Sterk etterspørsel, svak lønnsomhet – hva skal til for å styrke markedshagene?

Prosjektet STYRK – Styrking av småskala grønnsaksdyrking, ble ledet av Christine Hvitsand ved Telemarksforsking og utført i samarbeid med forskere fra NIBIO og Høgskulen på Vestlandet. Datainnsamlingen som utgjør grunnlag for rapporten skjedde under sommer 2023 til høsten 2024 og besto av 31 intervjuer, en spørreundersøkelse med 170 svar, fem regionale workshoper og en nasjonal dialogkonferanse med 70 deltakere.

Markedshager er ofte mangfoldige og bruker økologiske prinsipper

Markedshager dyrkes vanligvis på små arealer (median rundt 1,5 dekar) og kjennetegnes ved mangfoldige plantekulturer, vekstskifte og kretsløpstenkning. Litt over halvparten av produsentene er Debio- eller biodynamisk sertifisert, og mange uten sertifisering følger økologiske prinsipper. Sertifisering oppleves ofte som kostbar og administrativt krevende, og enkelte produsenter, særlig i nordlige strøk, rapporterer problemer med tilgang på økologisk godkjente innsatsfaktorer som frø og såjord.

Mange kombinerer grønnsaksproduksjon med andre aktiviteter, for eksempel kafédrift, kurs, turisme eller husdyrhold. Dette behovet for å bredde virksomheten viser at grønnsaksproduksjon sjelden gir tilstrekkelig inntekt alene.

Vi finner markedshager over hele landet. Det er politiske mål å dyrke og bruke mer norskproduserte grønnsaker, styrke matberedskapen, og å øke andelen økologisk produksjon. Markedshagene bidrar til disse målene. 

^{Christine Hvitsand, Telemarksforskning}

Salgskanaler for markedshager

Produsentene kombinerer flere direkte salgskanaler: gårdsutsalg/veisalg, REKO, restauranter, abonnementsordninger og andelslandbruk. Gårdsutsalg og REKO gir god kundekontakt og lave transaksjonskostnader. Abonnement og andelslandbruk gir forutsigbarhet, men er arbeidskrevende. Digitale plattformer har hatt vekslende suksess og utfordres av logistikk og synlighet for konsumenten. I fremtiden finnes det stor potensiale i digitale salgskanaler for å styrke salg og markedsføring, men det trengs organisering og finansielle insentiv for at det skal fungere.

Utfordringer med lønnsomhet

Flere faktorer trekker ned lønnsomheten i markedshagene. Arbeidskostnadene er høye, og mange produsenter får ikke inkludert egen arbeidstid i prisene. I tillegg krever moderne markedshagedrift ofte investeringer i kjøling, lagerkapasitet og tunneler eller drivhus. Vanlige støtteordninger for produksjon er i dag i stor grad arealbaserte og passer derfor dårlig for småskala produksjoner. Rapporten antyder at mange produsenter har under 100 000 kroner i årlig omsetning fra grønnsaker, og at misnøye med nettoinntekt har økt siden 2021.

Tiltak for økt ekonomisk bærekraft

Forskerne anbefaler flere parallelle tiltak. De foreslår tilpassede økonomiske virkemidleer, som for eksempel driftstilskudd eller faste støttebeløp for markedshager. Videre anbefales det å prioritere investeringer i felles infrastruktur for nærliggende produsenter, som kjølelager og pakkerom. I tillegg foreslås økt samarbeid og bedre logistikk gjennom regionale koordinatorer eller nettverk som kan organisere felles levering, matkasser og markedsføring. Rådgiving og kompetanseheving bør styrkes gjennom kurs i prisberegning, økonomi for småskaladrift og mentorordninger. Avslutningsvis understreker forskerne at offentlige innkjøp av lokalprodusert mat fra markedshager kan gi viktig, forutsigbar etterspørsel for produsentene.

Les mere:

Markedshager har stor verdi for norsk bærekraft og matberedskap, men trenger mer støtte | Telemarksforsking

Hvitsand C, Milford AB, Gillund F, Viciunaite V, Fossum Grønn J. Markedshager: Bruk og utvikling av direkte salgskanaler, samarbeid og virkemidler for styrket lønnsomhet. Rapport nr. 906. Bø i Telemark: Telemarksforsking; 2025 Jun 12. ISBN 978-82-336-0792-0. ISSN 2703-7894