Nettside for
økologisk landbruk
Dersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. . Foto: Leif Arne HolmeDersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. . Foto: Leif Arne Holme

Gjødsling av gulrot

For å oppnå god kvalitet på gulrota må man være forsiktig med nitrogentilførselen. Samtidig trengs det en del fosfor, kalium og andre næringsstoff. Gulrot en av de vekstene som er utsatt for bormangel (normbehov 100-200 g per dekar).

Selve rotavlingen fjerner mindre gjødselstoffer enn det normbehovet tilsier. Dette gjelder særlig for fosfor. En trenger ikke gjødsle blindt etter normene og samtidig huske på at de er satt ut fra forsøk og erfaringer i det konvensjonelle landbruket. Ved aktiv mykorrhiza og rikt jordliv kan sannsynligvis normbehovet for fosfor til gulrot settes betraktelig lavere.

Plantenes behov for næringsstoff dekkes av:

  • Jordas forvitring (bruk av jord)
  •  Organiske reserver (humus)
  •  Planterester fra fjoråret (forgrøde)
  •  Gjødsel
  • God hevd og forgrødeeffekt

Dersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. Jordas forvitring og nedbrytning av organisk materiale kan intensiveres ved jordarbeiding, kalking, drenering og vanning. Forgrødeeffekten og effekt av grønngjødsel varierer mye, men kan fullt ut dekke nitrogenbehovet til gulrot.

Husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel slik som bløtgjødsel, kan benyttes, men den bør moldes godt inn i jorda i forkant av såing og ikke brukes i store mengder. Klumper av ammoniumrik gjødsel kan føre til grenete røtter og ammoniakk virker tiltrekkende på fluer. Store mengder gjødsel kan føre til nedsatt rotvekst, fare for sprekking og økt sykdoms- og insektsangrep. Kompostert husdyrgjødsel har mindre ugrasfrø og mindre ammonium/ammoniakk enn vanlig fastgjødsel.

Kompost

For kompost bør en regne et tilsvarende innhold av total-N som fastgjødsel, men med en tilnærmet doblet konsentrasjon av fosfor og kalium. Nitrogen fra kompost og fastgjødsel vil i større grad enn fra land og bløtgjødsel frigjøres utover i sesongen. Det passer godt til gulrotas opptaksmønster for næring. Ved moderat gjødsling er faren for nitratopphopning er relativt liten.

Behov for viktige næringsstoff og innhold av disse i ulike typer husdyrgjødsel

 Total-N  Total-PTotal-KMengde gjødsel som tilsvarer 8 kg nitrogen
Normbehov8-104-514-16 
Fjernet i avling (4000 kg per dekar)6-71-1,512-13 
Innhold    
Storfe bløtgjødsel (7 % TS)3,40,63,42,4 tonn
Storfe fastgjødsel (15-20 % TS)4,51,53,01,8 tonn
Storfe kompost (25-35 % TS)5,03,06,01,6 tonn
Sauegjødsel fra spaltegulv8,01,87,01,0 tonn
Fjørfegjødsel Vadheim (89 % TS)72,020,050,0110 kg
Fjørfegjødsel Marihøne (88 % TS)45,012,024,0175 kg

Mangelsymptom i gulrot

Mangelsymptom kan forekomme, men ofte kan det være problematisk å skille mellom ulike symptomer. For eksempel kan gulning og rødfarging av blad skyldes mangel av næringsstoff, men slike symptomer oppstår også ved drukning, tørke eller som følge av sur jord.

  •     Nitrogen (N): gulning av blad, mest tydelig på eldste blad, svak vekst
  •     Fosfor (P): rødlig og mørk grønn farge kombinert med dårlig vekst
  •     Kalium (K): dårlig vekst, flekker og visning av bladkanter
  •     Svovel (S): gulning av blad, særlig i unge skudd
  •     Bor (B): sprekking og vrenging av rota i lengderetning på et tidlig stadium
  •     Kobber (Cu): dårlig vekst, lyse røtter
  •     Molybden (Mo): misvekst, gule og brune bladspisser

Bladanalyser kan avsløre eventuell mangel på viktige næringsstoff. Bruk av slike analyser er lite utviklet i Norge og foreløpig ikke aktuelle for praktisk gjødselveiledning.

Mikronæringsstoff

Ved jevnlig bruk av organisk gjødsel i tilstrekkelig mengder vil mangel på mikronæringsstoff sjelden bli et problem. Hvis mangel likevel skulle oppstå, kan ulike midler brukes for å rette opp i denne. Tang og tare er rikt på en rekke mineraler og brukes i enkelte kystområder som tilskudd til husdyrgjødsel. Eventuelt tilskudd med spesialgjødsel kan være aktuelt ved akutt mangel. Slik gjødsling må avklares med Debio.

Følgende gjødselslag kan være aktuelle:

  • Kalimagnesia: kalium (K) og magnesium (Mg)
  • Magnesiumsulfat: magnesium (Mg og svovel (S)
  • Boraks: bor (B) og natrium (Na)
  • Solubor: bor (B) og natrium (Na)
  • Kobbersulfat: kobber (Cu) og svovel (S)
  • Jernsulfat: jern (Fe) og svovel (S)
  • Jern-chelat: organisk jern (Fe)
  • Mangansulfat: mangan (Mn) og svovel (S)
  • Natriummolybdat: natrium(Na) og molybden (Mo)
  • Sinksulfat: sink (Zn) og svovel (S)

Stoffene kan tilføres jorda eller som bladgjødsel, men uten bruk av klebemiddel

Kalking

Gulrot vokser best i jord med pH mellom 6 og 7. Kalking øker problemet med flatskurv. Regelverket legger visse restriksjoner i bruken av kalkmidler.Brent kalk og hydratkalk er svært konsentrerte (95-97 % CaO), mens Odda-kalk kan inneholde tungmetall og er av den grunn ikke godkjent. Av flere grunner er det en fordel å ha stabil pH i jorda, ikke minst for at organismene skal få stabile forhold. Store mengder kalk med rask virkning kan derfor være uheldig. Kalkslag som inneholder magnesium (type Dolomitt) kan med fordel velges. Skjellsand er også gunstig.Mineraler som blir vanskeligere tilgjengelig ved:

  • høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe
  • ved lav pH (under 5): P, B, Cu, Mg, Ca, S, K

Les mer:
>> pH - kalk og kalking
>> Kalkingsmidler - verdier og mengder

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no