Omlegging til økologisk drift

Hva skjer ved omlegging?

Uansett omleggingstid for jorda, må en også bruke tid på å «legge om hodet», det vil si skaffe seg ny kunnskap og kanskje endre innstilling til noen sider av drifta. Det er kanskje flere som er involvert i gardsdrifta? Har alle tilgang til kunnskapen de trenger? Og er det en felles positiv holdning til omlegginga?

Mange starter omlegging ved pløying av eng. Husk at jorda må være lagelig ved all jordarbeiding! Det er enda viktigere ved økologisk drift enn ved konvensjonell. Nå er det er jordorganismene som  sørger for god næringstilgang for kulturplantene, og de må ha gode forhold i form av luft, fuktighet og næringsstoffer. Følgene av dårlig jordstruktur, som dårlig plantevekst, vassjuk jord og ugrasproblemer kan ikke kamufleres med en ekstra dose kunstgjødsel eller bruk av kjemiske sprøytemidler.

Hjelp - enga hos naboen er mye grønnere!

Økologisk eng har et annet vekstforløp enn ei eng gjødsla med kunstgjødsel. Kunstgjødsla inneholder lettløselig nitrogen, som plantene kan nyttiggjøre seg straks. I den faste delen av husdyrgjødsla er nitrogenet tyngre tilgjengelig for plantene. Jordorganismene krever en viss temperatur før de starter arbeidet med å gjøre næringa tilgjengelig for plantene. Det samme gjelder de nitrogensamlende bakteriene på belgvekstrøttene - de trenger også jordtemperatur over et visst nivå før de blir aktive. Tidlig i vekstsesongen gjelder det derfor å ha «is i magen» - konvensjonelle engarealer vil ofte være grønnere. Etter hvert som jordtemperaturen stiger og det nærmer seg 1. slått vil den økologiske enga langt på vei ta igjen naboenga i farge og avlingsnivå. 

Blir det noe avling etter omlegging, da?

Mange sammenligner økologisk drift med de puslete kulturplantene som står i kanten av et konvensjonelt drevet jorde og som ikke har fått kunstgjødsel - det blir ikke avling av sånt... Men dette er ikke økologisk drift og skal ikke brukes til sammenligning! Erfaringene med avlingsnivå etter omlegging er forskjellige. Noen merker liten forskjell, mens andre kan oppleve en avlingsnedgang etter omlegging.

Husk at jorda trenger tid til å omstille seg på en ny type drift. Etter hvert vil avlingsnivået øke igjen, dette gjelder særlig for eng. Størst avlingsnedgang er det i korn og radkulturer. Jordart, tilgang på husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, jordarbeiding, sorts- og artsvalg er avgjørende for hvor stor nedgangen blir. Arealtilskudd og merpris bidrar til å kompensere dette økonomisk.

Omlegging uansett jordart og driftsmåte?

Ideell jord for ei vellykka omlegging vil være mineraljord med høyt innhold av organisk materiale. Jord som er fattig på næring, for eksempel skarp sandjord eller lite omdanna myrjord vil være mer problematisk å legge om. Det er ikke tilfeldig at mye av myrjorda ble oppdyrka samtidig med at kunstgjødsla kom i salg. I konvensjonell drift tilføres garden næring via blant annet kunstgjødsel og kraftfôr. I økologisk drift er mulighetene for slik næringstilførsel begrenset. Kunstgjødsel er ikke tillatt brukt, og tillatt mengde gjødsel som kan tilføres utenfra er begrenset. Bruk av innkjøpt kraftfôr vil også være begrenset, både på grunn av høy pris og ønske om å bruke mest mulig lokale ressurser.

Inspeksjon og godkjenning

Ønsker du å legge om garden til økologisk drift må du kontakte Debio for å knytte deg til kontrollordningen. Debio har fått delegert myndighet fra Mattilsynet for å sertifisere økologisk produksjon i Norge. Kvalitetsrevisorer fra Debio utfører årlige inspeksjoner hos alle som deltar i kontrollordningen. En godkjenning fra Debio gir mulighet til å benytte Ø-merket på varene fra garden.

Veien videre

Kontakt med dyktige rådgivere vil hjelpe deg videre i omleggingsarbeidet. Norsk Landbruksrådgivning tilbyr blant annet NLR Økologisk Førsteråd. Tilbudet er gratis og omfatter besøk på garden av en rådgiver, en gjennomgang av drifta og en skriftlig rapport i etterkant med vurdering av mulighetene for omlegging. TINEs produksjonsrådgivere kan hjelpe til med omlegging av mjølkeproduksjonen.
Kontakt med andre øko-produsenter vil gi kunnskap om gode og dårlige erfaringer de har hatt, og mulighet for å diskutere faglige spørsmål. Gardsbesøk, markvandringer, kurs og møter i regi av rådgivningsenhetene er gode møteplasser.

 Kontaktinformasjon

Debio

Norsk Landbruksrådgivning (NLR)

Fagbladet Økologisk Landbruk

Økologisk Norge, gir ut tidsskriftet Ren Mat

Biodynamisk forening, gir ut tidsskriftet Herba

Landbruksdirektoratet. Om økologisk landbruk

Les mer

Livenengen, M. B. 2021. Mentorhjelp ga avlingsløft. Buskap nr. 7, 2021, s. 90-92