra kålåkeren, noe en spesielt bør ta hensyn til nær boligområder. Kålåkeren kan også beites av storfe eller sau.

Utforming av plantebed

Gjødsla må blandes godt inn i jorda før planting. Finsmuldra jord letter planting og etablering. Utstyret på garden, og til dels jordtypen, bestemmer om en skal dyrke på flatt land, drill, eller seng/bed. Beregn planteavstand ut fra bredden på utstyret og sorten. Det fungerer bra å ha kål på drill og kjøre med trollramme og hestehakke.

Det finnes ulike typer «bed-makere» på markedet, men disse fresene kan lett pulverisere jorda. Mer saktegående freser er bedre. Kraftig håndtering av tyngre jord fører ofte til at overflaten slemmes til ved vanning/regn. Dette kan gi skorpedannelse, og dermed ugunstige vekstforhold for småplantene. De fleste freser er lite egna på steinrik jord. Å kjøre opp bedene på forhånd og lage et falskt plantebed er en aktuell metode for kontroll av frøugras. 

Sorter og frø

Regelverket stiller krav til at frøet skal være produsert økologisk. Ubeisa konvensjonelt frø kan brukes dersom økologisk frø av ønsket sort og kvalitet ikke finnes hos frøfirmaene. Dette må i tilfelle dokumenteres for å kunne få dispensasjon.

Sorter med høg stilk og mye blad kan ha en indirekte styrke mot skadedyr. Noen har erfaring med at sorten ’Castello’ er mer utsatt for angrep av kålflue, kanskje fordi den har søt smak og lite trevler?

Utprøvinger har vist at de gamle populasjonssortene er mer ujevne enn de moderne hybridsortene. De kan også ha tykkere stengel inni hodet og sprekker ofte lettere. Avlingsnivået var betydelig lågere. Det finnes fortsatt frø av noen gamle kålsorter, og det kan være interessant å benytte disse. De gamle sortene er neppe aktuelle for det voksende «bulkmarkedet», men kan ha et marked ved salg direkte fra garden. Mange av disse sortene kan gi litt andre smaksopplevelser og er en del av kulturarven vår, på lik linje med de gamle husdyrrasene.

Flere sjukdommer blir overført med frø, blant annet alternaria. Det er derfor viktig å bestille ubeisa frø tidlig, slik at en får partier som ikke har smitte. Innen forskning arbeides det med å utvikle metoder for å redusere frøsmitte. Varmtvannsbehandling er en god og gammel metode som fortsatt er beste tiltak mot flere plantesjukdommer. Metoden krever stor nøyaktighet for å ikke ødelegge spireevnen til frøet.

Les mer

Meadow, R. m.fl.2008.Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2 - Grønnsaker og potet.Biofork FOKUS nr. 10, 2008

Serikstad, G.L. m.fl. 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk TEMA nr. 15, 2014

Ögren, E. & Å. Rølin 2021. Växtnäringsförsörjning. Jordbruksverket