Plantevern i konvensjonelt og i økologisk landbruk

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider) er utviklet for å symptombehandle problemer med skadedyr, sykdommer og ugras. Noen brukes også som vekstregulator (stråforkorter) eller for å avslutte veksten og lette innhøstingen. Nye midler utvikles stadig og utviklingen har gått mot mer spesifikke midler og såkalte lavdosemidler. Ved bruk av lavdosemidler trengs det mindre mengde virksomt stoff per arealenhet for å oppnå ønsket virkning.

Omfang av bruk i Norge

I gjennomsnitt for årene 2010 - 2014 ble det omsatt 825 tonn aktivt stoff i sprøytemidler. For årene 2015-2019 ble dette tallet redusert til 653 tonn per år. Rundt 110 virksomme stoffer er tillatt, fordelt på ca. 240 ulike produkter. I følge Statistisk Sentralbyrå ble mer enn 90 % av arealene med jordbær, potet, løk, hodekål, gulrot, bygg, havre og hvete sprøytet i 2017, men bare 6,3 % av eng- og beitearealet.  Bruken av sprøytemidler i Norge er lav i forhold til mange andre vest-europeiske land. 

Historikk

På verdensbasis brukte bønder minst 17 ganger mer penger på pesticider rundt 2010 - justert for inflasjonen - som i 1950. Utregninger viser at andelen av avlinger som har gått tapt på grunn av sykdommer, skadedyr og ugras har holdt seg stort sett uforandret i samme tidsrom. Først etter andre verdenskrig ble slike midler vanlige å bruke i Norge.

Resistens

Både planter og skadegjørere kan utvikle motstandskraft, resistens, mot enkelte sprøytemidler, slik at sprøytemidlene ikke lenger har samme effekt som før. En kartlegging av resistens hos ugras verden over viste at det per januar 2023 var registrert 267 resistente ugrasarter, av dem 154 tofrø-bladete. Resistente ugrasarter er registrert i 97 kulturer i 72 land, mot i alt 165 ugrasmidler. 533 insekt- og middarter var resistente mot et eller flere sprøytemidler i 1999.

Er sprøyting farlig?

Flere midler har blitt forbudt etter hvert som analysemetodene har blitt bedre og hvis betydelige negative effekter har oppstått. Dette gjelder for eksempel kjente midler som DDT og Atrazin. Siden de fleste sprøytemidler er farlige i høy konsentrasjon er det påbudt med verneutstyr under sprøyting. Eksponering i yrkessammenheng over lang tid kan gi økt sannsynlighet for visse sykdommer.

Mange bønder i utviklingsland har ikke råd til verneutstyr. I tillegg gjør analfabetisme det umulig for mange å lese bruksanvisning og advarsler på emballasjen, som også ofte er på engelsk. Resultatet er mange tilfeller av akutt forgiftning og verste fall dødsfall ved bruk av kjemiske sprøytemidler. Slike ulykker skje særlig i sørlige deler av Asia og Øst-Afrika. 

Miljø
Både framstilling og bruk av sprøytemidler kan gi uønska effekt ved at rester spres til vann, luft og jord. Mange dyr kan påvirkes negativt, direkte og indirekte av slike rester.

Plantevern i økologisk landbruk

Plantevern i økologisk landbruk foregår uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler. En prøver å løse problemene ved å se på årsakene og ta i bruk forebyggende tiltak. Riktig valg av plassering, sort, jordarbeiding, vekstskifte og gjødsling er viktig for å få motstandsdyktige planter. Skadegjørere og ugras skal ikke utryddes, men holdes på et akseptabelt nivå. Når angrep av sykdommer, skadegjørere og ugras ikke er avgjørende for avlingens mengde og kvalitet, er det ikke nødvendig med tiltak. Mot insekter kan biologiske tiltak og fiberduk/insektnett brukes. Direkte tiltak for å regulere ugras kan være luking, radrensing, harving, flamming og jorddekking.

Biologisk skadekontroll
Til tross for bruk av forebyggende tiltak kan kraftige angrep av sykdommer og skadegjørere oppstå. I slike tilfeller er det tillatt å bruke spesielle plantevernmidler i økologisk drift. Naturlige substanser brukes, og ofte kan enkle midler lages på gården. Slike væsker og gjødselvann brytes lettere ned enn kjemisk-syntetiske sprøytemidler.

Mekanisk ugrasregulering
Forebyggende tiltak er også viktig for å regulere ugras. Grøfting, kalking, god jordstruktur og rett gjødsling er forebyggende tiltak som kan hindre ugras å spre seg. Et allsidig vekstskifte i kombinasjon med god jordarbeiding vil også forhindre at ugrasmengden blir for stor. Ugrasmengden må holdes på et akseptabelt nivå, slik at de ikke konkurrerer med kulturplantene. Ugraset blir regulert istedenfor å bli bekjempet. Ugrasplanter kan være vertsplanter eller fôrplanter for insekter og dyr, og bidrar til biologisk mangfold.

Kilder

Aarstad, P.A. & B. Bjørlo 2019. Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2017. Rapporter 2019/23, Statistisk Sentralbyrå

Aarstad, P. & B. Bjørlo 2016. Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2014. SSB, Rapport 2016/02

Boedeker, W. m.fl. 2020. The global distribution of acute unintentional pesticide poisoning: estimations based on a systematic review. BMC Public Health 20:1875

Burtscher-Schaden, H. m.fl. 2022. Toxicological Comparison of Pesticide Active Substances Approved for Conventional vs. Organic Agriculure in Europe. Toxics 2022, 10(12): 753

IFOAM Organics Europe 2023. Pesticides in conventional and organic farming. FactCheck 23.2.2023. organicseurope.bio

Mattilsynet 2020.Omsetningsstatistikk for plantevernmidler 2015-2019. Avd. for nasjonale godkjenninger

Mattilsynet 2015. Omsetningsstatistikk for plantvernmidler 2010-2014. Avd. for nasjonale godkjenninger

Les mer

Brandsæter L.O, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow, T. Ruissen, R. Holmøy, K. Mangerud & H. Sjursen 2006. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak. GAN Forlag AS