Nettside for
økologisk landbruk
Til venstre: Epleskurv. Til høyre: Bladmidd på bringebær - Symptomer på underside og overside av blad. Foto: Olaug Bach og Gaute MyrenTil venstre: Epleskurv. Til høyre: Bladmidd på bringebær - Symptomer på underside og overside av blad. Foto: Olaug Bach og Gaute Myren

Hva finnes av plantevernmidler til økologisk frukt- og bærdyrking?

Høye gebyrer er trolig en viktig årsak til at få plantevernmidler er søkt om og godkjent for økologisk landbruk i Norge. 

Det er plantevernfirmaene som må søke, og det er liten interesse for å søke om midler til et lite marked som norsk økologisk frukt- og bærproduksjon, som har liten inntjeningsmulighet for dem. Det er større sjanse dersom midlene også er aktuelle for det konvensjonelle landbruket. Noen midler er også til vurdering i EU om de kan godkjennes i økologisklandbruk. Dette er konklusjonen i rapporten «Betre tilgang på planteverntiltak i økologisk frukt og bær» som kom før jul. Her kommer en beskrivelse av plantevernmidler som er godkjent.

Solbær. Foto: Olaug Bach
Solbær. Foto: Olaug Bach

Natriumkarbonat

Dette er bakepulver og står på basisstofflista (stoff som hovedsakelig har andre bruksområder enn plantevern) og har vært tillatt i det gamle regelverket for økologisk drift i Norge. Det brukes mot epleskurv i eple og pære. EU har det til godkjenning, og da en regner med det blir godtatt, er det fortsatt tillatt å bruke i Norge.

Planteoljer

Blanding av rapsolje og såpe (1:1) brukes forebyggende mot bladmidd i bringebær og mot midd, bladlus, vikler og møll i frukt. Planteoljene skal etter hvert komme på basisstofflista.

Fettsyrer = grønnsåpe

Dette er jo en bestanddel i olje/såpeblandinga som er nevnt ovenfor. Formelt sett skal det stå på basisstofflista for å være godkjent, men slikt tar tid. Fordi det har stått i det gamle regelverket og det ikke er grunn til å fjerne det, tillates det fortsatt mens en venter på formell godkjenning. Det kan brukes på frukttrær, men er ikke beregna på yrkesdyrking.

Pyretriner

Pyretriner utvinnes av planten Chrysantemum cinerariaefolium og er breispektra middel mot skadedyr. Midlet skader også nyttedyr selv om det har kort ettervirkning. Det må derfor ikke brukes når biene flyr. Handelsnavn er Raptol og det inneholder også rapsolje. Det er tillatt mot bladlus i solbær, rips, stikkelsebær og blåbær. For bringebær på friland ble det innvilget søknad om «minor use» slik at det kan brukes mot bladlus, spinnmidd og insektslarver der. Det ble også søkt «minor use» i frukt, men det ble avslått. Midlet er akutt giftig for vannlevende organismer.
Det finnes også som hobbypreparat: Konsentrat mot skadeinsekter og bladlus. Det kan brukes på frukttrær, men er ikke beregna på yrkesdyrking.

Bacillus subtilis med handelsnavn Serenade

Dette er et bakteriepreparat godkjent mot mjøldogg, gråskimmel og andre sopper i jordbær, solbær og bringebær. En må høste mer erfaring med virkningen av midlet, og det gjøres forsøk i jordbær og eple. Det må brukes forebyggende.

Paecilomyces fumosooseus med handelsnavn PreFeRal

Dette er godkjent brukt mot kvitfly i veksthusdyrking av jordbær.

Spinosad med handelsnavn Conserve

Det er et insektmiddel som er godkjent brukt i veksthusdyrking av jordbær. Det er også «off-label»-godkjent for bruk i bringebær og bjørnebær i veksthus. Det er skadelig for nyttefaunaen og må brukes med forsiktighet.

Kobber med handelsnavn Nordox

Dette brukes forebyggende mot flere soppsykdommer i mange kulturer. I fruktdyrking er det godkjent mot frukttrekreft, skurv og plommepung. Det brukes mot bladfallsopp i rips, solbær, stikkelsbær og mot skuddsjuke og flekkskurv i bjørnebær og bringebær.

Parafinolje med handelsnavn Fibro

Fibro er godkjent mot frukttremidd og pæresuger. Det er aktuelt å søk om «Minor use» i bær på friland og tunnel mot insekter og midd.

Svovel med handelsnavn Thiovit

Thiovit brukes forebyggende mot midd og soppsykdommene mjøldogg og epleskurv. Det er godkjent i frukt, jordbær, bringebær og solbær. Det vil bli søkt om lov å bruke det i rips og stikkelsbær også. 

Videre arbeid med planteverntiltak i økologisk dyrking

Planteverntiltak i økologisk dyrking er mer enn plantevernmidler. Det som må gjøres først er forebyggende tiltak: blant annet bruk av egnede arter og sorter, vekstskifte, tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender og kulturplantenes vekstforhold.

Det er likevel viktig å ha mulighet for å bruke direkte tiltak når behovet oppstår eller en vet at noe er årvisse utfordringer. Det er finnes midler som er plantebasert (NeemAzal), mineralbasert (svovelkalk) eller basert på mikroorganismer (Bacillus thurengiensis) som våre naboland har godkjent. Norske myndigheter er generelt restriktive med å godkjenne midler, i tillegg til at gebyrene kan være så høye at det umuliggjør en søknad. Myndighetene avventer godkjenning i EU og det hender de vil ha mer dokumentasjon i tillegg til det våre naboland har krevd. 

Oppstår det nye uvanlige situasjoner, kan en søke om dispensasjon for et middel for 120 dager. I Norge må det aktuelle stoffet være godkjent i konvensjonelt landbruk først og stå på lista over stoff som kan brukes i økologisk drift. I Sverige må ikke stoffet først være godkjent i konvensjonelt landbruk, så muligheten for å gi dispensasjoner vurderes også forskjellig fra land til land. Den refererte rapporten er støttet av Førgangsfylke økologisk frukt og bær, Fylkesmannen i Hordaland og ført i pennen av Sigrid Mogan, koordinator for frukt og bær i NLR.

Best oversikt over midler som til enhver tid er godkjent, får en i NLRs Plantevernplan for frukt og bær som oppdateres og gis ut på nytt hvert år.
Frukt- og bærdyrkere som er medlemmer i NLR får den tilsendt, så dersom noen ikke får den, oppfordres de til å ta kontakt med sin NLR-rådgiver.

Aktuelle lenker:

Mattilsynet sin oversikt plantevernmidler godkjent i økologisk produksjon, Denne lista er oppdatert til enhver tid. NB: Det skilles mellom midler til yrkesdyrking (Y) som krever autorisasjonsbevis og midler som er mer ment for hageeiere og selges i hagesentre.

Dybdal, S.E. 2020. Hvorfor godkjenner Norge færre mikrobiologiske plantevernmidler enn våre naboland?www.nibio.no, 27.3.2020

Les mer

Rein, A. 1996. Skader på epler før høsting. Enkel bestemmelsesnøkkel for kontroll av økonomiske skadeterskler, prognoser og varsler. Agro inform AS

 

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no