Agropub
›
Fagartikler
›
Mer kunnskap om engbelgvekster

Engbelgvekter plantene gir økt proteininnhold i grovfôret og bidrar til næringsforsyning i eng og beite.

Mer kunnskap om engbelgvekster

Publisert: 10. okt. 2019|Oppdatert: 15. jan. 2024 kl. 10:22

Nye sorter og arter av engbelgvekster kan gi bedre næringsforsyning til jorda og mer proteinrikt grovfôr i økologisk landbruk.

Luserene har vakre, blå blomster og litt spissere blader enn kløver. Dette er sorten Ludvig. Foto: Steffen Adler

Sommeren 2019 har enheter i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) etablert observasjonsfelt med ulike sorter av kløver, luserne, tiriltunge og vintervikke. Etablering, overvintring og varighet skal undersøkes.

Nord-norsk initiativ

Initiativet til observasjonsfeltet kom fra Ragnhild Renna, landbruksrådgiver i NLR Nord-Norge. – Som rådgiver er det viktig å kunne ha lokale felt, skaffe seg erfaringer og ha forsøksfelt som kan vises fram til gardbrukerne. Vi trenger lokale feltforsøk til bruk i NLR grupperåd og på markdager, understreker Ragnhild.

-Som rådgiver i en region med storfe- og sauehold og grovfôrproduksjon er jeg alltid på leting etter engbelgvekster som kan forsyne eng og beite med nitrogen og bidra til mer protein i grovfôret. Vi har gode sorter på kløver og spesielt kvitkløver som fungerer i Nord-Norge, men vi ønsker å prøve ut flere sorter av kløver og andre engbelgvekster. Nordgrensa for overvintring og vekst flytter seg nordover. Vi trenger derfor mer kunnskap om nåværende og nye arter og sorter som kan være aktuelle i økologisk dyrking, sier Ragnhild.

Tiriltunge-planter med mye rotknoller. Foto: Georg Smedsland

Tilgang på kvalitetsfrø

Tilgang på egna frø av god kvalitet er en forutsetning for vellykka dyrking av engbelgvekster. -En stor del av tilgjengelig kløverfrø går inn i konvensjonelle engfrøblandinger og «forsvinner» uten å ha fått gjort skikkelig nytte for seg. Utenom frø av noen sorter rødkløver er det vanskelig å få tak i reint frø for direktesåing og innsåing i eng, noe som går ut over økologiske produsenter, sukker Ragnhild.

Felleskjøpet har imidlertid solgt reinfrø av rødkløversorten SW Torun i år. Strand Unikorn AS selger også reinfrø av økologisk rød- og hvitkløver i sekker på 5 og 10 kg.

-Vårt mål er å ha god tilgang på norske kløversorter som gir stor fôravling og god kvalitet, tilpasset norske forhold, også til økologisk landbruk. Sortsutviklingen skjer via Graminor. Vi står for oppformeringen, med kontraktdyrking hos frøavlere på Sør-Østlandet. Generelt er det mindre utfordringer med å avle grasfrø enn kløverfrø, og vi lykkes bedre med rødkløver enn hvitkløver. Spesielt er pollineringsforholdene og været i høstesesongen viktig for kløverfrøavlingen. Innen økologisk kløveravl kan også innblanding av fremmede arter og ugras være krevende, sier produktsjef Bjørn Molteberg i Strand Unikorn AS.

-Ofte mangler vi hvitkløverfrø og må importere fra f.eks. Sverige. Nå frøavles og selges rødkløversortene Gandalf (diploid) og Lars (tetraploid), for konvensjonelt. I økologisk vil Gandalf erstatte Lea fra 2020/21. Konvensjonelt hvitkløverfrø av sortene Litago og Norstar dyrkes i Norge. Den svenske sorten Hebe selges imidlertid både som konvensjonelt og økologisk hvitkløverfrø, sier han.

Unge planter av tiriltunge i observasjonsfeltet på Tjøtta. Foto: Ievina Sturite

Mange funksjoner

-Som rådgiver tilrår jeg bruk av engbelgvekster som jordforbedring, grønngjødsling og som proteinvekster. Disse plantene gir økt proteininnhold i grovfôret og bidrar til næringsforsyning i eng og beite, sier Ragnhild.

Dyrking i reinbestand

Engbelgvekstene i observasjonsfeltet blir dyrket i reinbestand. Noen vil kanskje stusse på dette, siden det ikke er vanlig i praksis. Reinbestand blir brukt for å kunne gjøre nøyaktige observasjoner av enkeltvekster. Det blir lettere å følge plantene enn om de hadde vært sådd i blanding med gras. - I reinbestand er de mer sårbare. Hvis plantene overlever i reinbestand, vil de også overleve bra i blanding. Med slik dyrking vil vi finne ut hvilke sorter/arter som virkelig tåler norsk vinter, gjennom å registrere etablering, overvintring og varighet. Vi vil også lære mer om de ulike sortenes og artenes egenskaper, for eksempel røtter og knolldanning. Denne kunnskapen vil vi bruke seinere, hvor frøblandinger med belgvekster blir hovedtema, sier forsker i NIBIO, Ievina Sturite.

Tiriltunge har små, gule blomster. Bildet er fra Sveits. Disse plantene blir brukt til frøproduksjon og har ikke blitt slått før blomstring. Foto: Ievina Sturite

Bedre vinterherdighet

Mange produsenter opplever at engbelgvekstene i stor grad forsvinner etter få år. En viktig årsak til dette kan være at sortene på markedet ikke er vinterherdige nok eller at dyrkingsmåten blir for tøff for kløveren. -Graminor har lansert nye sorter med bedre vinterherdighet. Det er derfor svært nyttig å prøve ut de nye sortene i ulike deler av landet. Vi vet at luserne og tiriltunge begge har dype rotsystem, noe som er verdifullt mht. overvintring, næringstilgang, jordforbedring og tørke. Dette trenger vi mer kunnskap om, sier Ievina.

Forskning på engbelgvekster

Tidligere har rød- og hvitkløver blitt undersøkt, både mht. etablering, overvintring, intensitet og tidspunkt for slått og jordpakking. – NIBIO arbeider nå med flere prosjekter hvor luserne er inkludert, bla. i prosjektet «Longtermgrass». Denne belgveksten kan holde seg lenge i enga, hvis den først etablerer seg skikkelig. For å få det til er smitting av frøene med rett Rhizobium-bakterie nødvendig. Erfaringer har vist at slik lusernesmitte ikke alltid fungerer godt nok. I prosjektet tester vi derfor effekten av ulike kilder til slik smitte på etablering, avling og overvintring. De tre lusernesortene Live, Ludvig og Lavo testes ut på Tjøtta og på Løken i Valdres, forteller Ievina. To av disse er med i observasjonsfeltene.

Nyttig samarbeid

Tanken om et observasjonsfelt med engbelgvekster startet som et nord-norsk initiativ pga. lite ny kunnskap relatert til forholdene i Nord-Norge. Interessen blant landbruksrådgivere har vært stor over hele landet, og i løpet av sommeren er slike felt lagt ut over hele landet, på ti ulike steder. Etablering og oppfølging av slike feltforsøk er arbeidskrevende. - Det er flott at enheter i NLR, fra Troms i nord til Agder i Sør, vil bruke tid på dette. Det vil gi en unik mulighet til å gi arbeidet et nasjonalt perspektiv og vil gi kunnskap til nye og eldre rådgivere og gardbrukere som driver eller vil drive økologisk. Feltene er flerårige, og vil bli presentert på markdager i flere år framover. Resultatene vil bli brukt i rådgivning og vil bli presentert bla. i Økologisk landbruk og på Agropub. Vi har fått gratis frø fra Graminor og Strand Unikorn, noe som har vært til stor hjelp i arbeidet. Det er også flott at NLR, NIBIO og NORSØK kan samarbeide om dette - kunnskapsdeling mellom institusjoner er viktig og utviklende for alle, avslutter Ragnhild.

Observasjonsfeltene med engbelgvekster er en del av prosjektet «Opptrapping av arbeid innen økologisk landbruk». Prosjektet ledes av Kjersti Berge i NLR Økologisk, og NORSØK er samarbeidspart. Det praktiske feltarbeidet utføres av landbruksrådgivere over hele landet. Forsker Ievina Sturite i NIBIO bidrar med faglig utvikling og oppfølging i arbeidet med engbelgvekstene. På NIBIO Tjøtta er det også etablert felt. NORSØK står for publisering og formidling. Resultatene fra feltene skal blant annet brukes i forbindelse med en søknad om midler til videre forskning på flerårige belgvekster, til nytte for økologiske grovfôrdyrkere.

Arter og sorter som er med i utprøvingene: