Jordpels på planterøtter

I rotsonen til levende planter er det høyere biologisk aktivitet enn i jord generelt. Mye av det som foregår nær røttene er avgjørende for plantevekst og jordhelse. Samspillet mellom jord, planterøtter og jordliv er essensielt for ernæring av planter og jordorganismer, bidrar til plantevern og hjelper til med dannelse av jordstruktur. Dette samspillet kan observeres i rotsonen, ved at røttene har en mer eller mindre tykk og ulikt dekkende jordpels rundt seg når de trekkes opp av jorda og ristes lett (Bilde 1). 

Rotjordpels

Teknisk defineres rotjordpels (rhizosheath soil) som den jorden som blir igjen på røttene når planter graves opp og ristes for hånd. Dette laget av rot, jord og mikroorganismer varierer i tykkelse fra omtrent 0,3- 4,2 mm (Mo mfl. 2023). En tykk rotjordpels  (rhizosheath) indikerer mer samspill mellom planten og mikrolivet i jorda enn en tynn eller manglende jordpels.

Rotjordpels på levende planterøtter er en kompleks blanding av plantens rothår, eksudater fra røttene, sammen med bakterier, sopp og jordpartikler (Bilde 1). Rothårene spiller en viktig rolle i dannelsen av rotjordpelsen (Mo mfl. 2023, Addesso mfl. 2023). Roteksudater, i form av slim og gelélignende stoffer, fra planterøtter utskilles spesielt fra rotspissene, men også gjennom overflaten på røtter andre steder. Både eksudater fra røttene og mikroorganismer består primært av polysakkarider, proteiner og lipider, og er avgjørende for dannelsen av jordpels (Nazari 2021, Galloway mfl. 2020). Mer enn 70 % av roteksudatene fra planter består av ulike polysakkarider (karbohydrater), som utgjør en attraktiv energikilde og næringsressurs for jordlevende mikroorganismer (Nazari 2021).

Bidrar til plantens næringsopptak

Rotjordpels er vanskelig å undersøke, men det er gjort forsøkt på det i flere prosjekter. Funnene viser at rotpelsjord har andre kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper sammenliknet med jorden ellers i rotsonen (rhizosphere) og i jord mer generelt. Denne jorda inneholder 66 % mer vann, 34 % mer jordkarbon, 55 % mer vannløselig organisk karbon og 71 % mer nitrogen fra mikrobiell biomasse enn annen rotsonejord (Mo mfl. 2023). Disse resultatene indikerer at det skjer betydelig aktivitet i dette tynne jordlaget som festes og henger på røttene. Forskning viser at rotjordpels bidrar til plantens vann og næringsopptak, plantevern og fremmer mikrobiell aktivitet og mangfold (Mo mfl. 2023, Addesso mfl. 2023,.Huang mfl. 2025)

Aggregatdanning og karbonlagring

Hårrøtter og roteksudater i rotjordpelsen bidrar også til å holde på sandkorn og jord, og binder dem sammen til mer stabile jordaggregater (Mueller mfl. 2024, Figur 1). Noen av eksudatene fra mikrobene er også klebrige og viskøse, og bidrar til å binde jordpartikler og mikroorganismer sammen til jordaggregater og til røttene (Galloway 2019).

Noen av disse roteksudatene er også vannavstøtende (eks. xyloglukan) og ved tørke i jorda, bidrar de til at deler av rotjordpelsen får en vannavstøtende «ytre» overflate og at jordpartikler aggregeres rundt røttene innenfor denne «hinna» (Bilde 2). De gir også opphav til en annen konsistens (mer fukt og mer jordliv) i rotjordpelsen enn utenfor (Mueller mfl 2024). Denne rotaktiverte rotjordpelsen varer imidlertid ikke evig. Når rota vokser og til slutt dør, endres forholdene rundt og mengde rotpels avtar. 

Videre er roteksudater og rotceller som «faller» av under rotvekst viktige kilder til jordkarbon. Røtter skiller ut stoffer som jordmikrober lett kan bruke til vekst. Nedbryting av organisk materiale (OM) gir mer mikrobiell aktivitet og større mikrobiell biomasse. En del karbon tapes fra jord som CO2 og noe omdannes til mer stabilt karbon som lagres lenger i jorda. Dette mer stabile karbonet finnes i mikroberester (nekromasse) og bundet til leirpartikler og mineraler i jorda, kalt MAOM (Mineral Associated OM) (Mueller et al., 2024).

En egenskap som styres av plantene

Det å danne rotjordpels styres mest av plantene. Unge planter har ofte mer og tykkere rotpels enn eldre planter (McBride mfl 2025). Rotjordpels er ofte mer fremtredende ved tørre forhold og spesielt synlig i litt sandholdig jord (Addesso mfl. 2023). Rotpelsens tilstedeværelse og tykkelse vil derfor variere med plantenes fysiologiske utvikling og etter forholdene i omgivelsene (Figur 1).

Flere forhold medvirker

Sterkere og tykkere rotjordpels observeres ofte hos planter med tykke, lange eller tett med rothår, samt hos planter som skiller ut rikelig mer roteksudater og har aktive mikroorganismer i jordpelsen. Dannelse av rothår og produksjon av roteksudater varierer også mellom plantearter og mellom plantesorter (Bilde 3). Disse plantespesifikke egenskapene medvirker til hvilke planter som utvikler rotjordpels, samt hvor mye av den vi finner. Dette kan være interessant knyttet til valg av fangvekster og underkultur.

Mer kjente og direkte fordelaktige samspill (symbiotiske forhold) mellom planter og mikrolivet i jorda inkluderer samarbeid mellom nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium bakterier) og belgvekster. Mykorrhizasopp danner også viktig samarbeid med planter når det gjelder vann- og næringsopptak. Mykorrhizasoppene bidrar til dannelsen av rotjordpels på planterøttene og til dens funksjoner, men hvor mye de påvirker dette, og på hvilken måte, er fortsatt ikke fullt ut avklart (Mo mfl. 2023).

Finnes på gras, korn, belgvekster og urter

Det var først på forskjellige ville gras- og blomsterplanter at rotjordpels ble oppdaget og dokumentert. Den økende interessen for dette fenomenet de siste ti årene viser imidlertid at mange av kulturplanter vi dyrker har slikt samspill med jordlivet i form av rotjordpels.

I et feltforsøk i Storbritannia undersøkte de ulike rotjordpels hos ulike fangvekster våren etter såing (McBride mfl. 2025). De fant at rug (grasplante) hadde mye mer rotjordpels enn bondebønner (belgvekst), som igjen hadde mer enn sennepskål (kålplante) våren etter såing. Dette underbygger det vi også har sett i felt i norsk jord at gras og korn ofte har mer og tykkere rotjordpels enn kløver og urter (Bilde 3). Videre at noen arter, deriblant kålvekster og noen ugrasarter (linbendel) danner lite rotjordpels. Rugens knipperot med mange røtter og de lange rothårene ble fremhevet som ekstra viktig for å binde jord i form av rotjordpels (McBride mfl. 2025).

Rotjordpels er også funnet hos arter i søtvierfamilien (som poteter og tomater), i planter fra nellikordenen (som rabarbra, spinat og bete) og i leppeblomstordenen (Addesso mfl. 2023, Mo mfl. 2023). Dette reiser spørsmål om hvor utbredt dette er i norsk jordbruksjord, både hos kulturvekster og ugrasplanter. Videre hva det betyr for plantevekst og jordhelse under mer varierende tørke og fuktighetsforhold.

Vi må undersøke dette fenomenet nærmere både hos kulturplanter og ugras, ettersom det hittil har vært lite utforsket og lite diskutert i norsk jordbruksjord (Bilde 4). Dannelse av rotjordpels er en viktig prosess som noen planter investerer mer i enn andre. Den utfører økosystemtjenester i norsk jordbruk, ikke bare for næringsforsyning og plantevekst, men også gjennom å påvirke jordens struktur og vannhusholdning. Samlet sett er dette avgjørende for robuste kulturplanter og god jordhelse.

Referanser

Addesso, R., mfl. 2023. Rhizosheath: Roles, Formation Processes and Investigation Methods. In Soil Systems (Vol. 7, Issue 4). https://doi.org/10.3390/soilsystems7040106

Galloway, A. F. mfl. 2020. Sticky mucilages and exudates of plants: putative microenvironmental design elements with biotechnological value. New Phytologist, 225(4), 1461–1469. https://doi.org/10.1111/nph.16144

Huang, Y. mfl. 2025. Trends in rhizosheath research: Formation, functions and methods. In Environm. Experim. Botany (Vol. 237). https://doi.org/10.1016/j.envexpbot.2025.106217

McBride-Serrano mfl. 2025. Rhizosheath formation and persistence in winter cover crop mixtures in the field. Plant Soil. https://link.springer.com/article/10.1007/s11104-025-07448-w

Mo, X. mfl. 2023. Rhizosheath: Distinct features and environmental functions. In Geoderma (Vol. 435). Elsevier B.V. https://doi.org/10.1016/j.geoderma.2023.116500

Mueller, C. W. mfl. 2024. From rhizosphere to detritusphere – Soil structure formation driven by plant roots and the interactions with soil biota. In Soil Biology and Biochemistry (Vol. 193). Elsevier Ltd. https://doi.org/10.1016/j.soilbio.2024.109396

Nazari, M. 2021. Plant mucilage components and their functions in the rhizosphere. In Rhizosphere (Vol. 18). Elsevier B.V. https://doi.org/10.1016/j.rhisph.2021.100344

Mer på norsk knyttet til rotjordpels

Pommeresche, R. og Haugerud, Ø. Biologisk jordstruktur NORSØK FAGINFO 5, 2017 https://orgprints.org/id/eprint/32349/1/Biologisk%20jordstrukur%20NORS%C3%98K%20faginfo%20m%20ISBN.pdf

Bysveen, Kari. Fangvekster i grønnsaksdyrking. Agropub 13.mai. 20219 https://www.agropub.no/fagartikler/fangvekster-i-gronnsaksdyrking