Karbon og biologisk aktivitet i jord
Dette ble undersøkt i prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)». Med engdyrking i 30 år eller intensiv potetdyrking som utgangspunkt ble åtte ulike praksisnære tester brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, med behandlinger der variasjon i jordhelsa ble forventa.
Graden av jordarbeiding og tilførselen av organisk materiale (OM) varierte i forsøket. Testene dekket ulike aspekter av jordhelse, inkludert innhold av organisk materiale, karbonfraksjoner, jordbiologi og biologisk aktivitet. Karbonmengden i jord og endringer i jordkarbon over tid ble anslått ved hjelp av dataverktøy og målinger utført i over 30 år.
De fleste jordhelsetestene viste forskjeller mellom engsystemet og potetsystemet, og da med høyere verdier i engsystemet. Det var imidlertid få forskjeller innad mellom behandlinger og arealer innad i systemene. Beite viste tendens til bedre jordhelse enn eng av ulik alder, mens det i potetfeltet ikke ble funnet noen forskjeller knyttet til ettereffekt av ulike typer tilført organisk materiale. Ved å samle data i et jordhelsediagram basert på normalverdier av hver test, kan man få indikasjoner på effekter på jordhelsa før og etter et eventuelt tiltak i drifta, mellom ulike behandlinger eller mellom skifter med samme behandling. I tillegg er det viktig å grave i jorda og vurdere forholdene visuelt og sensorisk, og se testresultatene i sammenheng med jordanalyser.
De fleste norske bønder forvalter mye karbon i matjordlaget. Glødetapet (OM) fra jordanalyser tatt på skiftenivå ble brukt for å estimere karbon-beholdningen i jorda ned til 20 cm. Innholdet var lavest i potetfeltet, med estimater på 2,9 tonn-3,3 tonn karbon per daa, middels i engjorda, med 4,7-9,9 tonn og høyest i permanente beiter med 11,9-14,4 tonn karbon per daa. På engarealene ble det i tillegg målt karboninnhold i jordprøver tatt på 20-40 cm dyp, der det også var betydelige mengder karbon.
Jorddata ble sammenliknet, målt og simulert for å si noe om endringer i jordkarbon på en melkeproduksjonsgard på Nordmøre over tid. Data fra de ulike skiftene på garden viser generelt et høyt innhold av organisk materiale i jorda, i snitt 7 % i 2021. Videre viste resultatene at beholdningen av organisk materiale og karbon i matjordlaget (0-20 cm) avtok over en 30 årsperiode på de fleste skiftene. I tråd med resultatene fra andre prosjekter viste beregningene gjort av jord med ulik mengde karbon at nedgangen i innholdet går raskere jo høyere karboninnholdet er i utgangspunktet. Forskerne konkluderer med at utgangsnivået er viktig for skjebnen til OM og karbon i jordbruksjord. Videre at til tross for flere fordeler av flerårig eng og bruk av husdyrgjødsel vil det være krevende over tid å opprettholde eller øke innholdet av jordkarbon i norsk jordbruksjord.
Forskerne påpeker også behovet for flere ulike tester av jordhelse under norske forhold for å kunne tolke resultatene bedre. Da kan en opparbeide egnede referansenivåer og få et grunnlag for å anbefale et utvalg tester egnet til gardsbasert vurdering av jordhelse under norske forhold.
Pommeresche, R. & T. Rittl 2024. Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP). NORSØK Rapport nr. 2, 2024
Les mer
Pohanková, E. m.fl. 2024. Expected effects of climate change on the soil organic matter content related to contrasting agricultural management practices based on a crop model ensemble for locations in Czechia. European Journal of Agronomy 156 (2024) 127165
