Meny
Søk
IllustrasjonsbildeFoto: Leif Arne Holme

Starte med økologisk grønnsak- og potetproduksjon?

Publisert: |Oppdatert: 
Forfatter:

Etterspørselen etter økologiske matvarer er økende, og det bør være plass for mer norsk økologisk produksjon.

Enkelt sagt er økologisk produksjon et landbruk uten bruk av kjemisk /syntetiske plantevernmidler og vanlig mineralgjødsel. Men man lykkes ikke spesielt godt med økologisk produksjon om man bare kutter ut dette. Avlingene det enkelte år påvirkes ofte mer av hva du har gjort og ikke gjort åra i forveien. Ugras er den største utfordringen, og man bør alltid utføre tiltak mot ugras hvert eneste år på et skifte. Man må hele tida velge arter og sorter som slipper minst mulig lys ned til bakken, og man må være på rett plass til rett tid.

Må ha omsetning

Start aldri dyrking av økogrønt før du har lovnad om salg. For å kunne levere til matvarekjedene må du være medlem av en produsentorganisasjon. Medlemmer av Gartnerhallen leverer til Bama og Norgesgruppen. Medlemmer av Norgrønt leverer til Coop og medlemmer av Produsentforeningen av 1909 leverer til det åpne markedet på Økern i Oslo. Du kan som frittstående produsent også levere til lokale utsalg, Bondens Marked, gårdsutsalg mm. Flere grossister har imidertid sagt at de skal og vil satse på økologisk, så ta det opp med dem!  

Ikke start med storskalaproduksjon før du har avtale om omsetning. Foto: Leif Arne Holme
Ikke start med storskalaproduksjon før du har avtale om omsetning. Bilde: Leif Arne Holme

Jord i god hevd

For å lykkes med produksjonen må grunnleggende agronomiske forutsetninger som god drenering, god jordstruktur og god pH være tilstede. Økologisk produksjon på jord i dårlig hevd blir aldri bra. Vanlig jordarbeiding når jorda er lagelig må utføres for å få godt resultat. Enkelt sagt vil planter i økologisk produksjon måtte hente næringa si fra et større jordvolum enn ei konvensjonell plante, hvor gjødsla plasseres rett ved røttene og er mye lettere tilgjengelig for plantene. God jordstruktur er positivt for all produksjon, men det blir enda større avlingnedgang med dårlig jordstruktur i økologisk produksjon.

Vekstskifte er viktigste planteverntiltak

Siden det er få direkte tiltak å sette inn mot ugras og skadegjøreree, må man gjøre alt man kan for å redusere oppformering av ugras, sjukdommer og skadedyr. Et allsidig vekstskifte er helt nødvendig for å forebygge mot mulige skadegjørere. For å lykkes best mulig må man ha kunnskap om hvilke skadegjørere som kan bli problematiske. Det er nyttig å vite om insektene er gode eller dårlige flyvere. Er de dårlige, kan man flytte seg vekk fra problemet, er de gode må det benyttes duk eller nett. Registrering bør utføres, f.eks. med sandfeller til kålflue, og gule limfeller til gulrotflue. Insektnett må legges på raskt.

Løkflua er vanskelig å registrere, så her må man rett og slett basere seg på erfaring og flytte skiftene tilstrekkelig langt nok fra fjorårets skifter, helst 1 km. Du må gjøre alt du kan for å redusere oppformeringa av skadedyra. Det kan også være en god skikk å alltid utføre en lett nedmolding av grønnsakåkeren etter at høstinga er ferdig. Høstes det tidlig, bør man så i en fangvekst, altså en vekst som fanger opp eventuelt overskuddsnæring. Det er mange arter og blandinger som kan benyttes, slik som f.eks. fôrreddik, raigras, rug eller en såkalt pionerblanding (blanding av lodnevikke, honningurt, raigras, blodkløver). Dyrker du korsblomstra arter, bør nok ikke korsblomstra fangvekster/ettervekster benyttes. En fangvekst/ettervekst gjør også at jorda holdes dekt og problemet med oppformering av ugras reduseres. Ved nedmolding vil mange skadedyr bli skadd eller kommer såpass djupt ned i bakken at de ikke greier å komme opp igjen. Det lenkes til nytting litteratur om plantevern i økologisk grønnsaksdyrking nederst i dette dokumentet.

Gule limfeller kan enkelt registrere når det er fare for angrep av gurotflue i ulike skjermplanter. Finner man flua i limfella, må nett legges på raskt. Selleriplantene til venstre har vært dekt med insektnett. Plantene til høyre har ikke hatt nett over seg. Her har gulrotflua lagt egg og larvene har etterhvert ødelagt rota fullstendig. . Foto: Kari Bysveen
Gule limfeller kan enkelt registrere når det er fare for angrep av gurotflue i ulike skjermplanter. Finner man flua i limfella, må nett legges på raskt. Selleriplantene til venstre har vært dekt med insektnett. Plantene til høyre har ikke hatt nett over seg. Her har gulrotflua lagt egg og larvene har etterhvert ødelagt rota fullstendig. Bilde: Kari Bysveen

Det aller viktigste er faktisk at man har mulighet for å ha eng inn i vekstskiftet. Dette bygger opp jordstrukturen, moldinnholdet, nitrogenreserver og reduserer ugrasmengden (sjå mer i avsnittet om forebyggende ugrasregulering). I dagens spesialiserte landbruk er dette vanskelig for mange. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til at grøntprodusenter samarbeider med husdyrprodusenter. Det må vises gjensidig forståelse for hverandres produksjoner. Er vekstskiftet for trangt – dvs. at det kommer grønnsaker for ofte på samme skifte, vil det bli en enorm oppformering av skadegjørere. Det fins ingen midler for å takle dette, annet enn med vekstskifte.

Gjødsel og næring

Noen kulturer er mer næringskrevende enn andre. Gulrot er lite næringskrevende med hensyn til nitrogen, og har gitt små utslag for ekstra tilført gjødsel. Kålvekster krever imidlertid mye nitrogen, spesielt blomkål, brokkoli og tidligkål. Det er da nødvendig å benytte kløverrik eng året før for å bygge opp N-reservene i jorda.   

Konvensjonell husdyrgjødsel, med unntak av gjødsel fra burhøns og pelsdyr, kan benyttes i økologisk grønnsaksdyrking. Det er i skrivende stund to produsenter av pelletert gjødsel fra fjærkre i Norge. Dette har gjort gjødslinga ganske enkel, og mange velger å benytte dette.

Vi vet at mye næring tapes når jorda ligger svart over vinteren. Prøv derfor etter beste evne at det er en eller anna vekst som dekker jorda. For seint høsta kulturer er jo dette vanskelig, spesielt når man av hensyn til flere skadegjørere bør utføre en nedmolding etter ferdig høsting.

Potet er spesielt kaliumkrevende. Er kaliumverdiene i jorda for låge kan det benyttes kalimagnesia.

Svært høg pH er vanlig på skifter hvor det har vært lang tid med dyrking av kålvekster. Hydratkalk har vært brukt, og er fortsatt eneste tiltak for å redusere angrep av klumprot i konvensjonelt landbruk. Dette er ikke tillatt i økologisk dyrking. Høg pH gjør at opptak av flere viktige mikronæringsstoffer, som f.eks. bor blir dårlig. I slike tilfeller vil en søknad til Debio om å bruke bor-gjødsel være aktuelt. 

Forebyggende ugrasregulering

Den største utfordringen med økologisk produksjon er ugraset. Deretter kommer næringstilførsel, skadedyr og sopp. Det finnes få direkte tiltak mot de ulike skadegjørerne, så man å hele tida ha i tankene hva man skal gjøre for å unngå oppformering av ugras og angrep av skadegjørere. For å takle rotugras som kveke, åkertistel og åkerdylle må det være eng i vekstskiftet, som slåes flere ganger i sesongen. Ettårige blandinger kan benyttes, men vanlige engfrøblandinger som såes som gjenlegg i korn i år 1, og som slås i år 2, og kanskje også år 3 er minst like effektivt. Da vil også jorda få hvile litt for jordarbeiding og bygge opp et mer aktivt jordliv. Problemet er at mange produsenter har blitt så spesialiserte i dag – at de ikke trenger fôret. Et samarbeid med husdyrprodusenter er da et godt alternativ. Grønngjødseleng, dvs. ei eng som slås ned, og grønnmassen ikke fjernes, kan være aktuelt, men det kan nok føre til tap av mye nitrogen fra grønnmassen. Hovedpoenget med enga i vekstskiftet er at den konkurrerer godt med ugraset, og dermed hemmes ugraset mye. Ei eng har også positiv effekt på jordstrukturen og næringsforsyninga. Skal man få gode avlinger av næringskrevende grønnsaker, som for eksempel kål, greier man sjelden å tilføre tilstrekkelig gjødsel samme år. Ei god kløverrik eng vil gi verdifullt nitrogen.

Kløver. Foto: Kari Bysveen
Kløverrik eng har mange positive funksjoner i økologisk landbruk. Den bygger opp moldinnholdet, tyner rotugras og sørger for mer nitrogen i omløpet. Bilde: Kari Bysveen
Foto: Kari Bysveen
Skålharv er godt egna til å kutte utjøpere av kveke og åkerdylle. Bilde: Kari Bysveen

Rotugras må bekjempes før grønnsaks-/potetåret. Rotugras som kveke, åkertistel og åkerdylle er problematisk i alle åpenåker-kulturer.  Åkertistel og åkerdylle er ugras som sjelden finnes på garder med mye eng som slås 2-3 ganger per år. Som nevnt flere steder bekjempes rotugras best ved å ha ei frodig eng i vekstskiftet. Ei tett eng konkurrerer rotugrasa vekk. Eventuell åkertistel som sniker seg opp i enga blir slått når den har brukt opp mye opplagsnæring i rotsystemet sitt. Eldre eng kan inneholde mye kveke.  

Mekanisk tas rotugras med stubbharving 1-2 ganger (8-10 cm djupt) med ca. 1,5 ukes mellomrom, før det avsluttes med god og djup pløying (22-24 cm). Kveka bør da ha maks. 3-4 blad, åkertistel 6 blad, og åkerdyllla 5-7 blad. Vær obs på at åkerdylla går i dvale om høsten, slik at utsulting av denne er først mulig på våren. Bekjemping av rotugras er svært arbeids- og energikrevende, så det er meget viktig å stille inn redskapene riktig for at effekten skal bli best mulig. 

Foto: Kari Bysveen
Stubbharving og utsulting av rotugras må avsluttes med ei god pløying. Bilde: Kari Bysveen

Frøugras

Det finnes i dag mye bra radrenserutstyr. Utstyret må passe til jorda og kulturene som dyrkes. Er det mye stein, er ikke fingerhjul og brede gåseføtter det beste valget. Da må rullende eller smale skjær brukes. Børster fungerer bra på alle jordarter.

For inntil få år siden var manuell luking det eneste alternativet i planteraden. I sådde og planta kulturer på et tidlig stadium er den enkle skrapepinnen aktuell, mens i planta kulturer ellers er fingerhjula effektive. Ingen av disse skjærene fungerer helt godt på steinrik jord.

Kbschomtzer Med Fingerhjul Til Venstre Og Rulleskjær Til Høyre
Fingerhjul fungerer veldig godt inntil og mellom planteradene i plantekulturer.

Skal det dyrkes gulrot og/eller løk, kan det være nyttig å ha tilgang på en propanbrenner. Flammeren brukes før gulrota spirer, og man må ha vanlig radrenserutstyr i tillegg. 

 

I de tidligste områdene kan falskt såbed være aktuelt for sådde kulturer. Kjør først opp senga. Etter ei drøy uke kan en kjøre ei langfingerharv, eller noe som skraper over av det øvre jordlaget – ca. 4 cm. Etter ei ny uke gjentas operasjonen, men da grunnere enn forrige gang, f.eks. 2 cm. Dette gjøres fordi nye ugrasfrø ikke skal dras opp i spireposisjon. Det er viktig å vite hva slags tid du har til rådighet. Er såtida utsatt i f.eks. sein gulrot, er sjansen for å få dårlig vær under høsting større. I seine vårer er falskt såbed ikke det rette tiltaket. Falskt sådbed har minimal effekt i planta kulturer, da de fleste plantemaskiner roter for mye i jorda i forhold til såing. Uansett – falsk såbed må også kombineres med bruk av radrenserutstyr.  

Sopp

Soppsjukdommer vil gjøre stor skade på enkelte kulturer i enkelte år. Været og smittepresset har stor betydning på utviklinga. Når det gjelder smittepresset er det igjen kun vekstskiftet man kan gjøre noe med, men heller ikke dette er noen garanti. Mange sopper er så vanlige i jord, slik som storknolla råtesopp, at de må man anta alltid er til stede. Storknolla råtesopp angriper svært mange vekster – alt unntatt korn og liljevekster. Kløver, som vi må dyrke mye av i økologisk landbruk for å bygge opp nitrogenreservene i jorda, angripes også av storknolla råtesopp, og opprettholder dermed også smitten i jorda.

Det er svært viktig å bruke friske frø og plantemateriale. Skal du ta igjen eget frø, må du bare ta fra friske planter.

I potet er det tørråten som er det største problemet. Man må benytte friske settepoteter. Ikke bruk egne settepoteter i for mange år. Det kan faktisk hende at det er mest lønnsomt å skifte settepotet hvert år. Bruk sorter med sterkest mulig resistens mot tørråte både på ris og knoller. For dem som har kontrakt med varemottaker, bestemmer disse hvilken sort de vil ha. Om denne sorten da er svak mot tørråte må man være enda mer nøye med dyrkingsteknikken. Det må være friske settepoteter, helst lysgrodde. Etter slutthypping må det være tilstrekkelig med jord over knollene, slik at knollene ikke smittes med tørråte. Skiftet må ikke ligge der det er mye skygge. Skygge forsinker opptørking av bladverk, og tørråteorganismen får raskere rotfeste. Opptak må foregå under tørre forhold, slik at jorda drysser av knollene. Blir det mye jord på knollene vil det bli en vannfilm under jorda, og eventuelle tørråtesporer vil få gode spireforhold. Godt lager er også viktig. Dårlig lager, som gjør at det blir kondens på potetene, gir også større sjanse for spiring av tørråtesporer og andre sjukdommer.

Sopp på lager, både på grønnsaker og potet, blir alltid smitta ute på jordet. Opptak under gode forhold, dvs. at jorda drysser av produktene som skal lagres, er viktig. Men man kan kontrollere det bedre med å ha et godt lager. Flere arter på samme lager fører raskt til at lagringstida må reduseres, fordi ingen av kulturerene får optimal lagring. Og igjen – er smittepresset ute for stort – hvilket i mange tilfeller henger sammen med for trangt vekstskifte, blir også lagringstida redusert betraktelig. Helst bør det gå 5-7 år mellom hver gang man har samme plantefamilie på samme skifte.

Sorter

Produsenten må etterspørre økologisk produsert frø, men om tilgjengelig sort ikke er egna på stedet, kan man søke dispensasjon til å benytte ubeisa, konvensjonell vare. På nettsida www.okofro.no finnes oversikt over hvilke arter og sorter som finnes på markedet. Her kan man også søke om dispensasjon for å benytte andre sorter. Vær tidlig med å bestille frø fra frøfirmaet ditt.

Tilskudd, kontroll og sertifisering

Regler for økologisk produksjon fastsettes av Mattilsynet, men håndheves av Debio. Ved innmelding i ordningen kommer Debio på kontroll hvert år. Dokumentasjon av alle tiltak i drifta er derfor viktig. Når drifta er godkjent i henhold til regelverket, vil dette utløse tilskudd for økologisk produksjon dersom man er tilskuddsberettiget. Økotilskuddene kommer i tillegg til vanlig areal- og kulturlandskapstilskudd. For avtaleåret 2021/22 er tilskuddet for økologiske grønnsaker kr 1650,- og kr 800,- for potet per daa. Dette tilskuddet gis allerede fra 2.karensår.

Ettårige vekster, som de vanligste grønnsakene er, skal såes/plantes i ferdig omlagt jord. Karenstida er 2 år fra dagen etter at det ble brukt et ikke tillatt middel, slik som kunstgjødsel, beisa såkorn, kjemisk planteverntiltak osv. Regelverket kan lastes ned på www.mattilsynet.no

Rådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tilbyr rådgiving over hele landet til produsenter som er berettiget produksjonstilskudd. NLR har flere øko-tilbud, bl.a. Økologisk førsteråd, Rådgivingsavtale og grupperåd. NLR tilbyr også hjelp ved utfylling av Økoplanene, et dokument som må være med ved innmelding i Debio-ordningen. Man trenger ikke være medlem i NLR for å motta tilbudene om økorådgivning.

Les mer

Her kan du se tre svenske filmer om dyrking av økologisk potet: med bl.a. forteller potetdyrker David Bjelke fra Västergötland om sin dyrking, sine sortsforsøk og erfaringer fra lager og lagring. I tillegg snakker landbruksrådgiver Lisa Andrae om forsøk med nitrogengjødsling til økologisk potet.

Se også:

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no