Pellets som strø til storfe

I økologisk drift er det et krav at alle dyr inkludert storfe skal ha en bekvem, ren og tørr liggeplass med tett underlag. Storfe foretrekker å ligge på myke underlag, og dypstrø eller talle kan være gode alternativer. De viser ofte preferanse for halm fremfor andre liggeunderlag, men siden kornproduksjon hovedsakelig foregår i Trøndelag og på Østlandet, er det behov for alternative strøtyper i store deler av landet.

Trepellets brukes i dag mest til hest og smådyr, men kan også være et aktuelt alternativ til storfe og ha flere fordeler sammenlignet med treflis. NORSØK har gjennomført et pilotforsøk for å sammenligne treflis og trepellets som dypstrø til kviger, med fokus på absorpsjonsevne, støvutvikling, dyras liggeatferd og renhet, samt kostnader og arbeidsmengde.

Pilotforsøket ble gjennomført i januar-februar 2026 med to binger der binge A med sju kviger fikk bartrepellets, og binge B med fem kviger fikk løvtreflis. Dyra i binge B var generelt større enn i binge A på grunn av alder og reproduktiv status. Det ble tatt prøver og gjennomført registreringer av dypstrøet inkludert mengder strø, vekt, temperatur, dybde, tørrstoffinnhold, absorpsjonsevne og støvutvikling. Av dyra ble det foretatt brystmål og gjort vurderinger av hold, helse og renhet. I tillegg ble kvigene filmet for registrering av liggeatferd.

Dybden i dypstrøet var høyere i pelletsbingen og økte etter hvert som pelletsen løste seg opp, men nærmet seg dybden i flisbingen ved slutten av forsøket, til tross for et totalt forbruk på 59 bøtter pellets og 232 bøtter flis i løpet av 23 dager etter forsøkets start. Det ble ikke registrert tydelig varmgang i dypstrøet i noen av behandlingene, selv om temperaturen var noe høyere i pellets enn i flis. Pelletsen viste god absorpsjonsevne, løste seg raskt opp ved kontakt med væske og fikk en struktur tilsvarende flis, samtidig som den ga lavere støvnivå.

Alle kviger forble friske gjennom forsøket. Det var ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av strøtype på renhet og liggeatferd, ettersom hver behandling kun ble testet i én binge. Forskjeller kan derfor like gjerne skyldes forskjeller på dyra eller andre bingespesifikke forhold. Renhetsscoren var lik mellom bingene, og dyra var noe renere ved slutten av forsøket, noe som tyder på god hygiene ved tilstrekkelig strøbruk. Kvigene i pelletsbingen hadde lavere liggetid enn kvigene i flisbingen, men dette vurderes primært å skyldes ulik reproduktiv status, selv om en effekt av strøtype ikke kan utelukkes.

Når det gjelder økonomi, vil kostnadene variere med faktisk forbruk av strø. Det vil ofte være mest lønnsomt å bruke egenprodusert strø som halm eller flis der dette er mulig. Ved innkjøp av strø, og sammenligning mellom bartrepellets og løvtreflis, vil innkjøpskostnadene kunne bli omtrent like dersom pellets brukes i lavere volum ved starten av nytt dypstrø, men med tilsvarende daglig påfyll som i dette pilotforsøket.

Pelletsen krevde betydelig mindre volum enn flis for å opprettholde god hygiene og renhet ved daglig strøing. Dette kan redusere arbeidsbehovet knyttet til strøing, samtidig som den kompakte formen gir fordeler i form av redusert lagringsbehov og mer effektiv utnyttelse av transportkapasitet.