Veien til dagens drift

Håvard Schiager vokste opp på gården, utdannet seg til ingeniør, og ønsket å overta gården for å bo der. Faren la ned melkeproduksjonen i 2008, og da Håvard tok over gården i 2015 ble det gamle fjøset leid ut til naboen som brukte det til ungdyr. Han foreslo at Håvard kunne fôre opp kviger for salg. Dette ble starten på samdrift og nytt fjøs som sto ferdig i 2017. I 2019 startet Håvard og faren et firma sammen, hvor Håvard i dag har en fulltidsjobb med landbruksutstyr.

Marijana Mikkelsen flyttet inn på gården i 2020. Hun tok voksenagronomutdanning, og overtok naboens halvpart i samdrifta fra 2025. I dag jobber Marijana fullt på gården. De får også hjelp fra Håvards mor, en avløser, og den pensjonerte naboen.

Motivasjon for økologisk drift

Økologisk drift er mer krevende, og de kunne trolig produsert like mye melk på mindre grasareal ved konvensjonell drift, sier Håvard. Samtidig synes han det er morsomt og motiverende: 

Jeg liker utfordringen i å få til agronomien uten de innsatsfaktorene andre har.

Lønnsomheten har ikke vært veldig god, men nå som det er mangel på økomelk, øker både tilskudd og priser. Han har større tro enn på lenge på at økonomien vil bedre seg.

Eget gårdsmeieri og direktesalg

Gårdsmeieriet startet i 2020, og er skilt ut som et eget firma. De startet med å tappe helmelk på flasker, og har utvidet gradvis. I dag produserer og selger de helmelk, lettmelk, sjokolademelk, fløte, rømme, smør, skyr og «clotted cream».

I tillegg til meieriproduktene selger de økologisk kjekjøtt og oksekjøtt gjennom selvbetjent gårdsutsalg, samt Biri landhandel, der åtte produsenter selger egne varer. Ifølge Håvard har responsen vært svært god:

Det har vært veldig godt mottatt, så det har vært moro.

Ku-kalv-samvær og kalvehold

Kalving skjer i to faste binger nær fokusavdelingen, slik at kua enkelt kan melkes i roboten. Ku og kalv går sammen i tre døgn, deretter flyttes kua mens kalven blir igjen noen dager med kontakt gjennom bingeskillet. Noen dyr kan lage litt leven etter adskillelsen, men stort sett går det greit.

Kalvene settes deretter i kalvebokser med to-tre sammen, og får melk fra bøtter. Etter 1-1,5 måneder flyttes de til en gruppebinge med melkeautomat og fri tilgang til luftegård med grov flis. De får 10 liter melk daglig i to måneder, deretter trappes det ned frem til avvenning ved tre måneder.

Luftegården medfører kostnader til flis og arbeid med strøing, men kalvene trives godt og legger seg gjerne ute uansett vær.

Beitebruk

Fra seks måneders alder slippes kalvene på beite. Nær fjøset brukes beitet mest til melkekyr, mens kviger og ammekyr går på beiter litt lenger unna, inkludert utmark. Beitesesongen varer fra mai til oktober.

Oksene går på beite til de er 8-10 måneder, med to strømtråder. De som deretter skal slaktes før neste beitesesong kan stå inne uten luftegård, mens økoregelverket stiller krav til at de som skal slaktes senere må ha luftegård.

Oppfôring av økologiske okser

Oksekjøttet som ikke går som nisjeslakt (fem-seks per år), selges via Nortura. Før nybygget viste en dekningsbidragsanalyse god lønnsomhet med økologiske okser, men den viste seg å være i overkant optimistisk.

De fikk råd om å tømme okseavdelingen og heller dyrke mer korn, men Håvard valgte å justere fôringa i stedet: Oksene får samme grovfôr som kyrne, flere utfôringer per dag, og litt ekstra kraftfôr. Resultatet er ca. to måneders kortere oppfôringstid og høyere slaktevekt, noe som forbedrer dekningsbidraget, og Håvard er fornøyd.

Oksebinger med god plass og liggebåser

I bingene med luftegård er dørene fjernet, slik at oksene kan gå ut og inn hele døgnet. Først ga dette problemer vinterstid med frosset møkk og vann, og plaststrimler som ble prøvd ut i åpningene klarte oksene å ødelegge. Nå bruker de gummiremser fra gamle transportbånd, og utgangene stenges bare noen få dager om vinteren hvis det er veldig glatt ute. På vinterstid er det en utfordring at fugler klarer å passere gummiremsene i porten. I forhold til hygiene inne skaper dette hodebry.

Arealet per okse er romslig også inne, og oksene har liggebåser med gummimatter. 

Jeg er sikker på at god plass og liggebåser bidrar til bedre tilvekst

sier Håvard. Han mener oksene har det bedre enn på fullspalt. De trives godt, helsa er god, skader er sjeldne, og de holder seg rene når liggebåsene skrapes daglig. De har aldri hatt ulykker med folk, men som Håvard understreker: 

Man skal ha respekt for dyra

Han forteller at faren sluttet med økologiske okser da kravet om tett liggeareal kom. I det gamle fjøset måtte man gå inn i små binger med store okser for å skrape, noe som ikke var forsvarlig.

Utforming og bruk av luftegård til oksene

Håvard forteller at luftegårdene fungerer veldig godt. Betongspalter med en liten møkkjeller under, gjør at området holder seg rent uten skraping. Det er ikke tak, så regnvann samler seg i kummen under, noe som gjør omrøring og pumping enklere. Gjerdene er solide med høye stålstolper og kraftige planker, slik at oksene ikke kommer seg ut.

Oksene er mye ute i luftegården, også når det er nedi 20 minusgrader. Håvard forteller:

Luftegårdene gir dem mer plass og bevegelse enn hvis de bare var inne. De kan se mer av omgivelsene, og opplever et annet klima. De liker å løpe og herje ute, og når været er fint om sommeren ligger de ofte og slapper av på spalten.

Raser og avlsstrategi

Kyrne er hovedsakelig NRF, men det planlegges en trerasekrysning med Holstein og Flekvieh for å få mer holdbare kyr og økt melkeproduksjon. De har også noen Jersey-krysninger. Noen av disse har høyere fettprosent i melka, og de oppleves som sta, mens NRF er mer medgjørlige.

Det brukes stort sett kjønnsseparert sæd slik at de får kvigekalver på dyra de ønsker å rekruttere, mens andre insemineres med kjøttferaser som Charolais og Angus for å oppnå bedre kjøttfylde på okseslaktene.

De har 15–20 Charolais ammekyr i naboens gamle fjøs, men skal avvikle denne drifta for å kun ha storfe i ett fjøs. Det har vært mye arbeid for lite inntekt å reise dit to ganger daglig, og omleggingen frigjør areal, hvor 160 dekar er allerede lagt om til økologisk bygg.

Ammegeiter

I tillegg har de 20 kasjmirgeiter i den gamle låven. Geitene går på beite med Nofence, får i snitt to kje hver i april-mai, og kjeene slaktes om høsten. 

Kjekjøtt er veldig godt og magert, så det er litt for galt at bukkekje ofte bare blir avliva.

sier Håvard. Kasjmirgeitene er først og fremst gode til å holde vegetasjonen nede, og økonomien er begrenset, så denne delen av drifta er mest en hobby, ifølge Håvard. De prøvde å ta ut kasjmirull i starten, men sluttet fordi det ble for mye arbeid for lite utbytte.