Kløvertretthet - hvordan forhindre avlingstap

Lite kunnskap

For noen år siden ble det konstatert avlingsnedgang i eng på to økologiske gårder i Midt-Norge. Dårlige kløveravlinger kan skyldes næringsmangel, overvintringsskader, dårlig jordstruktur eller lite egnete sorter. For mye nitrogen kan dessuten gi dårlig etablering av kløverplantene. Men det kan også skyldes planteparasittære nematoder og jordboende sopp. Økt bruk av belgvekster, kombinert med mer ensidige vekstskifter og klimaendringer i form av lenger vekstsesong og milde vintre, fører til bedre levevilkår for jordboende skadegjørere.

Kløvertretthet ble identifisert som problem allerede på 1800-tallet. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. I planteforedlinga ble det lagt stor vekt på motstandsdyktige kløversorter fram til 1950-tallet. Bruken av kløver ble redusert da kunstgjødsel ble vanlig. Kløvertretthet har ikke vært ansett som noe problem de siste tiårene. Det er mange år siden det har blitt utført systematisk kartlegging av forekomsten av aktuelle skadegjørere i Norge.

Jordboende skadegjørere

For å kunne sette inn rett tiltak mot skadegjørere, er det nødvendig å vite hvilke organismer som er årsaken til problemene. Dette er viktig både for forebyggende og direkte tiltak. Ulike planteparasittære nematoder og jordboende råtesopper kan forårsake dårlig etablering og misvekst på kløver. Normalt opptrer problemene flekkvis, men kan også medføre misvekst på hele arealet ved nyetablering.

Avlingstap oppstår når antall nematoder eller forekomsten av sopp har nådd et visst nivå. Årsaken til skade på plantene kan være samspill mellom flere organismer. Skader på røttene som nematoder har forårsaket kan åpne for infeksjon, f.eks. soppen som forårsaker kløverråte. Dette angrepet kan derfor bidra til at planten svekkes enda mer. Forskere i Danmark mener at nematoder sannsynligvis er hovedårsaken til kløvertretthet, men at jordboende sopper også kan ha betydning.

Forekomst på økologiske bruk

Belgvekster brukes hyppig i økologisk drift, og faren for kløvertretthet kan tenkes å være stor. Noen få kartlegginger av skadegjørere har blitt gjort på økologiske bruk i andre land. I Tyskland har det blitt påvist stunt- og rotsårnematoder på økologiske korn- og grønnsaksgårder.  Svenske forskere fant at rotråte var utbredt på økologiske gårder i Sør- og Mellom-Sverige. I Nederland fant forskere kløvercystenematoder på fem av åtte økologiske gårder med mjølkeproduksjon, men de fant ikke sammenheng mellom mengde skadegjørere og antall år etter omlegging. Det ble påvist planteparasittære nematoder i jordprøver fra de gårdene i Midt-Norge.

Registreringer

Vi har tatt jord- og planteprøver på økologiske gårder hvert år siden 2011 for å få bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere. Prøvene har ofte blitt tatt i overgangen mellom god og dårlig kløvervekst. Ett år ble planteprøvene også analysert for sopp, visuelt og i laboratorium. Prøvene de siste årene har blitt tatt på gårder med og uten vekstskifte med korn, for å undersøke om vekstskifte gir utslag i forekomsten av skadegjørere.

Skadegjørere

Nematoder

I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist i prøvene fra gårder i Sør- og Midt-Norge. Det var særlig stunt-, spisshale-, rotsår- og spiralnematoder som forekom i prøvene. I tillegg forekom spiss-halenematoder på alle gårdene, men disse er ikke nødvendigvis skadelige for plantene. Stengelnematode, som tidligere har vært påvist som en viktig skadegjører, ble bare funnet i små mengder, og bare i noen få prøver. Kløvercystenematode, som er kjent som en alvorlig skadegjører på kløver, ble bare funnet i noen få prøver, og bare i små mengder. Det høyeste antallet cyster (83 stk) ble funnet i én prøve i 2013. Derimot var spiralnematoder mer utbredt i prøvene enn forventet. I 2015 utgjorde de mer enn 90 % av alle de planteparasittære nematodene. Størst antall var det i en prøve med  5 713 individer per 250 ml jord.

Sopp

I 2015 ble prøvene også analysert for sopp, for om mulig finne en sammenheng mellom de ulike skadegjørerne. Alle prøvene var infisert av rotråte (Fusarium spp.). Plantene fra tre av gårdene var alvorlig angrepet, med mørkfarge på rothalsen og på innsiden av røttene.

Kløverråte ble ikke påvist på plantene ved prøvetaking eller i observasjonsperioden om høsten. Fruktlegemer (sklerotier) av denne soppen kan sees med det blotte øye tidlig på året, men ingen slike ble oppdaget våren etter prøvetaking. Soppen ble heller ikke påvist ved inkubering av prøvene.  Det ble ikke funnet noen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga.

Hva forteller resultatene?

Antallet prøver i prosjektet er for lite til å gi en oversikt over forekomsten av jordboende skadegjørere hos kløver i norsk eng. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, slik at det er mulig å peke på virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap.

Resultatene av undersøkelsene viser at det generelt kan påvises mange planteparasittære nematoder i jord der det dyrkes eng med gras og kløver. Nematoder som er kjent for å gi skade på kløver, som stengelnematode og kløvercystenematode, forekom i begrenset antall. Antall spiralnematoder som ble registrert økte i løpet av prosjektperioden. Mengden som ble registrert de siste årene tilsvarer et antall som har vist seg å gi avlingsskade i andre undersøkelser.

Prosjektet omfattet ikke registrering av kløveravlinger. Det var overraskende at selv med forholdsvis høye tall både for antall arter og individer i flere av prøvene, var det bare i noen få av prøvene at det kunne påvises sammenheng mellom forekomst av nematoder og dårlig plantebestand av kløver. Dette gjaldt særlig spiralnematoder.

Undersøkelser i andre land har vist at et høyt antall av ulike planteparasittære nematoder kan redusere vekst og dermed avlingene i kløver. I dette prosjektet har det ikke vært mulig å fastsette skadeterskler generelt for organismer som kan forårsake kløvertretthet. Resultatene i prosjektet kan tyde på at 2 000-3 000 individer per 250 ml jord av spiralnematoden H. canadensis kan være en mulig skadeterskel på rødkløver i felt.

Økologisk mer utsatt?

Registreringene i prosjektet ble konsentrert om arealer som drives økologisk. Det ble ikke utført tilsvarende prøvetaking på konvensjonelle gårder i nærheten. Resultatene kan derfor ikke brukes til sammenligninger av forekomst mellom ulike driftsformer.

Flere sider av økologisk landbruk kan tenkes å påvirke mengden av jordboende skadegjørere.  Utstrakt bruk av belgvekster, mer ugras og kontinuerlig plantedekke for å unngå næringstap kan tenkes å stimulere til økt antall planteparasittære nematoder. Dette gjelder særlig dem som har mange vertsplanter, f.eks. rotsårnematoder.

Andre driftstiltak kan derimot tenkes å redusere slike skadegjørere. Tilførsel av organisk gjødsel øker mengden av organisk materiale i jord. Dette gir gode forhold for et allsidig jordliv, inkludert naturlige fiender av de planteparasittære nematodene. Bruk av vekstskifte vil hindre planteparasittære nematoder med få vertsplanter i å formere seg.

Det er svært viktig å hindre at nematodene får oppformere seg slik at skade kan unngås. Dette er viktig både i konvensjonelt og økologisk landbruk, siden kjemiske midler mot nematoder, nematicider, ikke lenger er tillatt- uavhengig av driftsform. 

Virkemidler og tiltak

Myndighetene kan ta i bruk ulike virkemidler for å hindre spredning og oppformering av planteparasittære nematoder og andre jordboende skadegjørere. Spesielt skadelige organismer omfattes av egen forskrift, og f.eks. for potetcystenematoder er det vedtatt en egen forvalt-ningsstrategi, med retningslinjer for kartlegging, krav om smittefrie settepoteter og dyrkingsforbud ved påvisning.

En forutsetning for bedre kontroll med jordboende skadegjørere i kløver er bedre kunnskap blant rådgivere og produsenter om geografisk utbredelse og skadeomfang per i dag. Planteforedling for motstandsdyktige kløversorter er en annen viktig del av en god kontrollstrategi. Ut fra resultatene i prosjektet bør resistens mot spiralnematoder vektlegges.

Det er per i dag ikke grunnlag for å utarbeide generelle skadeterskler for nematoder og sopp som gjør skade på kløver. Kunnskapen om forekomst er liten, det samme gjelder for andre faktorer som kan ha stor betydning for skadeomfanget.

Hva kan du som bonde gjøre for å unngå skade?

Det aller viktigste tiltaket er å unngå at skadegjørerne får etablere seg og på den måten unngå spredning og oppformering før problemene oppstår. Det viktigste forebyggende tiltaket er å ha et allsidig vekstskifte. Dette vil ødelegge mulighetene skadegjørerne har til å oppformere seg i «fred og ro» over flere år. Nematoder kan spres med infisert plantemateriale, jord og dreneringsvann. God hygiene i alle ledd av dyrkingen vil hindre at skadegjørerne kommer inn i jorda på gården, f.eks  gjennom frøsmitte eller ved lån av redskaper fra andre. På New Zealand har det blitt påvist at sauer kan være en effektiv spredningsvei for kløvercystenematode.

Mange ugrasarter er vertsplanter for skadegjørere som også går på kulturplanter. Ugrasregulering er derfor et viktig tiltak mot de nematodene som har mange vertsplanter. Tilførsel av organisk materiale som kompost, grønngjødsel og husdyrgjødsel stimulerer bakterielivet i jorda og dermed nematodenes naturlige fiender.

Direkte tiltak

Vekstskifte og god hygiene er viktig også når skade har oppstått. Bruk av andre engbelgvekster enn rødkløver kan bidra til å dempe skadeomfanget, f.eks tiriltunge og hvitkløver. God høstpløying eller brakking kan være aktuelt mot frittlevende nematoder. Direkte tiltak mot nematoder i åkerkulturer og i veksthusdyrking er utviklet, blant annet jorddesinfeksjon, biofumigasjon og biologisk kontroll. Dette er lite aktuelt for kløver.

Mer kunnskap og god agronomi

Skaff deg kunnskap om planteparasittære nematoder og sopp som kan gi skade på kløver! Er det flekkvis dårlig kløvervekst i enga, og du har mistanke om at det kan skyldes nematoder eller sopp, er det viktig å kontakte Norsk landbruksrådgivning for hjelp. Bruk motstandsdyktige kløversorter hvis det fins! Alt som styrker kløverplantene gjør det vanskeligere for skadegjørerne å angripe, og reduserer skadene på kløverplantene når de blir angrepet. God innvintring, gjødsling med tilførsel av passende mengder av makro- og mikronæringsstoffer, gunstig pH i jorda, ikke for hyppig slått eller beiting og god jordstruktur gjør plantene mer motstandsdyktige.

Les mer

Serikstad, G.L., C. Magnusson & A. de Boer 2017. Kløvertretthet – hvordan hindre avlingstap. NORSØK Faginfo nr. 3, 2017

Serikstad, G.L., C. Magnusson & A. de Boer 2017. Kløvertretthet. Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder. NORSØK Rapport nr. 2, 2017

Jambagi, S. m.fl. 2023. Red clover root-associated microbiota is shaped by geographic location and choice of farming system. Journal of Appl. Microbiol. 2023, 134, s.1-17

Landsverk, M.H. Luserne - hvordan få en god etablering? NLR Østafjells

Lundin, O. 2023. Mikroorganismer kopplade till rödklövers rotsystem kartlagda i Sverige. SLU-Nyhet 19.10.2023

Rölin, Å. 2015. Växtföljd. Ekologisk grönsaksodling på friland. Jordbruksverket

Vennatrø, M.S. 2019. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn. NIBIO POP nr 28, 2019