Marine restråstoffer som gjødsel til økologisk eng og havre

Marine restråstoffer som gjødsel

Grakse, rygger av torsk og lange, algefiber, og krabbeskall er marine restråstoffer som er, eller kan bli tilgjengelige i Møre og Romsdal/Trøndelag. Grakse er et restråstoff som stammer fra produksjon av klippfisk og inneholder blant annet rester av fiskekjøtt, -bein, -skinn og øyeepler. Algefiber er et restråstoff som er til overs fra produksjon av plantestimulerende ekstrakter fra grisetang (Ascophyllum nodusum L.).

Disse materialene inneholder makronæringsstoffene fosfor, nitrogen, kalium, svovel, kalsium og magnesium (tabell 1), og er derfor aktuelle som gjødselmidler. I våre feltforsøk med havre og raigras i 2019 og 2020 viste grakse, fiskerygger og algefiber god effekt som gjødsel på plantevekst.

Imidlertid inneholder disse restråstoffene også giftige tungmetaller som kadmium, krom, sink, arsen og bly. Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav inneholder grenseverdier for tungmetallinnhold som grunnlag for klassifisering av gjødselmidlene. Kvalitetsklasse 0 har lavest maksimumsgrenser av de fire klassene 0, I, II og III. Produkter i kvalitetsklasse 0 kan brukes på jordbruksarealer. For produkter i klasse I og II er det begrensninger på mengder og hvor ofte produktene kan tilføres jordbruksarealer. Produkter som klassifiseres i klasse III kan ikke brukes på arealer der det dyrkes mat eller fôrvekster.

Gjennom kjemiske analyser fant vi at krabbeskall har innhold av de fleste tungmetaller som er under grenseverdiene for gjødsel- og jordforbedringsprodukter i klasse 0. Unntak fra dette er arsen, som hadde en konsentrasjon som gjør at krabbeskall kommer i kvalitetsklasse I. Algefiber hadde konsentrasjon av arsen på grensenivået for kvalitetsklasse III, mens andre tungmetaller var i kvalitetsklasse 0, med unntak av kadmium. Grakse og oppkvernede fiskerygger hadde også flest tungmetaller under grenseverdien for klasse 0, med unntak av sink i grakse (som var i kvalitetsklasse II), og arsen i fiskerygger, som var i kvalitetsklasse I.

De kjemiske analysene ble brukt til å undersøke om grakse, oppkvernede fiskerygger, algefiber og krabbeskall kunne være egnet som gjødselmidler sammen med andre typer gjødsel som er tillatt i økologisk landbruk. Restråstoffene ble brukt i forskjellige kombinasjoner med blautgjødsel fra storfe og pelletert økologisk kyllinggjødsel (Øko 16-1-0) fra Grønn Gjødsel AS.

Forutsetninger for beregningene var:

• Siltig sandjord med optimalt innhold av fosfor (5 - 7 mg/100 g) og kalium (7 - 15 mg/100g) (Eurofins 2021)
• I Midt-Norge kan avlingsnivået i ei økologisk eng være ca. 650 kg TS/daa under gode forhold, ved to slåtter og middels innhold av kløver
• Forventet avling av økologisk havre ble satt til 400 kg/daa (80 % av konvensjonell avling)

Innhold av N, P og K i marine restråstoffer oppfyller ikke kravene til eng og havre

Ingen av disse restråstoffene har et innhold av N, P og K som ligner på noen av de vanlig økologiske gjødselmidlene, for eksempel Øko 8-3-5. Grakse har høyt innhold av P, og oppkvernede fiskerygger har noe innhold av N og P. Algerfiber inneholder litt K, og krabbeskall har noe innhold av N. Grakse og oppkvernede fiskerygger kan være nyttige i noen situasjoner når det er mangel på P i jorda.

Gjødselkombinasjoner for dyrking av økologisk eng

Gjennom beregninger presenterer vi eksempler på gjødsling med og uten blautgjødsel fra storfe sammen med restråstoffene. Uten husdyrgjødsel er det nødvendig å tilsette innkjøpt økologisk gjødsel for å få en god balanse av næringsstoffer. I eksemplene I og II har vi brukt Øko 16-1-0 fra Grønn Gjødsel.

Gjødselkombinasjoner for dyrking av økologisk havre

Bønder som dyrker økologisk havre har vanligvis et vekstskifte hvor næringskrevende vekster dyrkes etter vekster som var næringsleverandør året før.

Gjødselkombinasjoner som er vist i eksempel III og IV (tabell 4) oppfyller næringsbehovet for forventet avling av havre. Hvis det har vært eng på feltet året før havre kan ettervirkningen være ca. 3 kg N/daa (NIBIO 2021). I så fall kan det tilføres mindre mengder N enn det som er presentert i tabell 4.

Det er ikke hensiktsmessig å bruke grakse eller kvernede fiskerygger som gjødsel alene fordi tilførselen av P blir for høy, mens tilførsel av N og K blir for lav. Grakse (20 kg/daa) eller oppkvernede rygger (85 kg/daa) kan oppfylle behovet for P, men da blir det for lite N og K.

Grakse/oppkvernede fiskerygger eller algefiber/krabbeskall i kombinasjon med blautgjødsel fra storfe eller kommersielt tilgjengelig gjødsel (Øko 16-1-0) kan tilfredsstille næringskravene til økologisk dyrket havre og gras/kløvereng med to slåtter. Ingen av de marine restråstoffene som vi har undersøkt har tilstrekkelige mengder eller god balanse mellom innholdet av N, P og K sammenlignet med kommersielle gjødselprodukt tillatt i økologisk drift. De kan derfor ikke brukes alene, men må blandes med andre gjødselmidler. Grakse og oppkvernede fiskerygger kan være aktuelle å tilføre når er det mangel på fosfor i jorda.

For at de marine restråstoffene som vi har undersøkt skal kunne brukes som gjødselmidler må innholdet av tungmetaller som overskrider grensen for klasse 0 reduseres. Det er behov for videreutvikling og prosessering i form av tørking og/eller pelletering for at det skal bli praktisk mulig for bønder å ta dette i bruk direkte som gjødsel. Alternativt kan de blandes inn i andre tilgjengelige kommersielle gjødselmidler. Marine restråstoffer inneholder næringsstoffer som kan brukes i landbruket og på den måten redusere bruken av begrensede næringsressurser i kommersielle gjødselprodukter.

Les mer

Ahuja, I., O. Ween, M. Ebbesvik, I. Kvande, A. de Boer, J.P. Ahlin & A.-K. Løes 2021. Fiskerestråstoff som gjødsel – effekt av tørkingsmetoder på fiskerestråstoff og supplere fiskerestråstoff med andre restråstoffer for å lage en økologisk gjødsel. NORSØK Rapport nr. 7, 2021. Rapporten er på engelsk, med norsk sammendrag

Ahuja, I., E. Dauksas, J.F. Remme, R. Richardsen & A.-K. Løes 2020. Fish and fish waste-based fertilizers in organic farming – With status in Norway: A review. Waste Management 115: 95 – 112

Ahuja, I., A. de Boer & A.-K. Løes 2020. Forsøk med gjødsel fra havet. Økologisk landbruk nr. 1, 2020

Ahuja, I. & A.-K. Løes 2019. Fiskebein og algefiber som gjødsel til raigras. NORSØK Rapport nr. 7, 2019 (på engelsk, med norsk sammendrag)

Løes, A.-K. m.fl. 2022. Algae fibre for soil improvement (FIMO). NORSØK Rapport nr. 8, 2022 (på engelsk, med norsk sammendrag)

Løes, A.-K. & I. Ahuja, I. 2019. Noen må ta seg av rest-råstoffene: Fisk og alger som gjødsel til planter. Power Point-presentasjon