Sprøytemiddelrester i mat: Tydelig forskjell mellom økologisk og konvensjonelt

Kjemiske sprøytemidler brukes for å bekjempe ugras, skadedyr og soppsykdommer i jordbruket. Mange av stoffene er utviklet for å påvirke levende organismer, og kan ha negative konsekvenser for pollinatorer, jordliv, vannlevende organismer og biologisk mangfold. Sprøytemidler som godkjennes for bruk i EU, skal vurderes for både helse- og miljøeffekter. Likevel er enkelte godkjente stoffer klassifisert av det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) som mulige helseskadelige for mennesker, blant annet med kreftframkallende eller reproduksjonsskadelige egenskaper.

Naturskyddsföreningen kjøpte inn 86 matvarer i svenske dagligvarebutikker i 2025: 50 konvensjonelle og 36 økologiske produkter. Utvalget besto av epler, druer, grønnkål, tomat, paprika, rapsolje og hvetemel, både fra Sverige og andre land. Prøvene ble analysert for sprøytemidler og nedbrytningsprodukter (stoffer som dannes når sprøytemidler brytes ned).

Rester av sprøytemidler ble funnet i 74 prosent av de konvensjonelle produktene og i 8 prosent av de økologiske.

I de konvensjonelle matvarene ble det funnet rester av til sammen 32 ulike sprøytemidler. Ifølge ECHA-klassifisering har flere av stoffene egenskaper som kan være skadelige for helse og miljø: 7 er giftige for bier, 10 er PFAS-stoffer (svært tungt nedbrytbare kjemiske stoffer), 5 er mistenkt kreftfremkallende, 10 er mistenkt reproduksjonsskadelige og 26 er giftige for vannlevende organismer.

Et viktig poeng er at rapporten i hovedsak viser forekomst og type sprøytemiddelrester som ble funnet. Den gir ikke en samlet rangering av matvarene etter hvor store mengder sprøytemidler de inneholdt. Alle målte nivåer lå under gjeldende grenseverdier for enkeltstoffer. Samtidig inneholdt mange konvensjonelle produkter rester av flere ulike sprøytemidler samtidig. Dette er relevant for vurderingen av mulig helserisiko, fordi dagens grenseverdier i stor grad vurderer enkeltstoffer hver for seg, mens kunnskapen om samlet eksponering for mange stoffer – ofte omtalt som cocktaileffekten – fortsatt er begrenset.

Alle analyserte konvensjonelle epler, druer og hvetemel inneholdt rester av sprøytemidler. I ett svensk eple ble det funnet rester av sju ulike sprøytemidler. Rapporten understreker likevel at flere funn i et produkt ikke nødvendigvis betyr at produktet er sprøytet mer enn andre produkter. Lagringstid, nedbrytning og tidspunkt for behandling kan påvirke hva som kan måles i sluttproduktet.

I hvetemel var nivåene ifølge rapporten generelt lave, men funnene viser at stoffene brukes i produksjonen. For eksempel ble det funnet lave nivåer av fluopyram i flere melprøver. Fluopyram er et PFAS-sprøytemiddel, og rapporten peker på at bruk av slike stoffer kan bidra til spredning av TFA i jordbrukslandskapet. TFA, trifluoreddiksyre, er et svært tungt nedbrytbart PFAS-stoff som kan dannes når enkelte PFAS-sprøytemidler brytes ned, og som kan bli værende lenge i jord og vann.

Selv om undersøkelsen er gjort i Sverige, er temaet relevant også for norske forbrukere. Norge importerer mye frukt og grønt, og norsk landbruk er tett knyttet til det europeiske markedet og regelverket, der mange av de samme problemstillingene gjør seg gjeldende. Rapporten gir derfor et nyttig bilde av hvordan valg av produksjonsform kan påvirke forekomsten av sprøytemiddelrester i maten, og hvorfor økologisk produksjon kan være et viktig bidrag til mindre bruk av naturfremmede kjemiske sprøytemidler.

Rapporten inneholder også en intervjustudie med bønder, rådgivere og landbruksorganisasjoner. Den viser at mange ønsker å bruke mindre kjemiske sprøytemidler, men at det finnes flere praktiske og strukturelle hindringer. Blant utfordringene som trekkes fram, er presset økonomi i jordbruket, for lav betaling for økologiske varer, høye krav til feilfrie produkter og behov for mer kunnskap om ikke-kjemiske alternativer.

Studien peker dermed på at redusert sprøytemiddelbruk ikke bare avhenger av bondens valg, men også av økonomiske rammevilkår i produksjonen, rådgiving, forskning, handel og større aksept for variasjon i råvarenes utseende og kvalitet.