Seniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK har ledet en rekke forskningsprosjekter for å bruke marine restråstoff som gjødsel. Foto: Vegard BotterliSeniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK har ledet en rekke forskningsprosjekter for å bruke marine restråstoff som gjødsel. Foto: Vegard Botterli

Næring fra havet som gjødsel i jordbruket

«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi. Det kan omfatte resirkulering av næring fra havet til bruk som fôr og gjødsel i landbruket. I Møre og Romsdal ligger det godt til rette for å utvikle et slikt samarbeid.

Lang historie og store ressurser

Materiale fra havet, som rester av fisk og andre sjødyr, tang og tare, har fra gammelt av blitt brukt til både fôring av husdyr og gjødsling av jordbruksvekster langs kysten. Det er betydelige mengder med restråstoff fra marin industri som kan brukes til gjødsel, både fra villfanget fisk og makroalger. En kartlegging av mengder og tilgjengelighet av restråstoffer innen blå og grønne verdikjeder har vist at det bare i Møre og Romsdal er ca. 65 000 tonn med restråstoff tilgjengelig fra hvitfisk hvert år. Dette råstoffet blir imidlertid dårlig utnyttet. Mye næringsrikt materiale går fortsatt tapt ved forbrenning og langt mer restråstoff fra fisk kunne vært landet hvis det hadde et bruksområde på land.

 

NÆRING FRA HAVET: Det er blant annet oppkvernede rester etter fiskehoder og rygger som brukes som plantenæring. Foto: Ishita Ahuja
NÆRING FRA HAVET: Det er blant annet oppkvernede rester etter fiskehoder og rygger som brukes som plantenæring. Foto: Ishita Ahuja

Aktuelt for økologisk landbruk

I økologisk landbruk er det et mål å være mest mulig selvforsynt med innsatsmidler til produksjonen, og å resirkulere næringsstoff og organisk materiale. Dette gjelder ikke bare via fôr og husdyrgjødsel internt på gården, men gjerne også ved å tilbakeføre næringsstoff som tapes fra gårdene gjennom salg av produkt og gjennom avrenning. NORSØK har arbeidet med marine restråstoff som gjødsel siden 2018. I prosjektet «Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk» (RESTOR) har målet vært å vurdere om næringsstoff og organisk materiale fra havet fra marin næringsvirksomhet kan kombineres til en organisk fullgjødsel egnet for økologisk landbruk. Arbeidet har omfattet utprøving av restråstoff med høyt innhold av bein fra hvitfisk (torsk, sei, hyse, lange, brosme) og restråstoff av grisetang som gjødsel og jordforbedring i forsøk, både innendørs og ute i felt.

Beinrikt avfall fra hvitfisk er rikt på nitrogen (N) med svært rask gjødselvirkning. Avfallet inneholder også store mengder fosfor (P) og kalsium (Ca), som også er viktige plantenæringsstoff. Det er økende interesse for brunalger (tang og tare) til fôr og andre formål, og dyrking av alger vil generere restråstoff som kan brukes til gjødsel. Brunalger inneholder store mengder kalium (K), magnesium (Mg) og en del svovel (S), og kompletterer dermed beinrikt avfall av fisk på en svært god måte med tanke på at planter trenger mye N, P, K, Ca, Mg og S for å vokse.

Rask effekt av fisk, ettervirkning av alger

Prosjektet har vist at marine restråstoff er godt egnet som gjødsel. Gjødselforsøk med havre, purre og eng viste at fiskebein ga en rask gjødselvirkning i tilførselsåret, og en ettervirkning på nivå med tørket hønsegjødsel. Algefiber, som er rester av grisetang etter kjemisk ekstraksjon for å produsere flytende gjødsel ble også prøvd ut som gjødsel. Slikt materiale hadde en mer langsom gjødselvirkning, men en påfallende positiv og langvarig ettervirkning. Dette går fram av figuren nedenfor.

Tabell Restor

Figuren viser avlingsresultater fra et forsøksfelt med fire gjentak, der det i 2019 dyrket grønnfôrhavre. Under havren var det gjenlegg til ny eng. En ugjødslet kontroll ble sammenliknet med 16 kg N per daa tilført i pelletert hønsegjødsel - Grønn Øko 8-5-3, i algefiber fra Algea AS, eller i sediment fra beinrikt avfall av hvitfisk fra Fjordlaks AS (kalt «fiskebein»). Ett forsøksledd hadde en blanding der 30 % av tilført nitrogen kom fra algefiber, og 70 % fra fiskebein. I årene 2020-2022 ble det målt ettervirkning av gjødslinga i 2019 ved å registrere engavlinger med to slåtter per år, uten at det ble tilført noe ny gjødsel.  

Bildet viser det samme forsøksfeltet som er beskrevet i figuren over. Foto: Anne-Kristin Løes
Bildet viser det samme forsøksfeltet som er beskrevet i figuren over. Foto: Anne-Kristin Løes

Det ble også gjennomført et feltforsøk med raigras som forsøksvekst. Også her ga fiskeavfall svært rask gjødselvirkning. Algefiber ga liten gjødselvirkning første året, men positiv ettervirkning på poteter året etter. Fersk, oppkvernet fiskerygg ga noe mindre avlingsutslag enn syrekonserverte fiskebein. Dette kan skyldes at mange organismer i jorda så ut til å konkurrere om å konsumere det ferske materialet, slik at nitrogenet kanskje ikke ble umiddelbart tilgjengelig for plantene. Dette ble observert ved å grave ned poser med marine restråstoff i jorda, og grave dem opp igjen ved ulike datoer gjennom hele vekstsesongen og undersøke innholdet.

Både algefiber og fiskebein er ubalanserte gjødselslag når de tilføres aleine, så det er aktuelt å blande disse produktene. I prosjektet ble det brukt et blandingsforhold der 30% av nitrogenet ble tilført i form av algefiber og 70% i form av fiskebein. Denne blandingsgjødsla ga gode avlinger både i tilførselsåret og i ett eller flere år etterpå.

Uønsket innhold i algefiber

Høyt saltinhold (natrium, klor) kan være en utfordring ved bruk av alger som gjødsel, spesielt i områder med nedbørsunderskudd. Høyt innhold av grunnstoff som arsen (As)og  jod (I) og kadmium (Cd) er også en utfordring med alger.

Innholdet av tungmetallet kadmium i algefiber gjør at produktet kommer i klasse II som jordforbedringsmiddel. Det er da tillatt å tilføre dyrka jord inntil 2 tonn tørrstoff per dekar over en periode på 10 år. En slik mengde ble brukt i et forsøk med raigras i 2020. Forholdet mellom kalium, magnesium og kalsium i plantematerialet ble da ugunstig, med risiko for graskrampe hos drøvtyggere. Derfor bør den tillatte mengden algefiber fordeles på minst to tildelinger i løpet av ti år, for å unngå for kraftig opptak av kalium i plantene.

Ressurser fra havet stadig mer aktuelt

I løpet av prosjektperioden har det blitt økende interesse for alternative gjødselkilder. De fleste land i Europa er i dag avhengig av å importere både fosfor og kalium fra andre verdensdeler, eller land de er i konflikt med.

Det er mye næringsstoff tilgjengelig i råstoff fra havet, men det gjenstår mye arbeid med å finne fram til stabile leveranser og hvordan råstoffene best kan kombineres og håndteres for å bli til gjødselprodukt som kan komplettere eller erstatte dagens gjødselprodukt både for konvensjonell og økologisk dyrking. Per i dag er det to anlegg i Norge, ett i Rogaland og ett i Østfold, som produserer gjødsel fra organiske og mineralske restråstoff som husdyrgjødsel og fiskeslam. Begge anleggene produserer også gjødsel som er tillatt brukt i økologisk dyrking.

Det er behov for lover og forskrifter som er tilpasset en slik gjødsel. Utkastet til ny lovgivning om organiske gjødselmidler i Norge foreslår å innføre grenseverdier for arsen i gjødsel og jordforbedringsmidler. De foreslåtte grenseverdiene vil umuliggjøre bruk av tang og tare til jordforbedring. Her trengs det mer kunnskap for å kunne fastsette riktige nivåer.

Arbeidet med å undersøke hvordan marine restråstoff kan brukes til gjødsel fortsetter, både ved NORSØK og i andre FoU-organisasjoner.

Løes, A.-K. m.fl. 2022. Fertilisation effects of marine-derived residual materials on agricultural crops. NORSØK Rapport nr. 13, 2022 (Rapporten har et fyldig sammendrag på norsk. Alle resultater er gjengitt som vedlegg.

 

Prosjektet «Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk» (RESTOR) var et samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner, bla. SINTEF og NTNU. Dessuten samarbeidet NORSØK med flere bedrifter i Møre og Romsdal, som klippfiskprodusentene Fjordlaks AS i Ålesund og Brødrene Folland AS på Averøy. Algea AS i Kristiansund leverte rester av makroalger. Møre og Romsdal fylkeskommune bevilget midler til RESTOR-prosjektet. 

 

Les mer

Rapportene med engelsk tittel har norsk sammendrag.

Ahuja, I. & A.-K. Løes 2019. Effect of fish bones and algae fibre as fertilisers for ryegrass. NORSØK Rapport nr. 7, 2019

Ahuja, I. m.fl. 2021.Fish waste as fertiliser. Effect of drying methods on fish waste and supplementing fish waste with other residual raw materials to form an organic fertiliser.NORSØK Rapport nr. 7, 2021

Løes m.fl. 2020. Restråstoff i blå og grønne verdikjeder i Møre og Romsdal – status og mulige bruksområder innen mat, fôr og gjødsel. NORSØK Rapport nr. 12, 2020

Løes, A.-K. m.fl. 2022.Algae fibre for soil improvement (FIMO). NORSØK Rapport nr. 8, 2022

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no