Belgvekster som kvitkløver har evnen til å binde nitrogen fra lufta i jorda, og viktige for gode avlinger i økologisk dyrking. Skyhøye priser på nitrogengjødslel gjør det mulig å senke kostnadene for konvensjonelle bønder ved å benytte disse vekstene. Foto: Liv Jorunn Hind, NIBIOBelgvekster som kvitkløver har evnen til å binde nitrogen fra lufta i jorda, og viktige for gode avlinger i økologisk dyrking. Skyhøye priser på nitrogengjødslel gjør det mulig å senke kostnadene for konvensjonelle bønder ved å benytte disse vekstene. Foto: Liv Jorunn Hind, NIBIO

Engbelgvekster - en viktig kilde til lokalt nitrogen

Stigende pris på nitrogengjødsel gjør bruk av belgvekster i eng og beite aktuelt for flere. De har en unik evne til å samle nitrogen fra lufta og gir god avling og proteinrikt fôr. Flere arter og nye sorter har blitt prøvd ut over hele landet.

Unike egenskaper

av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene samler de nitrogen til nytte for seg sjøl og andre vekster. Belgvekstenes omdanning av luftas nitrogengass til plantetilgjengelige nitrogenforbindelser bidrar heldigvis i svært liten grad til danning av klimagassen lystgass, N2O.

Beregninger viser at belgvekster årlig kan samle 8 - 12 kg nitrogen per dekar ulike steder i Norge. For norske forhold mangler vi kunnskap om plantene i enga nyttiggjør seg av denne næringa samme år som den blir samlet, eller gjødseleffekten kommer i årene etterpå. I praksis vil det sannsynligvis være begge deler.

 

20201006 Vinterert Knoller Harstadfeltet R Renna
Knoller med Rhizobium-bakterier på røttene til en vinterert-plante, dyrket i Sør-Troms. Foto: Ragnhild Renna, NLR

Økologisk dyrking er avhengig av belgvekstenes nitrogensamling. De som driver konvensjonelt vil også ha god nytte av disse vekstene i eng og beite, særlig fordi innkjøp av nitrogengjødsel kan reduseres. Belgvekstene trenger noe nitrogengjødsel for å starte veksten om våren. Men mye nitrogen i form av gjødsel og mye nitrogen i jorda svekker belgvekstenes evne til å samle nitrogen sjøl. Lett tilgjengelig nitrogen favoriserer dessuten grasartene framfor belgvekstene.

Rotknoll Foto R Pommeresche
Knoller som aktivt samler nitrogen er lakserøde inni. Foto: Reidun Pommeresche, NORSØK

Frøsmitting

Rhizobium-bakterier fins gjerne i jord der det har vært dyrka belgvekster tidligere, særlig gjelder dette for rød- og hvitkløver. Ved nydyrking eller dyrking av en ny art belg-vekst, som f.eks. luserne, kan det være nødvendig å smitte frøene med bakteriekultur før såing. Ikke alle stedegne bakterie-stammer er like effektive nitrogensamlere. Knoller som aktivt samler nitrogen er lakserøde inni. Unge, nydannete knoller er hvite og det tar litt tid før de blir aktive. Brune eller grå knoller er ikke aktive nitrogen-samlere og fargen tyder på at levetiden for dem snart er over. Manglende nitrogensamling kan også skyldes ugunstige jordforhold, som lav pH, dårlig drenering, lav temperatur eller mangel på næring.

Kjøp av bakteriekultur for egen våtsmitting av frøene har vært brukt lenge. Nå er det også mulig å kjøpe lusernefrø med ferdigsmittede frø. Dette er enklere og sikrer jevn fordeling av smitten på arealet og god planteetablering. Bruk av slike frø har vist gode resultater i forsøk flere steder i landet, bla. på Voss, i Valdres, på Ytre Helgeland og i Nord-Østerdal.

Rødkløver Foto S Adler
Rødkløver kan gi god avling og er den mest brukte engbelgveksten i Norge. Foto: Steffen Adler, NIBIO

Landsdekkende prosjekt med observasjonsfelt

Etablering, overvintring og varighet av engbelgvekster kan være utfordrende. Mer kunnskap og erfaring med disse vekstene trengs i ulike deler av landet. Norsk landbruksrådgivning (NLR) har de siste årene hatt observasjonsfelt over hele landet med engbelgvekster i reinbestand. Dyrking i reinbestand anbefales ikke i praktisk bruk, men ble valgt for å kunne studere artene og sortene hver for seg. Resultatene er lettere å registrere, og en unngår påvirkning av andre arter. Resultatene som gjengis her er dekningsgrad av belgvekstene vår og høst 2021, etter etablering høsten 2019. NIBIO har sammenstilt resultatene.

Ikke bare rødkløver

Rødkløver er den mest brukte belgveksten i engdyrking, mens det gjerne fins mye hvitkløver på beitene. Flere engfrøblandinger inneholder begge disse artene. Rødkløver gir som regel størst avling. I observasjonsfeltene hadde sortene Lea, Gandalf og Lars god dekningsgrad i Sørreisa, Skien og Søgne, Gandalf også på Tjøtta og Namdalseid. Opp mot 90 % dekning på feltet i Sørreisa for alle tre sortene om høsten i 2021 viser at kløverdyrking er mulig i hele landet.

Hvitkløver har andre viktige egenskaper. Den starter veksten raskt etter 1. slått, når forholdene for fotosyntese og nitrogensamling er gode. Hvitkløver tåler hyppig slått og beite og er robust mot overvintringsskader og hjortebeiting. Sortene Snowy, Norstar og Litago hadde god dekningsgrad vår og høst i feltene i Nordreisa i Troms og på Tingvoll på Nordmøre, Norstar også på Tjøtta i Nordland og i Skien i Telemark. På Tingvoll beitet hjort på observasjonsfeltet, men hvitkløveren viste opp mot 90 % dekning likevel.   

Luserne
Luserne gir god fôrkvalitet og har vakre, blålilla blomster. Foto: Ievina Sturite, NIBIO

Luserne

Erfaringene med lusernedyrking har tidligere vært svært forskjellige, noen har lykkes godt, mens andre har opplevd sein og/eller dårlig etablering og liten avling. Dårlig etablering kan skyldes mangel på egna Rhizobium-stammer i norsk jord eller ugunstige forhold ellers. Luserne trives ikke under våte forhold på sommeren og heller ikke med ustabil vinter med isdekke i lange perioder. Da dør en god del planter. Overvintringsevnen kan bli underestimert hvis man observerer felt tidlig om våren. Luserne trenger varme på våren og den tar seg sent opp i forhold til gras. For å oppnå stabilt gode resultater trengs det vintersterke sorter, tilpasset norske dyrkingsforhold. I 2022 er fem norske sorter godkjente: Lage, Lotte, Live, Lavo og Ludvig.

Sortene Live, Lavo og Ludvig ble prøvd ut ni steder i landet. I første engår hadde Live best dekningsgrad, opp mot 70 % på høsten i Skien og nesten 50 % i snitt for året i Namdalseid. Sorten Ludvig hadde fremdeles 25-30 % dekningsgrad i Vesterålen og nær 50 % på Tjøtta våren 2021.  Resultatene i Søgne, Harstad og på Tingvoll var svært dårlige, sannsynligvis fordi frøsmittinga var mislykket. Dårlig etablering av planter er ofte tegn på svekket knolldanning og dermed redusert nitrogenforsyning.  Sorten Saskia ble prøvd i Nord-Østerdal og viste gode resultater der.

I perioden 2022-2024 skal flere sorter luserne testes på Ås. Dette er en del av det europeiske prosjektet DIVERSILIENCE. Målet er kunnskap om genetisk kontroll av viktige egenskaper i norsk klima, noe som kan komme til nytte i framtidig planteforedling.

Alsikekløver Sadler
Alsikekløver har hvite eller purpurfargede blomster, opprette stengler og fint sagtannete blader. Foto: Steffen Adler, NIBIO

Tiriltunge og alsikekløver 

Tiriltunge og alsikekløver var også med i observasjonsfeltene. Tiriltunge er ei pionerplante som trives i veikanter og på skrinn jord ellers. Den skal derfor ikke ha for god jord. Sorten Leo oppnådde god dekningsgrad på feltet i Søgne.

Gjennomsnittlig dekningsgrad i 2021 for Alpo alsikekløver viste stor variasjon for de ulike feltene. I Bodø og Nordreisa var dekningen i snitt 30 %, mens i Skien og Søgne dekket alsikekløveren i snitt mellom 50 og 55 %.

Tiriltunge Leo I Observasjonsfelt Engbelgvekster Lokalitet Harstad  Foto Ragnhild Renna
Tiriltungeplante, av sorten Leo. Foto: Ragnhild Renna, NLR

Oppsummering for observasjonsfeltene

Resultatene viste at engbelgvekster kan trives og samle nitrogen over hele landet, men at valg av art og sort er viktig for å oppnå et godt resultat. Såtidspunkt, jordfuktighet, pH, nitrogentilstand i jorda og overvintring har betydning for etablering og dermed avlingspotensiale. Men sjøl med såing etter anbefalt tidspunkt – begynnelsen av august? ble det god etablering i Nord-Østerdal.

Bruk av engbelgvekster krever kanskje litt tålmodighet. På flere av feltene etablerte noen av vekstene seg dårlig i starten, men tok seg godt opp etter hvert.

Engbelgvekster er kjent for et stort rotsystem, ikke minst kan luserne danne dype røtter. Flere av landbruksrådgiverne som deltok i forsøket merket seg at ettervirkningen av belgvekstene var god i form av bedre jordstruktur og bedre vekst på kulturen der forsøksfeltet lå.

Dekningsgrad belgvekster
Dekningsgrad for tre sorter av luserne på observasjonsfeltet i Skien fra høsten 2020 til høsten 2021.

Anbefalinger

Det fins gode sorter av flere engbelgvekster på markedet, både for økologisk og konvensjonell dyrking. Ikke alle vil trives overalt. Mange faktorer har betydning, som klima, jordsmonn og driftsmåte. Spør landbruksrådgiverne i NLR i ditt område om råd før du velger sort og art. Belgvekstene krever gode vekstforhold – til gjengjeld driver de en lokal nitrogengjødselfabrikk - helt gratis!

En stor takk til Strand Unikorn som skaffet tilveie frø til observasjonsfeltene.Takk også til rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving som har utført feltarbeid og gjennomført datainnhenting.

Serikstad, G.L. & I. Sturite 2022. Engbelvekster - en viktig lokal nitrogenkilde. NORSØK Faginfo nr. 2, 2022

 

Observasjonsfeltene med engbelgvekster har vært en del av prosjektet «Økosatsing i NLR og NORSØK etter Foregangsfylkene», finansiert av Landbruksdirektoratet. NLR tok initiativet til og hadde ansvaret for observasjonsfeltene. Arbeidet ble ledet av landbruksrådgiver Ragnhild Renna, NLR Nord Norge. I alt 10 enheter i NLR deltok i arbeidet. Fra NIBIO har forsker Ievina Sturite deltatt med planlegging og sammenstilling av resultater. NORSØK har formidlet fra prosjektet.

Litteratur

Hansen, S. m.fl. 2020.Engbelgvekster med mange oppgaver. Økosystemtjenester fra kløver. NORSØK Rapport 5 (3)

Lunnan, T. & I. Sturite 2015. Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver.Bioforsk Fokus 10 (3)

Renna, R. 2021. Sats på kløveren for å fikse nitrogenet. NLR Nord Norge. nordnorge.nlr.no 14.12.

Serikstad, G.L. m.fl. 2013. Biologisk nitrogenbinding – belgvekster som kilde til nitrogen. Bioforsk Fokus 8 (3)

Serikstad, G.L. 2019. Mer kunnskap om engbelgvekster. Økologisk landbruk nr. 3, s. 18-20

Steinshamn, H. m.fl. 2014. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng – samla analyse av eldre forsøksdata. Bioforsk Fokus 9 (7)

Østrem, L. m.fl. 2021. Vellukka etablering av luserne krev effektiv smitte. Økologisk landbruk 40 (1)

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no