Mer samspill mellom planter og dyr i landbruket

Fragmenteringen av dagens landbruk har ført til underskudd på næringsstoffer i planteproduksjonsområder, mens husdyrregioner kan ha overskudd. Resultatet er økt behov for ekstern gjødsel i noen områder, og risiko for næringsavrenning og utslipp i andre. Derfor er det aktuelt å se nærmere på mer integrerte produksjonssystemer der både dyr og planteproduksjon styrker hverandre. Slik unngås mest mulig miljøskadelige eksterne innsatser og sirkulariteten på gården optimaliseres.

Forsker Göran Bergkvist, som har en sentral rolle i prosjektet, beskriver landbruksforskningen i dag som fragmentert: 

Plantefolk og dyrefolk har sklidd fra hverandre, så folk som jobber med planter har ikke peiling på dyr og omvendt. Det må vi endre på. Det nytter ikke å se på landbruket på den måten, det er en helhet!

For å undersøke hvordan slike integrerte systemer kan fungere i praksis, har forskere ved SLU etablert et storskala landskapseksperiment.

På forskningsgården Lövsta utenfor Uppsala er store jordbruksarealer delt inn i blokker der ulike driftsstrategier sammenlignes. Her undersøker forskere fra SLU hvordan ulike former for integrasjon mellom planteproduksjon og husdyrhold påvirker jordbruket. Målet er å bidra til utvikling av bærekraftig produksjon av matvekster, melk og kjøtt i samme dyrkingslandskap. Forskerne skal blant annet undersøke hvordan systemene påvirker avling, jordfruktbarhet, næringsstoffbalanse og biologisk mangfold.

Det er umulig å drive et bærekraftig landbruk uten denne integrasjonen mellom produksjonsformer.

Prosjektet består av to deler: en med fokus på åkerbruk og en med fokus på naturbeite. I åkerbruksdelen deles forsøksområdet inn i seks blokker på rundt 120 dekar hver. I hver blokk sammenlignes fire ulike driftsstrategier som representerer ulike grader av integrasjon mellom planteproduksjon og husdyrhold.

Den første strategien fungerer som en referanse og består av et vekstskifte med ettårige vekster uten husdyr og beite. Den andre strategien er et mer integrert system, der vekstskiftet er tilpasset et mindre antall beitedyr som i stor grad utnytter ressurser som ikke kan brukes direkte til mat for mennesker. De to siste strategiene representerer melkeproduksjon med høyere dyretetthet. I den ene strategien legges det til rette for en lengst mulig beitesesong, mens den andre har like mange dyr, men uten beiting. Formålet er å simulere realistiske størrelser på svenske gårder og gjøre det mulig å bruke vanlig produksjonsutstyr i forsøket.

I beitedelen av prosjektet undersøkes ulike beitestrategier. Her sammenlignes en strategi med få dyr som beiter over lange perioder med en strategi der mange dyr beiter i korte perioder, med lengre pauser mellom hver beiteperiode. For å styre beitetrykket bruker forskerne virtuell gjerdeteknologi (NoFence) i samarbeid med RISE.

Forsøket foregår på SLU sin forskningsgård Ultuna egendom i Lövsta, utenfor Uppsala, og er nå i sin første fase. Dersom alt går som planlagt, er planen etter hvert å etablere mindre satellittforsøk på gårder rundt om i landet. Ifølge Bergkvist er samarbeid med bønder en viktig del av prosjektet:

Vi må samarbeide mer med bønder i forskningen enn vi gjør nå. Deres erfaringer er ekstremt verdifulle for forskningen.

Lövsta fungerer også som et senter for utdanning, da det ofte blir arrangert studieturer for sivilagronomstudenter fra SLU hit. Det mener driftssjef Nic Johansson, tidligere student på SLU, er viktig for utdanningen da det knytter sammen teoretisk kunnskap og praktisk erfaring.

Prosjektet pågår fra 2025 til 2027, men mange av prosessene som studeres i et slikt landskapseksperiment tar lang tid før effektene blir synlige. Når prosjektperioden avsluttes i 2027 er det derfor ikke sikkert at alle resultatene er tydelige ennå. Ambisjonen er at forsøket skal bli en langsiktig plattform for forskning og utvikling. På sikt kan erfaringene også gi inspirasjon til bønder som vil integrere planteproduksjon og husdyr tettere.