Når er økologisk landbruk lønnsomt – og hva avgjør resultatet?

Lønnsomheten i økologisk jordbruk varierer mellom ulike produksjoner, men også mellom gårder som driver med den samme produksjonen. To økologiske melkeprodusenter eller to økologiske kornprodusenter kan oppnå svært ulike resultater.

Dette betyr at gjennomsnittstall bare forteller en del av historien. For å forstå hvorfor noen lykkes bedre enn andre, må man også se på forhold som agronomi, tilgang på ressurser, marked, samarbeid og hvordan drifta er organisert.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har NIBIO undersøkt økonomien i ulike økologiske produksjoner. Forskerne har analysert regnskapsdata fra driftsgranskingene, sett på utviklingen i priser, tilskudd og regelverk, og intervjuet åtte økologiske gårdbrukere og tre aktører i verdikjeden. Ved å kombinere regnskapsdata og intervjuer har de undersøkt hvilke faktorer som kan bidra til at enkelte produsenter oppnår bedre resultater enn andre.

Fordi antallet økologiske bruk i driftsgranskingene er begrenset, understreker forskerne at resultatene må tolkes med varsomhet.

For mange økologiske produsenter er merprisen viktig. Den kan kompensere for lavere avlinger, økt risiko eller høyere arbeidsforbruk.

Likevel viser rapporten at merpris alene ikke er nok. God økonomi handler ikke bare om hva man får betalt for varen, men også om hvilke kostnader og hvilken innsats som ligger bak.

Dersom avlingene blir for lave, arbeidsforbruket for høyt eller markedet for usikkert, kan økonomien bli presset selv om prisene er gode.

Intervjuene peker på flere fellestrekk ved produsentene som driver godt og opplever god lønnsomhet. God agronomisk kompetanse og evnen til å utnytte gårdens egne ressurser går igjen. Produsentene legger blant annet vekt på gode vekstskifter, jordkvalitet, tilgang på gjødsel og tilpasning av produksjonen til gårdens forutsetninger.

Tilgang på egen husdyrgjødsel og nok areal til vekstskifte blir særlig trukket fram. Andre faktorer er dyrking av flere vekster, godt grovfôr, gode rutiner for arbeidsflyt og tydelig fordeling av oppgaver. Disse funnene bygger først og fremst på intervjuene, mens driftsgranskingene viser hvordan økonomiske resultater varierer mellom produksjoner og bruk.

- Når vi spurte bønder om hva som kjennetegner en god økobonde, er det særlig god agronomisk kompetanse, interesse for faget, tilpasningsevne, arbeidsinnsats og samarbeidsevne som går igjen. Flere trekker også fram entreprenørskap, evnen til å forstå markedet og å skaffe seg gode salgskanaler som viktige faktorer, sier Marie Bogstad Ree, prosjektleder for NIBIOs utredning Kartlegging av økonomien i økologisk jordbruk og medforfatter av rapporten.

Flere av produsentene som driver godt, kombinerer ulike produksjoner eller aktiviteter på gården. Tilleggsnæringer, foredling eller alternative salgskanaler kan bidra til å styrke økonomien.

Flere av faktorene som trekkes fram i rapporten, går igjen i erfaringene til økologisk gårdbruker Stig Gammelsrød på Bjølsund gård i Rygge, Østfold, som Agropub har snakket med i forbindelse med denne artikkelen.

For Gammelsrød er kombinasjonen av melkeproduksjon, fôrproduksjon, korn, poteter og grønnsaker viktig for økonomien. Produksjonene utfyller hverandre, blant annet gjennom tilgang på husdyrgjødsel og muligheter for varierte vekstskifter.

Han mener særlig at gjennomtenkte vekstskifter og god kontroll på ugras og er avgjørende dersom økologisk drift skal bli økonomisk vellykket.

– Skal man legge om, bør man først ha godt tak på den konvensjonelle drifta. Det er viktig å ha kontroll på ugraset og gode vekstskifter, sier Gammelsrød.

Marked, logistikk, mottaksordninger og foredling påvirker økonomien betydelig. Manglende avsetningmuligheter eller utfordringer med håndtering av økologiske varer kan føre til ekstra kostnader eller redusert inntekt. For enkelte produksjoner kan utfordringene i markedet være minst like viktige som utfordringene i åkeren eller fjøset. Dersom økologiske varer ikke finner kjøpere eller må omsettes som konvensjonelle produkter, faller en viktig del av merverdien bort.

Økologisk gårdbruker Stig Gammelsrød på Bjølsund gård kjenner igjen utfordringene i verdikjeden. Han forteller at levering av økologisk korn kan være krevende om høsten, når mange produsenter skal levere samtidig og det er begrenset mottakskapasitet i den travleste delen av innhøstingen.

Erfaringene til Gammelsrød illustrerer også betydningen av samarbeid. Han trekker fram samarbeid mellom korn- og husdyrprodusenter som en mulig løsning på flere av utfordringene i økologisk produksjon.

Strengere grenser for fosfortilførsel kan gjøre at økobønder med husdyr plutselig har mer gjødsel enn det de får lov til å spre på jorda si. Planteprodusenter som har begrenset med egne gjødselressurser, kan nyttiggjøre seg av husdyrprodusenters gjødseloverskudd. Han mener derfor samarbeid mellom husdyr- og planteprodusenter kan bli enda viktigere framover.

Selv dyrker han enkelte år eng på arealer hos naboer som ellers driver med korn. Det gir naboene variasjon i vekstskiftet, samtidig som Gammelsrød får tilgang på mer grovfôrareal.

NIBIO peker på at produksjonsklynger, der flere økologiske produsenter og verdikjedeaktører er samlet i samme område, kan styrke lønnsomheten i enkelte regioner og produksjoner. Når flere økologiske produsenter finnes i samme område, kan det blant annet bli lettere å få tilgang på husdyrgjødsel, økologisk fôr, felles infrastruktur og markedsløsninger. Dette kan redusere kostnader og gjøre produksjonen mer robust.

Samarbeid kan derfor være en viktig del av svaret på hvordan lønnsomheten kan styrkes.

NIBIO-rapporten gir ikke én oppskrift på lønnsom økologisk drift. Den viser derimot at enkelte faktorer går igjen: god agronomi, effektiv ressursutnytting, fungerende markedsløsninger og evne til å samarbeide. Lønnsomheten avgjøres av hvordan mange valg og forutsetninger virker sammen over tid.

Rapporten peker også på at god økonomi er viktig for å nå målet om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Skal flere produsenter velge å legge om, må økologisk drift oppleves som et attraktivt og økonomisk bærekraftig alternativ.