Økonomi i økologisk potetdyrking

Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. Arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter, ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring er viktig for kvaliteten. Tre eksempelgarder som er tenkt lokalisert i Sør-Norge med ulik størrelse, omsetningsform og investeringsnivå blir beskrevet (*Merk at beregningene er gjort med tall fra 2013-14). Salgbar avling er hentet fra erfaringstall i Sør-Norge og forsøk gjort i Agder. Avling for økologisk potet kan svinge mye fra år til år. Økonomien er illustrert med data fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Utviklingen har gått i retning av større potetarealer og mer mekanisering. Beregnet som lønnsevne per time viser kalkylene på garden med størst potetareal en lønnsevne på 199 kr per time ved høy salgbar avling og 83 kr per time ved moderat salgsavling.

Kalkylene viser at en kan oppnå høyt dekningsbidrag per daa på små potetareal når salgbar avling er høy og man sørger for avsetning og markedsføring selv.

Faktorer som virker inn på økonomien

Faktorene som påvirker økonomien i økologisk potetdyrking kan inndeles slik:

• Salgbar avling, herunder naturgitte forhold og agronomi
• Salgspris
• Variable kostnader
• Investeringer

Høy salgbar avling er selvsagt et mål og betyr mye for det økonomiske resultatet. I økologisk dyrking er tørråte, viktigste enkeltfaktor til redusert avling og kvalitet.

Kunnskap om jordtype og lokalklima er viktig for å vurdere om potetdyrking er tilpasset de naturgitte forhold på det aktuelle stedet.

De agronomiske tiltakene er viktige for økonomien, og rett tiltak til rett tid er essensielt. På utgiftssiden er det lavere kostnader til sprøytemidler mot ugras, sjukdom og skadedyr i økologisk enn i konvensjonelt, men økte kostnader til settepoteter og ugrashandtering både før og i dyrkingssesongen.

Produsenten får en merpris for økologisk potet. Salgsprisen er knyttet til omsetningsformen. Prisen for potet solgt til forbruker i 2,5 kg poser er omlag 1 kr høyere per kg enn om potetene selges i 10 eller 15 kg sekker.

Prisen på økologiske settepoteter er høyere enn på konvensjonelle; ett kilo kostet i 2013 11,44 kr, mens de konvensjonelle kostet fra 5,15 til 9,81 kr per kg, avhengig av sort og størrelse.

Behovet for investeringer henger nøye sammen med arealstørrelse og produksjonsvolum.

Salgbar avling og kvalitet

Salgbar avling anslås til å utgjøre 80 % av totalavlingen (Ellevold, 2013). Potetavlingene i økologisk dyrking er lavere og mer varierende enn i konvensjonell dyrking. Erfaringer fra praktisk dyrking viser at salgbar avling kan variere fra under ett tonn til tre tonn per daa.

Økologiske poteter selges fortrinnsvis til friskkonsum og vanligvis omfatter salgbar avling poteter med minimum 42 mm i diameter (Møllerhagen, 2011). Mindre poteter kan eventuelt selges som dyrefôr til en lav pris eller som spesialprodukt til en god pris. 

Salget av økologisk potet har vært stabilt og hatt en omsetningsverdi på 11-17 millioner kroner per år i perioden 2013- 2015. Arealet for potet har minket og prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell potet er liten sammenliknet med andre varegrupper på markedet.

De største økologiske potetarealene er i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Vestdfold. Fra SLF-rapporten over salget i første halvår 2013 fremgår det at økologiske norske poteter var utsolgt fra lager i april måned.

Økologiske dyrkere har ikke samme muligheter for å sette inn tiltak mot skadegjørere som i konvensjonell produksjon. Derfor er det viktig med minst femårig vekstskifte og å starte med friske, statskontrollerte settepoteter for å oppnå en høyest mulig salgbar avling. Disse er kontrollert for potetcystenematoder og viktige virus, sopp- og bakteriesykdommer. I økologisk landbruk skal det brukes økologisk dyrket formeringsmateriale så langt det lar seg gjøre. Om det ikke finnes økologisk dyrkede settepoteter på markedet av den sorten man ønsker å bruke, må det søkes om dispensasjon til Debio for å bruke konvensjonelle, ubeisa settepoteter.

Kriterier for bra settepotet til økologisk dyrking bør være:

• Resistent sort mot tørråte både på knollene og riset
• Tidlighet
• Vekstegenskaper på riset slik at jordoverflaten dekkes kjapt og riset skygger for frøugras
• Lite utsatt for mørkfarging

Ingen av tidligpotetsortene har god tørråteresistens og de må derfor komme tidlig i gang fra våren av for å oppnå brukbar avling før tørråten angriper. Tidligpotetsorten Ostara har til nå vært brukt en del i økologisk dyrking, men den er ikke lenger med i den statskontrollerte settepotetavlen. Solist og Arielle blir regna som erstattere av Ostara.

Solist er tidligere enn Ostara og kan ved god næringsforsyning få fram knoller i salgbar størrelse før tørråten gjør skade. Arielle er en ny sort som er litt seinere enn Solist og som i potetmiljøet blir regna som aktuell som økologisk tidligpotet. Både Solist og Arielle er tørrstoff-fattige sorter og salgsområdet er i hovedsak fram til jul.

Av lagringssorter er det ingen gule sorter som er aktuelle per i dag. Troll er en halvsein sort som er meget sterk mot tørråte på knollene og har tradisjonelt vært den mest dyrka økologiske sorten i Norge. Troll er for sein til å oppnå god avling og kvalitet i Sør-Norge før tørråteangrepene kommer. Sorten er heller ikke så glatt og pen i skallet som dagens vaskede sorter i butikk skal være. I tillegg er skallfargen rød og gjør dermed sorten lite populær i pakkeriene på grunn av problemer med å sortere fra poteter med råteskader. 

Asterix er også en rød sort som dyrkes noe økologisk. Kort oppsummert kan en si at det er flere gule tidligpotetsorter å velge mellom, mens det blant de halvseine lagringssortene per i dag ikke er noen gule sorter med så god tørråteresistens at de er dyrkingsstabile i økologisk dyrking. 

Når en ser bort fra tørråte, må en anta at det er de samme utfordringene for økologiske som konvensjonelle poteter når det gjelder frasortering til matpotet.

Den hyppigste årsaken til frasortering etter høsting for matpotet generelt er mekaniske skader. Svake skader sammen med misfarging utgjør det største økonomiske tapet – nesten 400 kroner per daa. Det finnes flere mulige tiltak for å unngå mekaniske skader og misfarging av skallet; eksempelvis grundig jordarbeiding, brede fårer (75-80 cm) og tidlig høsting ved gunstig temperatur. Poteter bør generelt tas opp under tørre forhold og en må sørge for rask opptørking på lager, dette er spesielt viktig dersom det er tørråtesmitte i åkeren.   

Rett innstilling av opptakeren og skånsom handtering under opptak og sortering er svært viktig for å unngå mekaniske skader, støtblått og mørkfarging. Potetene bør forvarmes før sortering, for å redusere faren for støtblått. Dette er spesielt viktig for storknolla sorter med bra tørrstoffinnhold (eks Troll). Knollene blir mer skallfaste om riset er knust og plantene visnet 2-3 uker før opptak. I enkelte områder dreper imidlertid tørråten riset så raskt at man nesten ikke rekker å knuse det. Uansett bør knollene ligge i jorda minst 14 dager for å oppnå god skallfasthet.

Naturgitte forhold

En åpent plassert åker med god drenering og lite skygge er bra for potetdyrking. Der tørker plantene raskt opp etter regn, særlig hvis en har mulighet til å legge radene i dominerende vindretning på stedet. Rask tørking gjør at utvikling av tørråte forsinkes noe. Arealer i Nord-Norge har mindre problemer med tørråte. Derfor har Gartnerhallen og Strand, som selger settepoteter, satset på dyrking i denne landsdelen.

Driftsopplegg

Vekstskifte med minst fem år mellom hvert potetår er viktig for å minske risikoen for skadegjørere (Meadow et al, 2008). Samarbeid mellom produsenter for å oppnå et bra vekstskifte kan være en fordel, men en ulempe ved svært uønska skadegjørere, slik som f.eks. ringbakteriose og potetcystenematode.

Størrelsen på potetarealet har betydning for behovet for investeringer i maskiner og lager. Svenske kalkyler viser at produksjonskostnadene er forholdsmessig lavere på garder med store potetareal og at dette skyldes høyere mekaniseringsgrad og lavere utgifter til arbeidskraft. Samtidig viser de svenske erfaringene også at garder med små poteteareal satser på direktesalg og på den måten innkasserer fortjenesten som grossisten ville tatt. Disse gardene har i større grad også suksess med å satse på nisjer. Det konkluderes dessuten med at garder med middels store potetareal kan ha fordel av kontraktdyrking med levering til garder med større potetareal med spesialmaskiner og pakkeri.   

Gjennomsnittlig størrelse på potetarealet hos norske produsenter har økt fra 5 daa i 1989 til 47,8 daa i 2010. Dette kan ses som et uttrykk for hva som er økonomisk lønnsomt.

Agronomi

For potet er et pH-nivå på rundt 5,5-6 passe. Kalking i potetåret bør unngås av hensyn til skurv.

Potet bør ikke settes før temperaturen i jorda er 8°C. Etter setting bør det radrenses når ugraset er på frøbladstadiet inntil riset er så stort at det når oppunder traktor eller hypper. Det er viktig med god hypping og mye jord over knollene, minst 4-7 cm anbefales. Dette hindrer grønnfarging og reduserer faren for at tørråtesporer smitter knollene, og er spesielt viktig ved dyrking av sorter som er svake mot knollsmitte.

Setteavstanden innvirker både på avling og økonomi. Avstanden avhenger av sort, næringstilstanden i jorda og størrelse på settepotetene. Store settepoteter spirer raskere og er et godt fortrinn i ugraskampen. Vanligvis anbefales en setteavstand på 30 cm. Troll er storknolla og utsatt for kolv og vekstsprekker og bør settes tettere for å unngå for mange store knoller. Tidligsorten Arielle har i forsøk med middels og store settepoteter vist at avlingen totalt sett blir større med mindre setteavstand enn det som er vanlig.

Lysgroing er svært viktig i økologisk potetdyrking. Lysgroing kan i år med lav jordtemperatur om våren gjøre at en kan få satt potetene 10-14 dager tidligere og redusere svartskurvangrep. Dette er svært viktig i de åra tørråten angriper tidlig. Disse ekstra dagene gjør at potetene får dannet knoller tidligere, og at en større del av avlingen er i salgbar størrelse når tørråten kommer. Vær oppmerksom på at gardens egen avfallsplass, samt spillpotet fra fjorårets åker kan være smittekilder for tørråten.

Husdyrgjødsel er det viktigste gjødselslaget i økologisk dyrking. Gjødselnivået for plantetilgjengelig nitrogen bør være 8-10 kg for fosfor 3-5 kg og rundt 14 for kalium per dekar. Dette avpasses i forhold til jord, forkultur og hvilken sort man dyrker. God kaliumforsyning betyr mye for kvaliteten av potet, mørkfarging og avling. Kalsium (Ca) er også viktig, og ved for lite opptak kan Ca-mangel være medvirkende årsak til indre defekter i potetene. Ca-Al verdiene i jord til potet bør være over 80-100 mg per 100 g jord.

Rotugras må holdes nede i et godt planlagt vekstskifte. Rotugraset må tynes med gjentakende stubbharving og avsluttes med en god pløying året før potet.

Omsetningsform

Før en starter med økologisk produksjon er det viktig å ha avtaler om salg på plass. Dette henger sammen med størrelsen på potetarealet og hva som er mulig å omsette som matpotet.

Omsetningen av økologiske matvarer er stigende. Landbruksdirektoratet følger produksjon og omsetning med halvårlige rapporter. I 2014 økte omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter med 46 % i forhold til omsetningen i 2013. Endringen fra 2014 til 2015 var  pluss 33%. Norske økologiske poteter blir utsolgt på våren hvert år. Det skulle dermed være potensial for å øke den norske produksjonen. Markedet for økologiske produkter øker i takt med at serveringsbedrifter legger om til økologisk kosthold. Hotell- og restaurantnæringen står for over 2/3 av etterspørselen etter økologisk potet. En vis andel av markedet for økologiske produkter omsettes via alternative kanaler som for eksempel Bondens Marked, gardsbutikker, helsekostkjeder eller abonnementsordninger.

Bama og Gartnerhallen har til sammen et mål om å øke forbruket av norske kvalitetsprodukter, også økologiske. De vurderer at det er vekstmuligheter for de fleste kulturer, svarende til 6 % volum og 8 % verdi i perioden 2012-2015. Målet for norsk potet er en markedsandel på 80 %.

Investeringsbehov

Investeringsnivået er avgjørende for totaløkonomien. Det er viktig å bruke redskapene rett og til riktig tid.

I potetdyrking er det behov for vanlige jordbearbeidingsredskaper. Viktige redskaper er en god plog samt slodd og harv, i tillegg til potetsetter og –opptaker og utstyr for radrensing og hypping, samt sorteringsutstyr. På større areal er en langfingerharv, som brukes mot frøugras i korn, effektiv til å ta frøugras på frøbladstadiet før potetene spirer. Fårene dras da samtidig ned, hvilket gjør at potetene kommer raskere opp. Etter dette hyppes drillene gradvis opp.

Poteter dyrka på kontrakt leveres til vasking, sortering og pakking. Potetpakkeriene ønsker gule sorter framfor røde fordi det er mye enklere å sortere ut råte i gule sorter.

Det er ikke vanlig å få omsatt alle potetene rett fra åkeren, så det er viktig å ha et lager med god ventilasjon.

Forutsetninger for beregninger

For å illustrere økonomien i økologisk potetdyrking er det gjort beregninger ut fra tre valgte eksempelgarder. Potetarealet utgjør 1/5 av vekstskiftet og gardene ligger i Sør-Norge i sone 1 til 5 der satsen for areal- og kulturlandskapstillegg (ak-tillegget) er 271 kr per daa (2013). I Nordland, Troms og Finnmark er ak-tillegget 1121 kr per dekar. I tillegg blir det gitt tilskudd til økologisk potet på 500 kr per daa. Øko-tilskuddet betinger deltagelse i Debio-ordningen og årlig godkjent kontroll.

I tabell 1 er det tatt utgangspunkt i en salgbar avling på 1300 kg per dekar. Dette er tall basert på erfaringer fra praktisk dyrking i Sør-Norge. Her har økologiske potetdyrkere erfart betydelige avlingsforskjeller fra år til år, først og fremst avhengig av når tørråten kommer.

I tabell 2 er det regnet med en salgbar avling på 1 940 kg per daa ut fra et gjennomsnitt av 21 registreringer i økologisk potet i Agder i 2011. Salgbar avling er etter vasking og utsortering hos grossist. Det er regnet med 30 % utsortering.

Salgspris til grossist er satt til 6,96 kroner per kg. Salgspris ved direktesalg til forbruker av 10 kg sekker er satt til 8,25 kr per kg til produsent . Salget av fôrpotet utgjør 20 % av avlingen og prisen er satt til 0,40 kr per kg. Betaling for industripotet er satt til 0,10 kr per kg.

På utgiftssiden er det regnet med 300 kg settepoteter per daa, men i mange tilfeller vil 250 kg være nok. Mengde settepoteter avhenger blant annet av størrelsen på settepotetene og hvilken sort det er. I økologisk dyrking er det viktig med friske settepoteter, derfor skiftes de ut hvert år i eksempel 1 og 2. Nye settepoteter hvert år kan virke kostbart, men for å oppnå best mulig avlinger kan dette være aktuelt. Pris på økologisk settepotet, fraktkostnader og kostnader til diesel er hentet fra «Handbok for driftsplanlegging 2013/2014».

Det er tatt med kostnader til grokasser i alle eksemplene. Grokassene tar 8-10 kg settepoteter og er beregnet å vare i 8 år. Ved rett handtering, kan nok grokassene vare lengre enn 8 år.

Gjødsel i form av pellets, som Marihøne Pluss 8-4-5, er godkjent til økologisk drift. Marihønegjødsel koster 2,90 kr per kg. Gjødselbehovet vil avhenge av jorda, i eksemplene er det tildelt 120 kg per dekar som tilsvarer ca. 9,5 kg total-nitrogen per daa. Avlingsnivå og kvalitet påvirkes av kalium. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig næringstilførsel med organisk gjødsl og gjødselplanen begrunner det, kan det i økologisk drift anvendes kalimagnesia. Det er for alle eksempelgarder forutsatt at pH-nivået er passe og det er derfor ikke tatt med utgifter til kalk. På samme måte er det forutsatt at det finnes maskiner til å spre kalk og gjødsel. I beregningene inngår ikke utgifter til regulering av rotugras året før potetene settes.

Grunnavgift til Debio er 1 195 kr per år (2013), 1/5 er belastet potetproduksjonen i tillegg er arealavgift på 5 kr per daa tatt med.

Timeforbruk til jordarbeiding og potetdyrking er hentet fra Handbok for driftsplanlegging. Timeforbruk i potetdyrking er norske tall (Ellevold, 2013), mens timeforbruket til jordarbeiding er basert på svenske tall (Ellevold, 2013).

Det er regnet med ugrasharving og hypping på til sammen fem ganger i løpet av sesongen.

Vedlikehold av maskiner, redskap og lager er satt til 3 % av investeringskostnadene.

Priser på maskiner og utstyr er hentet fra www.finn.no.

Inntekter

Kostnader til strøm, forsikring, andre driftsbygninger, jord, veier og vatningsanlegg og andre lånekostnader samt leid arbeid er ikke med i alternativene. Når disse kostnadene, avskrivningene og alle rentekrav er dekket, blir resten familiens arbeidsfortjeneste. 

Kalkyler

Tabellene viser økonomiske resultater med de forutsetningene som er beskrevet ovenfor. Tabell 1 viser resultater der utgangspunktet er en salgsavling på 1 300 kg per dekar. Tabell 2 viser økonomiske resultater på de tre eksempelgårdene med utgangspunkt i en salgsavling på 1 940 kg per daa. Investeringsnivået er det samme i begge tabellene.

Tabell 1. Økonomisk resultat ved tre ulike driftsopplegg for økologisk potet og moderat salgbar avling.

 Tabell 2. Økonomisk resultat ved tre ulike driftsopplegg for økologisk potet med høy salgbar avling.

Kalkylene viser at arbeidsfortjenesten per daa i eksemplene med høy salgbar avling er på samme nivå for den minste og den største garden (6 160 kr). For eksempel 2 er arbeidsfortjenesten 4 290 kr per daa.

Når salgbar avling er lavere (tabell 1) er arbeidsfortjenesten per daa høyest på den største garden (1 982 kr) og lavest for eksempelgard 2 (124 kr).

Med høy salgbar avling (tabell 2) er lønnsevnen 199 kr/time på den største garden. Hvis tørråte gjør at egen settepotetdyrking ikke er aktuelt, reduseres dekningsbidraget med 15 % og lønnsevnen blir 167 kr/time. Minstelønnssatsen i overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringer varierer fra 85,90 kr/time til 148,95 kr/time avhengig av alder og ansiennitet (Anon, 2013).

I tabell 1, der salgbar avling er 1 300 kg per daa, blir lønnsevnen per time på den største garden med de forutsetningene som er valgt, 83 kr/time. 640 kg lavere avling pr daa fører til at lønnsevnen pr time reduseres med 116 kr. Blant mange økologiske potetprodusenter råder det en betydelig uro over økonomien i produksjonen, noe disse tallene bekrefter. Mangel på dyrkingsstabile og gode matpotetsorter med god tørråteresistens gjør at den økonomiske situasjonen er utrygg i økologisk potetdyrking her i landet.

Det er usikkert hvor mange arbeidstimer som brukes i eksempel 1 og 2. I eksempel 1 vil spesielt høsting, sortering, pakking og salg ta mye tid. Hvis det brukes like mange timer per daa i eksempel 2 som 3 med høy avling, blir lønnsevnen 138 kr/time i eksempel 2 med høy avling. Men det brukes sannsynligvis flere timer per daa i dette eksemplet. På grunn av lavere mekaniseringsgrad, går det antagelig mer tid til potetsetting, sortering og lagerarbeid enn i eksempel 3.

Dyrking av poteter har endret seg ved at små produsenter legger ned og at potetarealet hos produsentene i dag ble 10-doblet fra 1989 til 2010.

Regnet som lønnsevne per time kommer den største garden med effektive maskiner best ut og det er den utviklingen en også ser i praksis. Men beregningene underbygger også at det er grunnlag for å drive med økologisk potetproduksjon i liten skala og ha et brukbart dekningsbidrag dersom mengden salgbare poteter er høy. Erfaring fra økologiske potetprodusenter er at avlingene og dermed lønnsomheten varierer mye fra år til år.

Referanser

• Anon. 2013. Protokoll for mellomoppgjøret 2013. Tilpasningsforhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk vedrørende overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. Bilag nr. 1., 2 s.
• Ascard, J., B. Håkansson & M. Söderlind 2009. Ekonomi – kalkyler för odling av grönsaker på friland. Jordbruksinformation 25-2008, 2. upplagan 2009. Del av kurspärmen «Ekologisk odling av grönsaker på friland». 63 s. Jordbruksverket, Sverige
• Bjor, T. & K. Bundgaard 2008. «Norsk sortsforedling i potet» i Lyngø I.J. & E. Bratberg (red.): «Det var en gang en potet …» s. 65-75. Norsk Landbruksmuseum
• Debio 2013. Statistikk 2012
• Ellevold, A.B. (red.) 2013. Handbok for driftsplanlegging 2013/2014. NILF, s. 140-145 og 155
• Flesland, 2013. «Storhusholdningsmarkedet 201/2011 og 2011/2012» referert i Røsnes & Thanh Ha: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012. 119 s. SLF
• Johansen, T.J. 2006. Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge. Sluttrapport 2004-2006. Bioforsk Rapport vol. 1 nr. 153. 15 s.
• Leidal, S. 2009. Nytt potetlager i Grimstad. 
• Lærke, P.E. 2003. Støtskader i potet – når oppstår de og hvordan kan de motvirkes? Grønn Kunnskap vol. 7 nr. 2, s.310-320
• Meadow, R., L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes & A. Hermansen (red.) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2 – Grønnsaker og potet. Bioforsk FOKUS nr. 10, 2008, s. 105-106
• Møllerhagen, P.J. 2011. Potetsorter til økologisk dyrking. Bioforsk FOKUS nr. 1, 2006, s. 245-247
• Møllerhagen, P.J. 2012. Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking. Utarbeidet for Gartnerhallens kontraktdyrkere på økologisk potet. Bioforsk. 17 s.
• Oikos 2013. Prismeldinger
• Raastad-Hoel, H. 2013. Samhandlingsstrategien Gartnerhallen og BAMA 2012-2015: Vekstmuligheter for norsk grøntproduksjon. I: Fløistad, E. & M. Günther (red.). Bioforsk FOKUS 8(2), s. 246. Bioforsk–konferansen 2013. Sammendrag av presentasjoner.
• Røsnes E. & T. Thanh Ha, 2012: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012. Statens Landbruksforvaltning 
• Slågedal, B.I. 2012. Lønnsom setteavstand. Økologisk Landbruk nr. 2, s. 34.
• Steinsholt, P.Y. 2012. Dyrkerskapte feil: Betydning for lønnsomhet og aktuelle forbedringstiltak» I: Fløistad E. & M. Gunther (red.): Bioforsk-konferansen 2012. Bioforsk FOKUS vol. 7, nr. 2.
• Steinsholt, P.Y. 2013. Dyrkingsfeil – betydning for lønnsomheten i potetproduksjonen. Gartneryrket nr. 5, s. 26-29
• Sundheim, L. 2008. Fuktighet er potetessoppens første livsbetingelse. I: Lyngø, I.J. & E. Bratberg (red.): «Det var en gang en potet …» s. 83-97. Norsk Landbruksmuseum
• Tranh Ha, T. (ansv.) 2013. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2013. SLF. 46 s.
• Tranh Ha, T. (ansv.) 2015. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2014. Rapport nr. 7/15 Landbruksdirektoratet. 93 s.

Friis Pedersen, S. m.fl. 2013. Økonomi i økologisk potetdyrking. Bioforsk Tema nr. 14, 2013