Nettside for
økologisk landbruk
Blandinger som er prøvd sådd som fangvekst sådd et par uker før tresking, kan være aktuelle å bruke etter grønnsaker/potet, om de såes tidsnok. Korsblomstra vekster er enklest å få til, men må unngås om det er korsblomstra vekster som dyrkes i vekstskiftet. Foto: Kari BysveenBlandinger som er prøvd sådd som fangvekst sådd et par uker før tresking, kan være aktuelle å bruke etter grønnsaker/potet, om de såes tidsnok. Korsblomstra vekster er enklest å få til, men må unngås om det er korsblomstra vekster som dyrkes i vekstskiftet. Foto: Kari Bysveen

Fangvekster i grønnsaksdyrking

Det er gledelig at interessen for bruk av fangvekster er økende, både hos konvensjonelle og økologiske grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med hensyn til plantearter og -blandinger som kan brukes. Det gjelder å finne dem som passer beste for norske forhold.

Planta i midten er i luserne – sådd 23.mai – og fotografert 16.oktober. Planta er godt etablert, men man kan ikke forvente at denne løser pakka jord året den såes
Planta i midten er i luserne – sådd 23.mai – og fotografert 16.oktober. Planta er godt etablert, men man kan ikke forvente at denne løser pakka jord året den såes

Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med hensyn til plantearter og -blandinger som kan brukes. Det gjelder å finne dem som passer beste for norske forhold.

Fangvekster sås enten i form av en underkultur som tar over og fortsetter å vokse etter at hovedkulturen er høstet, eller i form av en rasktvoksende fangvekst som sås like etter at høsting av hovedkulturen. Foreløpig er det litt vanskelig å sjå for seg muligheten for å så fangvekst i grønnsaker rett før høsting. Rent praktisk vil det være vanskelig å få strødd frøene godt nok. Kålvekster bør moldes ned av hensyn til skadedyrbekjempelse, og ved opptak av gulrot blir såbedet ødelagt. Man må også kunne forvente at snegleproblematikken øker.

Flere positive effekter

Den viktigste effekten av fangvekstene er å fange opp overskuddsnæring så det ikke tapes til luft eller vatn. Dette gjelder spesielt nitrogen. Videre holder et godt etablert plantebestand i vekst bedre på jorda, og mindre jord eroderes vekk til vassdrag, og vassdraga får tilført mindre karbon, nitrogen og fosfor. Bevaring eller økning av moldinnholdet (mer karbon i jorda), bedre aggregatstabilitet og jordstruktur er også meget verdifulle effekter av fangvekstene. Fangvekstene bedrer ensidige åkervekstskifter, som dessverre ofte er en realitet hos grøntprodusentene. Enkelte arter kan til og med redusere mengden av skadegjørere som klumprot og nematoder.

Karbon og klima

I klimadebatten snakkes det mye om jordkarbon. All plantevekst binder karbon via verdens mest fantastiske kjemiske reaksjon: fotosyntesen. Ved hjelp av sollyset blir karbondioksid og vann til sukker og oksygen. Det meste av sukkeret bygges i plantevevet, men en del lekker ut som roteksudater, som igjen gir mat og mulighet for formering og vekst av jordorganismer. Når fangevekstene har gjort sitt, blir de mat til jordorganismer, plantenæring, og en liten brøkdel blir stabile humuspartikler. Humuspartiklene inneholder fortsatt mye karbon, gir jorda stabilitet og holder på vann og næring.

Det må nevnes at mye dødt plantemateriale som ligger over vinteren også er utsatt for frostsprengning og dermed avrenning av plantenæring som nitrogen og fosfor. Mye nitrogen i jorda, om det kommer fra planter eller overskuddsnitrogen, renner vekk eller omdannes til lystgass. Brukes det overvintrende plantearter, eller arter med stort rotnett, vil lekkasjen være mindre. 

Rotpels viser at det er etbalert en symbiose mellom jordlive og planta. Bakterier liker roteksudater, og jord fester seg rundt planterota som fine gryn. Foto: Kari Bysveen
Rotpels viser at det er etbalert en symbiose mellom jordlive og planta. Bakterier liker roteksudater, og jord fester seg rundt planterota som fine gryn. Foto: Kari Bysveen

Redusert moldinnhold

Hovedårsaken til at jordas moldinnhold synker, er mangel på tilbakeføring av organisk materiale. Temperatur er en annen viktig faktor. Høg temperatur øker nedbrytningshastigheten på organisk materiale, og med de pågående klimaendringene vil dette få større betydning framover også i Norge. Fordi det omdannede organiske materialet bidrar til at jorda kan holde på næringsstoffer og vann og danne jordaggregater i samarbeid med jordlivet er det avgjørende med en viss andel organisk materiale i jorda, minst rundt 3 % (=1,5 % organisk karbon).

Intensiv jordarbeiding, og areal i brakk over lengre perioder, tærer også på moldinnholdet. Pløying gir mindre organisk materiale i øverste jordlag, men bidrar til å fordele det organiske materialet i hele jordprofilet. Det organiske materialet lengst nede i jorda er mindre utsatt for nedbryting enn det som fins nærmere overflata. Bruk av steinstrenglegging eller bedfres vil sannsynligvis øke nedbrytinga fordi enda mer jord utsettes for luft. I tillegg knuses jordaggregatene, og faren for erosjon øker. 

Radkulturer gir større nedgang i moldinnholdet enn korn, som igjen gir større nedgang enn eng. Potet og mange av grønnsakene legger igjen lite plantemateriale, og det er lite bruk av husdyrgjødsel. I tillegg kommer økt fare for erosjon ved at vannet renner mellom planterekkene, samt at jorda ofte ligger brakk gjennom vinterhalvåret. Vi må heller ikke glemme det store energiforbruket i nevnte arbeidsprosesser med tanke på klimabelastningen. All aktivitet og produksjon gir mer eller mindre klimabelastning. Mat må vi ha, så vi må finne tiltak som reduserer klimabelastningen i alle produksjoner. Bruk av fangvekster er et slikt tiltak.

Jordlivet

Plantevekst så lenge som mulig er best med tanke på jordlivet. Planter skiller ut roteksutdater, og mye av dette er sukkerholdige stoffer som er snadder for mikrobene i jorda. Enkelte plantearter kan skille ut rundt halvparten av det karbonholdige sukkeret de samler opp via fotosyntensen i løpet av en dag, men normalen er antagelig mindre. Korn kan transportere 20-30 % av karbonet som bindes ved fotosyntesen ned i jorda i løpet av en sesong, mens eng og beiteplanter kan transportere mellom 30-50 %. Grasplantenes lange vekstsesong medfører at den totale mengden karbon de tilfører er stor.

 Når veksten avtar utover i sesongen, enten pga. temperatur, lys eller at planta nærmer seg endt livsløp, skilles det ut mindre roteksudater. Det er heller ikke mye fart i jordlivet når temperaturen er låg. Ei plante er ikke stor før du kan sjå at det sitter bitte små fine gryn på planterøttene: Fenomenet ser ut som en jordpels på røttene, eller at røtter med jordpels likner tova rastafletter, og viser at det er oppretta et samarbeid mellom plante og jordorganismer. I dette samarbeidet danner jorda de fine aggregatene, som vi ønsker. Leirholdige jordarter er mer aggregatdannende enn sand og silt, og jordlivet og plantene er viktige bidragsytere til at det skal skje. Med hensyn på jordlivet, er litt plantevekst bedre enn ingenting.

Såtida begrenser

Mange gir uttrykk for et ønske om å så etter høsting. Dette anbefales på det sterkeste etter tidlig høsta grønnsaker og potet. Høstes det ikke før i slutten av september er det få vekstdøgn igjen. Temperatur er én ting, men lyset har også stor betydning. Sjansen for å lykkes blir marginal.

Det er en smerteterskel for hvor mye som bør brukes på frøkostnader kontra effekt. Blir plantedekket for dårlig om høsten, vil jorda likevel utsettes for erosjon i løpet av vinteren. Har jorda allerede vært utsatt for hard handtering under høsting, og det er igjen svært lite av veksttida, antar vi at det er bedre å pløye eller bruke stubbkultivator slik at vann filtreres raskt ned og inn i jorda. Er det igjen noe planterester, kan dette gi ruglete overflate nok til god vanninfiltrasjon. Redskapet som brukes bør ikke kaste jorda for mye, da vil ytterligere flere aggregater knuses. Sats på jordoppbyggende tiltak i åra mellom grønnsakene/potetene. 

Det som fungerer best til sein såing er rug, men heller ikke den bør såes særlig senere enn begynnelsen av september. Man kan kompensere for utsatt såing med økt såmengde. Dekningsprosenten av fangvekstene bør minst være 80%. 

Oljereddike med krok: Det hevdes at oljereddik kan løse pakka jord, men bildet viser at det er grenser for hvor mye såle de kan takle. Foto: Kari Bysveen
Oljereddike med krok: Det hevdes at oljereddik kan løse pakka jord, men bildet viser at det er grenser for hvor mye såle de kan takle. Foto: Kari Bysveen

Mange formål

Som nevnt kan mange arter og blandinger egne seg. Det vil aldri være mulig å prøve alle kombinasjonene. Velg arter og blandinger som passer formålet, vekstskiftet for øvrig, og tidspunktet du får sådd. 

Mye er prøvd i utlandet, men det er ikke dermed sagt at det fungerer like bra i Norge. Vi har andre lysforhold, spesielt vår og høst. F.eks. går gulsennep i blomst før den har produsert grønnmasse av betydning, eller skilt ut stoffer som kan hemme enkelte uheldige organismer. Det har vært en del fangvekstprosjekter i flere rådgivingsenheter i NLR, NIBIO og NORSØK. Mange av dem omhandler fangvekster sådd inn i stående kornåker noen uker før høsting. Blandinger som har fungert bra der, vil sannsynligvis fungere bra etter høsta grønnsaker og potet.

Med hensyn på tap av nitrogen og erosjon, er overvintrende arter best, men om arealet skal brukes til tidligkulturer ønsker man oftest en blanding som fryser ut. Skal arealet imidlertid benyttes til senere hold av grønnsaker, kan overvintrende arter komme mer til sin rett. 

Hva skal du velge

Det er lettere å si hva du ikke skal velge, enn hva du skal velge. Her er noen viktige tommelfingerregler:

  • Dyrker du korsblomstra vekster – hold deg unna korsblomstra fangvekster
  • Allsidig blanding er bedre enn enkeltarter – men alt er bedre enn ingenting så sant det får etablert seg godt
  • Det er best for jorda og klima/miljø at du velger overvintrende arter/blandinger, men fryser de ut i løpet av vinteren er det bedre enn ingenting
  • Blir grønnmassen for stor, vurder å slå det til fôr (obs variabel fôrkvalitet)
  • Rug og raigras kan hemme klumprot
  • Tagetes kan redusere rotsårnematoder, men det forutsetter god etablering og godt ugrasrenhold. Vekstskifte er bedre
  • Såing senere enn september gir ofte dårlig etablering, og fangvekstene greier ikke hindre erosjon. Rug er arten som kan såes senest. Jo senere såing, desto større såmengde
  • Djupe røtter, slik som hos sikori, steinkløver, luserne og oljereddik, kan muligens løse pakka jord, men de må da få stå veksttida si. Luserne greier ikke etablere seg stor nok det året den er sådd, så denne må da evt. få stå også året etter at den blir sådd.

 

Tabellen nedenfor omfatter forslag til aktuelle arter og blandinger av ettervekster/fangvekster. Det er garantert mange flere arter og blandinger enn det som er nevnt her som kan benyttes. Vær obs på at tabellen er skrevet ut fra erfaringer gjort i Vestfold. Tidligere såing må utføres i områder med strengere klima.

Mange fordeler med fangvekster

Fangvekster sådd etter en høsta kultur har flere nyttige egenskaper:

  • Tar opp overskuddsnæring, og reduserer faren for avrenning av jord og næring seint i sesongen
  • Forbedrer/opprettholder god jordkvalitet ved at moldinnhold, jordliv og grynstruktur forbedres
  • Fangvekster vil bedre vekstskiftet i spesialiserte produksjoner med ensidig vekstskifte.
  • God forkultureffekt/grønngjødslingseffekt: holder næringa i øvre jordlag i plantedeler over og under jorda og gir lett tilgjengelig plantenæring ved nedbrytning.
  • Noen arter kan ha positiv effekt mot sjukdommer og skadedyr
  • Planter med djupe røtter kan fungere som biologiske jordløsnere.

Tilskudd

Enkelte fylker gir regionale miljøtilskudd til bruk av fangvekster. De ulike fylkene har ulike kriterier for beregning av tilskudd, blant annet kan det gjelde såtid og mengde belgvekster i frøblandingen.

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk

Les mer

Bøe, F. m.fl. 2019. Fangvekstenes økosystemtjenester. Kunnskapsstatus om effekten av fangvekster. NIBIO Rapport nr. 9, 2019

Såmengde Per Daa

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no