Nettside for
økologisk landbruk
Radrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt over planterekkene og lite svinn i kjøringen. Foto: Leif Arne HolmeRadrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt over planterekkene og lite svinn i kjøringen. Foto: Leif Arne Holme

Hypping, vanning og ugrasregulering av gulrot

Hypping av gulrota kan forhindre grønn skolt. Behovet for hypping er avhengig av tidligere praksis i ugrasreguleringen og klima/jordforhold.

Sen hypping, ca 3-4 uker før høsting, er aktuelt dersom gulrota står høyt i jorda. Jorda må være smuldrende og hyppingen bør ikke være så kraftig at nederste delen av gulrotgraset blir dekket av jord.

Vanning

Tilgang på kunstig vanning er nødvendig på lette jordarter, ikke minst for å sikre jevn spiring. Vanningen kan skje i forkant eller rett etter såing. Etter spiring er det en fordel med svak tørke for å fremme røttenes vekst nedover i jorda. Fra 4-5- blad-stadiet er det aktuelt å starte vanning mot skurv. Videre utover i vekstsesongen er det en fordel med vanning før jorda blir for tørr. Raske vekslinger mellom svært tørr og svært fuktig jord skaper ujevne vekstforhold og økt risiko for sprekking og dårligere lagringsevne.

Ugrasregulering

En hovedutfordring i økologisk gulrotproduksjon er ugraset. Gulrot dekker særdeles dårlig mot ugras den første del av vekstsesongen. Spiringen er langsom og frøplantene som kommer opp er svært små og vokser sakte. Det er på denne tiden ugraskampen i gulrot er kritisk og det er her grunnlaget for suksess eller fiasko legges. Utover dette er forebyggende tiltak som god pløying med riktig type skjær og forplog viktig, sammen med tilpassa gjødsling, kalking og en livskraftig plantebestand uten sprang i åkeren.

Rotugras

Rotugras er svært vanskelig å hamle opp med i en gulrotåker. Derfor må slikt ugras tas i andre kulturer i forkant av gulrotåret. Radrensing i potet, gjentatte slåtter i grønnfôr eller kortvarig mekanisk brakking og stubbharving er nøkkelinnganger i kvekebekjempelsen på økologiske gårder. Ugrasregulering må derfor sees i sammenheng med vekstskifte og forebyggende tiltak på gårdsnivå.

Direkte tiltak i gulrotfeltet kan bestå av kombinasjoner av tiltak som:

  • Falskt såbed
  • Flamming før spiring
  • Radrensing: børster, skjær, seksjonsfres m.m.
  • Ugraskutting
  • Manuell luking

Kostnaden øker raskt dersom mye ugras må fjernes manuelt. Det foregår noe forskning på nye løsninger innen ugrasbekjempelse som rekkedamping (dampbehandling av jorda i sårekken), elektroporasjon (elektrisk behandling av jord i sårekken) og optisk styrt radrensing.

Intrarow og interrow

Ugraset mellom rekkene er ikke noe stort problem. Dette tas effektivt av ulikt radrenserutstyr. Spørsmålet er hvor tett inn mot planterekken en kan komme uten å skade eller rive opp gulrotplantene. Hovedutfordringa er hvordan ugraset i selve såraden kan tas. Flamming rett før oppspiring tar kun ugras som allerede er spirt, mens det som er på vei kan lage problemer når gulrota også spirer. Hvor bredt belte som må settes igjen på hver side av såraden er derfor avgjørende for hvor mye manuelt lukearbeid som trengs. Ugraskamp må også sees i sammenheng med valg av radavstand, dobbeltrad og bruk av seng eller drill. Bruk av dobbeltrad på seng er på ingen måte optimalt for ugraskampen siden ugraset mellom dobbeltradene er umulig å ta uten manuell luking. På samme måte er svært tett avstand mellom enkeltrader også problematisk, for eksempel ved bruk av 5 enkeltrader på seng. Det enkleste opplegget med tanke på ugraskamp er tre eller to enkeltrader på seng eller enkeltrad på drill. Dette opplegget fører på den annen side til færre planter per dekar og dårligere plassutnytting.

Radrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt over planterekkene og lite svinn i kjøringen.

Falskt såbed

Metoden går ut på å la ugraset spire en uke eller to før en sår gulrot. Dette etterfølges av flateflamming, en kombinasjon av seksjonsflamming og radrensing eller kortvarig mekanisk brakking. Effekten av falskt såbed er først og fremst på sommerettårige ugrasarter, og i denne gruppen finner vi arter som kan dominere en gulrotåker og gjøre skade i gulrot. En ulempe med falskt såbed er at vekstsesongen forkortes og at forsommertørke og tidlig angrep av skadedyr kan sette avlingen tilbake ved sen såing.

Flamming før spiring

Flamming med propan av hele arealet (flateflamming) før oppspiring er vanlig i økologisk gulrotproduksjon. Tidspunkt for flamming er svært viktig og bør gjøres tett opp mot spiring av gulrot. For sen flamming, etter at en større andel av gulrotplantene har kommet opp, er katastrofalt. For tidlig flamming fører til redusert effekt i og med at nye ugrasplanter slippes opp i forkant av gulrøttene.

Hvor langt gulrøttene er kommet bør sjekkes på ulike steder på åkeren før en behandling gjennomføres. Dette kan gjøres enten ved å grave frem frø eller ved å legge ut en bit klar plast på utvalgte plasser. Gulrota spirer raskere under plasten, så når synlige spirer kan ses her, vil resten av åkeren spire om en dag eller to.

Ugraset er mest sårbart på frøbladstadiet og bør ikke ha utviklet mer enn to varige blad ved flamming. Varmen ødelegger cellenes proteinstoffer og enzymer og gjenvekst er avhengig av ugrasets livskraft og plassering av vekstpunkt. Tofrøblada frøugras som meldestokk, vassarve, hønsegras, rødtvetann og andre som kommer fra frø om våren er enklest å ta med flamming. Ettfrøblada ugras og ugras som kommer fra vekstpunkt nede i jorda er mer motstandsdyktige. Dette gjelder arter som tunrapp, balderbrå, kveke, tistel og andre rotugras.

Effekt, pris og gassforbruk varierer med typen flammeutstyr. På 1990-tallet ble slikt utstyr testet og utviklet ved Norges Landbrukshøgskole og hos NORSØK. Nå foregår forskning på emnet først og fremst ved Sveriges Landbruksuniversitet, Alnarp.

Radrensing

Ugraset mellom radene kan tas med ulike metoder. Jord- og klimaforhold bestemmer hva som fungerer best, enten børster, gåsefotskjær, rulleskjær, L-skjær, seksjonsfres eller kombinasjoner av disse. Radrensing krever nøyaktighet i alt fra utforming av såbed til innstilling av radavstand på såmaskinen og kjøring.

Børster har den fordelen at de kan kjøres tett inn mot gulrotraden og kan fungere relativt bra i regn og fuktige forhold. Børstinga må skje før ugraset er for stort. Stort ugras vil enten ikke løsne fra jorda eller det henger seg inni børstene og skaper problemer. Effekten av børsting reduseres på jord som er fuktig, har fått en tørr hard skorpe øverst eller har mye stein. Ved å stille børstene inn mot hverandre fra hver kant, kan en oppnå hyppeeffekt inn i planterekken og begrave ugraset her.

Seksjonsfres arbeider langt hardere med jorda enn børster. Ødelegging av jordstruktur og tilslemming kan være en følge. En må ikke frese tett inn mot gulrotradene. Mellom radene fungerer fresen bra og tar også ugras som har blitt ganske stort.

Skjær og harvetinder kan også fjerne ugraset mellom radene. Gåsefotskjær blir mest brukt til dette formålet. Også her bør ikke ugraset bli for stort mellom hver behandling. Skrapepinner kan påmonteres i tillegg. Disse kan arbeide jord helt inn i planterekken. Kjøring og innstilling må gjøres med forsiktighet mens gulrota er liten og sårbar.

Ugraskutting

Ugras som er kommet ut av kontroll kan klippes ned med beitepusser eller grasklipper. Gulrota står nede i bestanden og tar lite skade av kuttingen, bortsett fra en viss konkurranse i starten. Behandlingen må følges opp av radfresing og manuell luking i planterekkene.

Jorddekke

Tilførsel av grashakk etter at radrensing kan hindre nytt ugras i å spire opp og fungere som jorddekke. For tidlig utlegging kan føre til gjennomvoksing av ugras eller dekking av gulrotspirene. På tett og fuktig jord kan jorddekke hemme luftvekslingen og redusere rotkvaliteten. Jorddekke kan redusere problemer med gulrotflue i felt uten bruk av fiberduk eller insektsnett.

Manuell luking

Manuell luking er tidkrevende i en vekst som gulrot. Skikkelige hakker (pendelhakker) og eventuelt bruk av liggevogner kan lette arbeidet. I Danmark er det utviklet liggevogner som tar flere senger om gangen og monteres på en traktor. Tilsvarende er det utviklet enmanns vogner med selvgående motor i Sverige (Drengen), som kan brukes i lukearbeidet, så vel som i annet manuelt arbeid.

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz. Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon.Bioforsk Tema nr. 14, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no