Høsting og lagring av gulrot
Innhøstingen starter når rota har brukbar størrelse og god fylling.
Daglig tilvekst i begynnelsen av september kan være betydelig, opptil 100 kg per dekar per dag med godt vær. Mot slutten av september, når dagene blir kortere og det blir kjølig i været, starter plantene en naturlig avmodning og innholdet av sukker, særlig fruktose, øker i rota. Vær oppmerksom på at overmodne røtter lagrer dårligere enn litt tidligere høsta røtter.
Buntgulrøtter høstes tidlig, normalt ved at de største røttene plukkhøstes i juli og august. Til dette kan det brukes samme sort som til lagringsgulrot, men da må det såes med større avstand (ca. 60-70 frø per meter, mot 100 per meter til lagring). Prisen per kilo faller betraktelig utover høsten. For lagringssorter er det optimalt om høstingen skjer relativt seint. Det bedrer smaken og reduserer kostnadene til kjøling. Imidlertid øker faren for dårligere vær utover høsten, og dermed faren for alvorlige kjøreskader.
Håndhøsting gir mer fleksibilitet i dårlig vær, krever lavere investeringer og gir lavere lagerkostnader regnet per kilo. God tilgang på arbeidskraft er dog en forutsetning. Noen har prøvd seg med innhøsting seinhøstes og utover vinteren. Man må da dekke med plast og et tykt lag med halm. Det er imidlertid større fare for store kjøre- og strukturskader på jorda når innhøsting planlegges lagt til det tidspunktet som mange steder er den våteste tida på året. Kjør gjerne med et løsneskjær slik at røttene blir lettere å ta opp, framfor å bruke spadegreip. Toppløfter er mest vanlig til høsting. God planlegging av kjøremønsteret ved inn- og uttransport av kasser på jordet er viktig. Konsentrer kjøringa på færrest mulig spor.
Lagring
Langtidslagring av gulrot utføres best ved høy relativ luftfuktighet (95-98 % RF) og lav temperatur (0-2 °C). Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur og hvor høyt en går opp i luftfuktighet må sees i forhold til hvor god kontroll en har på temperaturfluktasjoner. Dette for å unngå kondensdannelse eller at produktet utsettes for frost.
Gulrøttene holder seg best i storkasser. For optimal luftfuktighet kan det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Et lag med sagflis kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke da det kan føre til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Et godt lager skal ha en viss luftsirkulasjon uten at denne virker uttørrende. Med god kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast i lagerkassene ikke nødvendig.
Kulelagring
Kulelagring var mye brukt tidligere og kan være et miljøvennlig alternativ til vanlig kjølelager. Gulrot legges i en lav ranke, 15-20 cm høy og ca. 50 cm bred. Røttene dekkes med et lag jord og isolerende materiale som halm. Gulrøtter kan også lagres stående ute i åkeren. De dekkes av et tykt lag halm og høstes gjennom vinteren. Metoden brukes noe i Danmark og har også fungert i Vestfold. Høsting av gulrøtter i våt og kald jord kan føre til betydelig skader på jordstruktur og metoden bør ikke brukes på jord som er utsatt for jordpakking.
Sortering og pakking
Tidlig gulrot selges ofte i bunt og med relativt god kilopris. Lagringsrot blir vasket og sortert etter de krav mottaker setter. Det meste av gulroten vaskes og pakkes i kilospakninger, men det finnes også et marked for uvasket rot pakket i sekk. Norsk Standard 2832 gir veiledende retningslinjer for størrelse og ytre kvalitetskrav.
Les mer
Mattsson, K. 2015. Kvalitet och lagring. Ekologisk grönsaksodling på friland. Jordbruksverket
Thomsen, M. G. m.fl. 2020. OPTIROT - Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker. NIBIO Rapport nr. 31, 2020
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no