Illustrasjonsfoto. Foto: Anita LandIllustrasjonsfoto. Foto: Anita Land

Flere økobønder?

Hvorfor legger ikke flere om til økologisk drift? Hvordan øke antallet økologiske produsenter? Disse spørsmålene har blitt stilt til bønder i Norge og Sveits i to ulike undersøkelser.

I Sveits har antallet økologiske produsenter holdt seg omtrent stabilt de siste ti årene. I Norge har antallet økobønder blitt redusert i flere år. Dette til tross for tilskudd til økologisk drift, mer forskning og rådgiving innen driftsmåten, økt etterspørsel og merpris på produktene.

Lønnsomhet og kunnskapsmangel

I spørreundersøkelsen AgriAnalyse har foretatt, har både konvensjonelle og økologiske bønder deltatt. De konvensjonelle ble spurt om hvorfor de ikke har lagt om til økologisk, eller hvorfor de som drev økologisk før har lagt om til konvensjonelt. Noen økologiske produsenter vurderer tilbakestilling til konvensjonell drift, og ble spurt om årsakene til det.

Flere av de konvensjonelle produsentene oppgav dårligere lønnsomhet som årsak til å ikke legge om til økologisk. Mange av de økologiske bøndene svarte imidlertid at lønnsomheten ikke hadde gått ned etter omlegging, heller snarere tvert imot. Konvensjonelle bønder nevnte også mangel på husdyrgjødsel og areal, i tillegg til generell mangel på kunnskap om økologisk landbruk, som årsak til manglende omlegging.

Rundt halvparten av de som drev økologisk nevnte at ugras var en stor utfordring. Høyere tilskudd eller bedre produktpris ble nevnt av flere som viktig for at de ikke skulle slutte å drive økologisk.

Forfatterne bak rapporten fremhever behovet for mer informasjon og kunnskap for å få flere til å til å drive økologisk, både om driftsformen og om tilskuddene som fins. Mer informasjon kan også bidra til å endre holdninger til økologisk drift.

Bedre infrastruktur og større forståelse

I Sveits ble konvensjonelle bønder på gårder med både plante- og husdyrproduksjoner spurt om omlegging til økologisk drift var aktuelt for dem. Manglende tro på at det fins løsninger på tekniske problemer og tvil om at økologisk landbruk ikke er tilstrekkelig produksjonsinnrettet var viktige årsaker til at de ikke hadde lagt om til økologisk drift. Forskerne bak undersøkelsen påpeker at den offisielle rådgivninga innen økologisk landbruk som regel kommer først etter at bonden har bestemt seg for å legge om, og da mest om «hvordan drive økologisk» og i liten grad når bonden vurderer OM omlegging er aktuelt.

I områder med lite økologisk drift er den store avstanden til tilgang på driftsmidler og til å kunne levere produktene en viktig faktor for ikke å legge om. For å fremme omlegging til økologisk drift foreslår forskerne derfor investeringsstøtte for å fremme etablering av virksomheter som kan gi lokale løsninger på leveranser både til og fra gårdene. I tillegg påpeker de behovet for møteplasser og informasjon for å bedre dialogen mellom konvensjonelle og økologiske bønder, slik at det i mindre grad blir holdninger som «de» og «vi» som får dominere mellom dem.

Bunger, A.A. 2019. Flere økologiske bønder? – hva mener bonden. Spørreundersøkelse blant norske bønder. AgriAnalyse Rapport 9- 2019

Home, R. m.fl. 2018. Factors in the decision by Swiss farmers to convert to organic farming. Renewable Agriculture and Food Systems 34, s. 571-581

Les mer

Livenengen, M. B. 2021. Mentorhjelp ga avlingsløft. Buskap nr. 7, 2021, s. 90-92

Løes, A.-K. m.fl. 2009. Noen økobønder slutter - hva er årsaken? I: Bioforsk-konferansen 2009. Mat, vann og klima. Bioforsk Fokus 4(2), s. 253-254

Marton, T.A. & H. Storm 2021. The case of organic dairy conversion in Norway: Assessment of multivariate neighbourhood effects. Q Open, Vol. 1 (1), January 2021, qoab009 

Solberg, K.L. 2024. 20 år med øko - har ikke angret på omlegging. nlr.no, 19.6.2024

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no