Hva skal til for at flere bønder velger å drive økologisk?

Strategien Fra økologisk jord til middagsbord (2024) har som mål at 10 prosent av jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032. Den peker på ti prioriterte tiltak for å nå dette målet:

1. Vektlegge overføringsverdien fra økologisk til konvensjonelt jordbruk (spydspissfunksjonen)
2. Styrke Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk og inngå en intensjonsavtale
3. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk melk
4. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk korn
5. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk frukt og grønt
6. Øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger
7. Øke antall produsenter som driver økologisk
8. Øke bevisstheten om økologisk mat og drikke blant forbrukere
9. Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat
10. Forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke

Hva sier forskningen om hva som virker?

I 2024 var bare 4,6 % av det norske jordbruksarealet økologisk. Skal vi nå målene i den nye strategien, kreves det målrettede og virkningsfulle tiltak. For at flere bønder skal velge økologisk drift, må virkemidlene være relevante på gårdsnivå. En systematisk oppsummering av 120 internasjonale studier (Möhring mfl., 2024) viser hvilke faktorer som faktisk påvirker bønders beslutninger.

Fem faktorer avgjør om bonden legger om

Den globale studien identifiserer fem sentrale områder som må være på plass for å få flere bønder til å satse på økologisk drift:

Kunnskap og bevissthet
Mangelen på praktisk kunnskap og rådgivning er en av de største barrierene. Det handler ikke bare om å fortelle hvorfor økologisk drift er viktig, men om å vise hvordan det kan fungere i praksis og lokalt. Bønder trenger støtte til å håndtere ugras uten kjemikalier, vurdere risiko for avlingstap og forstå hvilke grep som er realistiske på deres egen gård. Erfaring viser også at bønder lytter mer til kolleger enn til kampanjer eller generelle informasjonshefter.

Produsentsamarbeid
Nettverk og erfaringsutveksling er avgjørende. Produsenter som kjenner noen som har lagt om, og får se hvordan det fungerer i praksis, er langt mer villige til å vurdere det selv. Mentorordninger, markvandringer og felles faggrupper gir trygghet, tilgang på kunnskap og et fellesskap. Dette er særlig viktig fordi mange opplever økologisk drift som mer krevende og potensielt isolerende.

Infrastruktur og transaksjonskostnader
Mange bønder møter praktiske barrierer som gjør omlegging lite attraktivt: lange avstander til mottak, mangel på økologisk gjødsel eller såvare, og økte krav til dokumentasjon. Slike kostnader, både i tid og penger, svekker motivasjonen. Støttestrukturer som lokale foredlingsmuligheter og god informasjonsflyt mellom aktører er helt avgjørende.

Markedsforhold og etterspørsel
For at flere bønder skal legge om, må de vite at det finnes kjøpere. Stabil etterspørsel, forutsigbare priser og mulighet for langsiktige avtaler gir trygghet. Studien viser at markedsusikkerhet er en av hovedgrunnene til at mange avventer. Når økologiske produkter konkurrerer med billigimport uten tydelig differensiering, svekkes hele modellen. Det må kommuniseres klart hva som er verdien av økologisk, og salgskanalene må være reelt tilgjengelige. Samtidig viser erfaring at det ikke er nok å bare "oppmuntre" offentlige aktører til å kjøpe økologisk. Flere europeiske land har lykkes med å sette konkrete mål for andelen økologisk mat i offentlige innkjøp – noe som også bør vurderes i Norge.

Helhetlige og tilpassede virkemidler
Forskningen er tydelig: Enkeltstående tiltak gir sjelden effekt. Det er samspillet mellom støtteordninger, rådgivning, markedsutvikling og sosiale nettverk som gjør forskjellen. Tiltak må tilpasses ulike produksjonstyper, regioner og modenhet i sektoren. I tillegg bør det være rom for å evaluere og justere kursen underveis.

Hva må til for å lykkes i Norge?

Skal Norge nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032, må vi ikke bare sette retning – vi må sikre at virkemidlene fungerer i praksis. Strategien gir et solid rammeverk og tydelig politisk retning, men for å lykkes må den omsettes til konkrete og målrettede tiltak.

Den internasjonale forskningen gir verdifull innsikt i hva som faktisk påvirker bønders valg. Hvis denne kunnskapen tas med inn i arbeidet med tiltak, øker sjansen for at innsatsen treffer der den skal.

Mange av tiltakene i den nasjonale strategien skal utvikles i samarbeid med en ressursgruppe. Her bør særlig innsatsen rettes mot å gjøre rådgivningen mer praktisk og tilgjengelig, støtte produsentnettverk, redusere infrastrukturbarrierer og sikre bedre etterspørsel – blant annet gjennom tydelige mål for økologisk andel i offentlige innkjøp.

Ved å ta utgangspunkt i bondens virkelighet – og bygge på det som faktisk fungerer – kan vi legge til rette for at flere ønsker og evner å ta steget.

Les mer:

• Möhring, N., Muller, A., & Schaub, S. (2024). Farmers’ adoption of organic agriculture—a systematic global literature review. European Review of Agricultural Economics, 51(4), 1012-1044.

• Landbruks- og matdepartementet. (2024). Fra økologisk jord til middagsbord: Strategi for økologisk produksjon og forbruk 2024–2032.