Nettside for
økologisk landbruk
Hva er best for miljøet økologisk eller konvensjonelt landbruk. Foto: Anita Land

Den gjennomsnittlige økobonden

Stereotypien om «katt og kaniner» må vike, sier Matthias Koesling, og presenterer tverrsnittet av Norges økobønder. Stor gard og solid landbruksutdanning kjennetegner den typiske økobonden, og motivasjonen er å produsere mat av høy kvalitet og bidra til mindre forurensing. 

Karakteristikk av en økobonde

I samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norges veterinærhøgskole undersøkte Bioforsk (nå NIBIO) i 2005 hva som kjennetegnet økologiske bønder sammenlignet med deres konvensjonelle yrkesbrødre.

Resultatene viste at de økologiske gardene ofte er større enn gjennomsnittet og gjerne ligger i tett befolkede områder. Her dyrkes det meste av fôret som trengs i gardsdrifta. Den typiske økobonden har 2/3 av arealet i eng og beite, mens tilsvarende konvensjonelle bruk har halvparten av arealet til slik fôrproduksjon. Tre av fire økobønder kan skilte med landbruksutdanning. Også når det gjelder høyere utdanning har de et forsprang på andre bønder, 44 % av de økologiske har universitets-/høyskoleutdanning, mens det er 24 % av de konvensjonelle som har slik utdanning.

Ved hjelp av en spørreundersøkelse analyserte man hva slags motiver de forskjellige gardbrukerne hadde for landbruksproduksjonen. Der økologiske bønder vektla matkvalitet, miljø og faglige utfordringer nevnte konvensjonelle gardbrukere effektiv drift, lønnsomhet og stabil inntekt som de viktigste motivene for deres produksjonsmåte.

Stor usikkerhet om landbrukspolitikken

Både konvensjonelle og økologiske bønder oppfattet landbrukspolitikken som en større risikofaktor enn forbrukernes etterspørsel, dyre- og plantesjukdommer og dårlig vær. Innfor politisk risiko ble ikke bare usikre priser og tilskudd nevnt. Også skatte- og avgifts­politikk, melkekvoteregelverket, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble rangert høyt. Mange gard­brukere nevnte i tillegg betydningen av avtaler innen EU og WTO.

Økologiske produsenter rangerte rammevilkårene for økologisk drift som viktige risikokilder:

  1. Tilskudd til økologisk drift
  2. Merpris for økologiske produkt
  3. Regelverk for økologisk drift

Usikkerhet knytta til det økologiske regelverket kan ses i sammenheng med at regelverket har blitt endret flere ganger de siste årene. Noen forandringer skjedde på grunn av EØS-avtalen.

Konklusjon

Det er flere faktorer som bestemmer om bønder legger om til økologisk drift. Med andre ord er det viktig å forstå prosessen rundt avgjørelsen.

For bønder som planla å legge om er økonomiske fordeler viktig. Det er sannsynlig at flere bønder vil komme til å legge om hvis det blir mer økonomisk fordelaktig. På den andre siden kan det føre til at økonomisk motiverte bønder melder seg ut av Debio-ordningen så snart de økonomiske rammevilkårene blir dårligere og omleggingstilskuddet ikke må betales tilbake.

Det å legge om er en strategisk beslutning. Det er viktig å gi bønder sikkerhet rundt framtidig landbrukspolitikk, regelverket, markedet og økonomien. Ikke-økonomiske moment, slik som holdninger til miljø, livsstil og idealer er viktige når bønder vurderer økologisk drift. Kun økonomisk stimulering av omlegging kan derfor virke uheldig. Det er minst like viktig å fokusere på tekniske og ikke-økonomiske rammebetingelser.

Fakta om prosjektet

Prosjektet "ØKORISK: Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon" (2002-2005) var et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norges veterinærhøgskole. Arbeidet ble finansiert av Norges forskningsråd.

Flaten, O. m.fl. 2005.Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. NILF-rapport nr. 2005-4.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no