Fagartikler (Miljø)Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvor bærekraftig er gardsdrifta di?Få ord er så mye brukt – og misbrukt – som ordet bærekraftig. Hva legges til grunn når et produkt eller en bedrift markedsfører seg selv som bærekraftig, og hvordan ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøNorge på langs med møkkNår 5 000 m3 med husdyrgjødsel skal fordeles på 60 skifter fordelt over flere bygder blir det lange og mange dager med møkkakjøring. Dette er hverdagen for mange bønder som ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk og agroøkologiBegrepet agroøkologi får en stadig bredere appell og har fått betydelig gjennomslag internasjonalt. FN sin mat- og landbruksorganisasjon, FAO, tar til orde for at en dreiing av landbruket i agroøkologisk ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøVerknad av blautgjødsel på meitemarkBruk av stor mengde vassblanda blautgjødsel resulterte i fleire daude meitemark på overflata tidleg på våren samanlikna med ublanda mindre mengder gjødsel. Denne effekten var ikkje synleg hausten same sesong ...Fagartikkel|Landbruk|Mat|Hagebruk|MiljøBærekraftig fjørfehold - lokalt fôr og attraktive uteområderDet er behov for å utvikle lokale proteinråvarer for bruk i kraftfôr til fjørfe i tillegg til økt bruk av dyrevennlige uteområder til fjørfe for å etterkomme nye ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLær dyra å spise ugras Tenk om dyra beita alt det du ville på beitet, slik at du slapp å pusse over? Bruk litt tid på å lære dyra dine det, så kan du kanskje ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøTa fosforet tilbake!Et felles renseanlegg for kommunene i Hamar-regionen eid av Hias IKS har utviklet en prosess som biologisk fjerner både nitrogen og fosfor fra vannmassene før de sendes ut i Mjøsa. ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøJordlevende midd - jordas glemte nyttedyrMidd er mest kjent for å gjøre skade på planter eller kunne gjøre mennesker og dyr syke. Mange arter midd i norsk jordbruksjord er helt ufarlige og har viktige oppgaver ...Fagartikkel|MiljøUtslipp av klimagasser i landbruketDenne artikkelen gir en oversikt over jordbrukets klimagassutslipp, med vekt på utslipp knytta til jord og planter. Artikkelen beskriver også beregning av slike utslipp og hva som påvirker utslippene.Fagartikkel|Landbruk|MiljøBruksgenbanker i Europa - hva, hvem og hvordan?Fridtjof Nansen Institutt og Norges Vel avholdt høsten 2019 et seminar om bruksgenbanker i Europa. Bruksgenbanker fra Norge, Sveits, Hellas og Storbritannia ble presentert. Spørsmål om hva vi i Norge ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk må bli mer økologiskKobber, plast, torv og antibiotika er eksempler på uønska driftsmidler som likevel brukes i økologisk landbruk. Nå er det arbeid i gang for å finne gode alternativer. Kanskje vil det ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøNy start med frø fra gamle sorterSortsutvalget av grønnsaksfrø var større før. Bruk av egne frø var også mer vanlig, både i Norge og i resten av Skandinavia. Arbeid med bevaring av mangfoldet innen kulturplanter har ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøKlimasmart og økologiskUtslipp av klimagassen lystgass og utvasking av nitrat kan reduseres ved strategisk bruk av planter med ulike egenskaper, og en unngår å tilføre jorda store mengder næringsrikt plantemateriale på en ...Fagartikkel|Landbruk|Hagebruk|MiljøPollinerende insekter - gode tiltakTiltak som bedrer forholdene for villbiene er også tiltak som sikrer landbruket bedre pollinering av frukt, bær og frøvekster. De fleste arter planter vi dyrker til mat og fôr i ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøØkologisk landbruk - matforsyning, klima og miljøEr økologisk landbruk en klima- og miljøversting og en trussel mot matvaresikkerheten vår fordi avlingene i økologisk landbruk gjerne er lavere enn ved konvensjonell og mer intensiv drift?Fagartikkel|Landbruk|MiljøFangvekster i grønnsaksdyrkingDet er gledelig at interessen for bruk av fangvekster er økende, både hos konvensjonelle og økologiske grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBruk av solceller i landbruketSolcelleanlegg i landbruket er et populært tema og blir sett på som en mulighet for gårdbrukere til å produsere egen energi og spare penger. Med fokus på klimagassutslipp blir slike ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøHvordan måle innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?Glødetap brukes ofte som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres for å finne rett innhold av organisk ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøKarbondynamikk i landbruksjordKarbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Bare en liten andel av ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøTa vare på naturbeitemarkeneNaturbeitemarker er en av flere kulturbetingede naturtyper som regnes som truet naturtype. En tredel av artene på den nasjonale rødlista hører til i kulturlandskapet og mange av disse har ugjødsla ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøFosfor må brukes smartereFosfor i form av fosfatstein er helt nødvendig i dagens matproduksjon, men det er også en begrenset ressurs. For å unngå fosforkrise, bør vi resirkulere fosforet som allerede er i ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMykorrhiza i landbruksjordGras, korn, belgvekster og en del grønnsaker kan leve sammen med arbuskulær mykorrhizasopp. Dette samlivet kalles sopprot, fordi deler av soppen lever i plantenes rotceller og sopphyfene gjør rotnettet til ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøLyngbrenning er viktig skjøtselI tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5 000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøSkjøtsel av kystlyngheiKystlynghei er en kulturbetinget naturtype, det vil si at den er et resultat av menneskenes bruk av landskapet gjennom lang tid. Hovedelementene i skjøtsel av denne naturtypen er beiting og ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøDyrkingsmåten viktig for forekomsten av spinnmidd i jordbærDyrkingspraksis og vegetasjon i kantsonen har betydning for forekomsten av skadedyr og nyttedyr i og omkring jordbæråkeren. Økologisk jordbærdyrking gir færre spinnmidd og en bedre fordeling mellom skadedyr og nyttedyr, ...Fagartikkel|MiljøProsjekt Norges matfatI 2016 bestemte familien Havåg seg for å spise bare norsk mat gjennom et helt år. De ønsket også at maten skulle være mest mulig lokalt produsert, siden småbruket de ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøMange måter å spare energi påEnergisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.Fagartikkel|Landbruk|MiljøGod agronomi og godt husdyrstell gir lavere utslipp av drivhusgasserDet er mange kilder til utslipp av drivhusgasser fra melkeproduksjonsgårder. Godt husdyrstell og god agronomi vil generelt gi lavere utslipp av metan, lystgass og karbondioksid.Fagartikkel|Landbruk|MiljøKjemiske sprøytemidler - mer enn plantevernKjemiske sprøytemidler har mange bruksområder. De fleste midlene i Norge brukes som ugras-, sopp- eller insektmidler, eller som vekstregulerende midler. Bruk av slike midler utgjør en viktig forskjell mellom konvensjonelt ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøEvig grønne engerBakkeplanert leirjord med ensidig planteproduksjon i mange år. Ei slik forhistorie krevde store driftsendringer da Anders Lerberg Kopstad og Mari Sandsund startet med økologisk drift på gården Toreshaugen i 2011.Fagartikkel|Landbruk|MiljøForskerbonden i SkienHvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiokull - status for forskning og utprøving i NorgeFlere typer biokull testes for bruk i landbruksjord, for økt karbonlaging og med ønske om mer fruktbar og næringsrik jord. Biokull er et porøst strukturmateriale, laget av planterester som utsettes ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiodiversitet som støtte i økologisk frukt- og bærdyrkingNyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For å kunne gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at nyttedyra kan trives. Forskning og utprøving viser ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøBiologisk jordstrukturHvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. Planterøtter og jordliv holder jordpartiklene sammen.Fagartikkel|Landbruk|MiljøPollen, frøproduksjon og kvalitetFrø skal være rent og uten innblanding av andre sorter. Produksjonen gjøres på kontrakt med en frøforretning og krever mye av begge parter, ikke minst i forhold til regelverk og ...Fagartikkel|Landbruk|MiljøHumlene trenger blomstrende åkerkanterEndringer i landbruket til mer intensiv drift med ensrettet planteproduksjon er en viktig årsak til at det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Mange blomstrende planter og trær er ...« Forrige side1234Neste side »