Nabosamarbeid for mer økologisk gulrot, bedre grovfôr og et sterkere fellesskap

På Røstad Øvre er grønnsaksproduksjon kjernevirksomheten. Aud Mari og Bent Ingar er Gartnerhallen produsenter og leverer til grossist Bama som leverer til Rema 1000 og NorgesGruppen. I tillegg kommer gårdsbutikk, korn, grovfôr og en besetning på 60 Skotsk høylandsfe. Gårdsbutikken står for rundt 12 prosent av omsetningen. Selv om den ikke er den viktigste inntektskilden, gir den en verdifull salgskanal både for egne varer og produkter fra andre produsenter. Bent Ingar beskriver den også som et sentralt sted for å styrke lokalbefolkningens kunnskap om og tilknytning til matproduksjonen.

På nabogården Storborg Østre driver Frode Lund en annen type produksjon. Med rundt 60 melkekyr, eng, grønnfôr og korn er husdyrdrifta sentral. Samtidig prøver han ut ulike mat -og forvekster i mindre skala og har en vedvarende interesse for å teste nye løsninger og forbedre agronomien. De siste årene har han prøvd ut mais, og neste generasjon på gården har vist interesse for alternative salgskanaler.

Produksjonene er ulike, men nettopp derfor har gårdbrukerne funnet områder der de kan ha nytte av hverandre. De samarbeider allerede om vekstskifte, og diskuterer nye muligheter for samarbeid.

For noen år siden deltok flere gårder i området i et vekstskifteprosjekt i regi av NLR. Målet var å undersøke mulighetene for å bytte jord mellom gårder. Bakgrunnen var blant annet et ønske om å gi grønnsaksprodusentene tilgang på et lengre vekstskifte, uten at hver enkelt gård måtte skaffe alt arealet selv.

I oppstartsfasen deltok fem gårder. Gårdbrukerne fikk hjelp til å lage planer flere år fram i tid, og målet var å få vekstskiftekabalen til å gå opp for alle som deltok. I diskusjonene under samlingen peker deltakerne på at slike samarbeid krever kontinuerlig oppfølging. Planene må tilpasses endringer i produksjon, arealgrunnlag og behov hos de ulike gårdene.

På deler av arealet til Frode har Aud Mari og Bent Ingar dyrket økologiske gulrøtter de siste årene.

For grønnsaksprodusentene er dette svært verdifullt. Arealene hos Frode inngår vanligvis i et vekstskifte med eng, grønnfôr og korn. Dermed kan gulrota dyrkes på jord der det er flere år siden sist. Bent Ingar forteller at gulrotprodusenter gjerne ønsker fem til seks år før de kommer tilbake til samme areal. Når gulrot dyrkes ofte på samme areal, kan problemer med sykdommer, skadedyr og ugras bygge seg opp over tid. Lange opphold mellom hver gang gulrota dyrkes på samme skifte bidrar til å redusere smittepress og kan gi bedre avlingsnivå og kvalitet. Et godt vekstskifte er spesielt viktig i økologisk dyrking, der kjemisk-syntetisk plantevern ikke brukes.

Samarbeidet gir også fordeler for melkebonden. Under besøket trekker flere fram den omfattende ugraskampen som følger med økologisk gulrotdyrking. Falskt såbed, brenning og radrensing var blant tiltakene som er brukt i årets produksjon. Tunrapp blir nevnt som et spesielt utfordrende ugras i gulrot.

– De gjør en fenomenal jobb med ugraset, sier Frode.

For Frode på Storborg Østre er samarbeid med andre bønder godt innarbeidet gjennom mange års deltakelse i maskinlag.

Ty-Bø Maskinlag ble etablert allerede i 1963 og bestod opprinnelig av sju gårder. I dag er seks gårder fortsatt med. Gjennom samarbeidet deles kostnader til maskiner og arbeidskraft. Gårdbrukerne har blant annet en felles ansatt som har ansvar for maskinparken.

For den enkelte gård betyr det tilgang til utstyr som ville vært vanskelig eller kostbart å eie alene. Samtidig krever det planlegging og fleksibilitet når flere skal bruke de samme maskinene. Under travle arbeidsperioder snakker de sammen hver morgen for å legge en plan for arbeidet.  

Maskinlaget har også vært en arena for faglige diskusjoner og erfaringsutveksling. Gjennom mange år har gårdbrukerne blitt kjent med hverandre, diskutert løsninger og lært hvordan de ulike gårdene drives. Frode Lund beskriver maskinlaget som både en økonomisk og sosial fordel.

– «Ensom bonde» er ikke et problem her, sier han.

Under samlingen blir det drøftet om nettopp maskinlaget har bidratt til at andre former for samarbeid har oppstått senere. Når bønder gjennom mange år er vant til å dele maskiner, koordinere arbeid og løse utfordringer sammen, blir terskelen kanskje lavere for også å samarbeide om jord, vekstskifte og andre ressurser?

Tillit trekkes frem som en viktig forutsetning for samarbeid. Gårdbrukerne må være trygge på hverandre og oppleve at alle parter har noe å vinne. Under diskusjonene kommer det fram at ulike personligheter, forskjellige driftsopplegg og ulike mål kan gjøre samarbeid krevende.

Betydningen av et felles verdigrunnlag blir også diskutert. Dersom partene har svært ulike interesser eller forventninger, kan det bli vanskelig å få samarbeidet til å fungere over tid.

– Begge bør være interessert, og det bør være gunstig for begge, oppsummeres det under samtalen.

Det blir også påpekt at samarbeid krever koordinering. Flere trekker fram betydningen av en nøytral fagperson som kan samordne, gi råd og følge opp. NLR blir nevnt som en viktig bidragsyter da vekstskiftesamarbeidet ble etablert.