Kan blåskjellkompost bli en nyttig ressurs?

Ved blåskjellproduksjon blir en betydelig del av råstoffet ikke til spiseklar vare. Det gjelder blant annet utsorterte og knuste skjell, byssustråder og annet organisk og mineralsk materiale.

Hos Norgeskjell AS i Trøndelag blir slikt avfall kompostert sammen med bark og flis. I prosjekt med finansiering fra Regionalt forskningsfond Trøndelag, Skattefunn og Norgeskjell AS har NORSØK og NLR undersøkt om knusing av skjell før kompostering kunne gi mer varmgang under komposteringsprosessen, og hvilken verdi den ferdige komposten kan ha i jordbruk, hagebruk og grøntanlegg.

I et feltforsøk i bygg på Fosen i 2023 økte avlingen fra 500 til 566 kg per dekar da det ble tilført ett tonn blåskjellkompost per dekar i tillegg til vanlig mengde mineralgjødsel. Forskjellen mellom leddet uten kompost og leddet med høyeste kompostmengde (1 tonn/daa) var statistisk sikker.

I et annet feltforsøk på Kvithamar i 2024 fant vi ikke tilsvarende effekt av blåskjellkompost, hverken i havre på sandjord eller i bygg på leirjord.

Forholdene under spredning var krevende, med varmt og tørt vær. Under slike forhold ble komposten trolig liggende for grunt til å gi tydelig effekt.

I ruccola dyrket i næringsfattig jord ga nedmoldet kompost svært god vekstøkning. 

I salat dyrket i godt gjødslet jord ga komposten derimot ingen avlingsøkning. Kompost lagt på jordoverflata så også ut til å tiltrekke snegler.

I buskvegetasjon i Trondheim ga blåskjellkompost minst like god veksteffekt som langtidsvirkende mineralgjødsel i sesongen den ble tilført. Effekten var derimot ikke langvarig, så året etter var det behov for ny kompost. 

Skjellrester på overflaten ga en fin visuell effekt. Gartneren som prøvde komposten, ønsker å bruke den videre.

Blåskjellkomposten inneholder mye kalsium, og også nitrogen og fosfor. Sammenliknet med kompost av lettere nedbrytbart materiale er blåskjellkompost grov og ujevn (heterogen). Hverken skjellbiter eller treflis brytes ned i komposteringsprosessen. 

Virkningen i felt avgjøres ikke bare av næringsinnholdet, men også av jordforhold, fuktighet og hvordan komposten blir blandet inn i jorda.

Blåskjellkompost kan gi en rask veksteffekt når forholdene ligger til rette. Skjellene som blir igjen, vil over tid ha en kalkvirkning.

Forsøk ved NORSØK viste at det ikke ble bedre varmgang i komposten hvis skjellene ble knust. Knusing ga en næringsrik væske som var vanskelig å håndtere, uten at varmgangen ble bedre.

En omfattende registrering på komposteringsanlegget på Ålmo i 2024 viste at 7 av 10 kompostranker hadde en gjennomsnittstemperatur på minst 55 °C over fire uker. Dette er svært positivt, men ingen av rankene oppfylte kravet om at minst 75 % av målepunktene skal være over 55 °C. I kjølig vær var det mer krevende å få god nok varmgang. For en ranke som ble bygd i perioden 22. mai-11.juni var 67% av målingene over 55 °C, altså ganske nær kravet. 

Dette viser at kompostrankene må bygges med tilstrekkelig volum (minst 2,5 m høyde, og gjerne 3 m). Det vil også være en fordel å legge et isolerende lag ytterst, spesielt vår og høst, for å sikre tilstrekkelig varmgang.