Nettside for
økologisk landbruk
Prosjektet Softpest Multitrap arbeider med å utviklet insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær. Foto: Atle WibeProsjektet Softpest Multitrap arbeider med å utviklet insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær. Foto: Atle Wibe

Plantevernpreparater tillatt i økologisk landbruk

Direkte planteverntiltak kan være nødvendige i økologisk drift. Noen plantevernmidler er tillatt, disse har naturlig opphav og ulik virkning. 

Prinsipper for plantevern

I økologisk drift skal direkte planteverntiltak alltid ses i sammenheng med forebyggende tiltak. I veilederen for økologisk landbruksproduksjon (pkt 2.5) er bruk av egnede arter og sorter, vekstskifte, bruk av mekaniske og termiske metoder for ugraskontroll og tilrettelegging for skadegjørernes naturlige fiender nevnt som forebyggende tiltak. Dessuten vil alt som kan styrke kulturplantene og gi dem god vekst og motstandskraft mot angrep av ulike skadegjørere redusere behovet for direkte tiltak, som f.eks tilpasset gjødsling, rett pH i jorda, god drenering, lite jordpakking og sanering av smittekilder.

Noen ganger vil direkte tiltak likevel være nødvendig, som bruk av ulike preparater og nytteorganismer. Slike midler bør alltid brukes i samråd med landbruksrådgiver.

Begrepsforvirring?

Kjemisk/syntetisk framstilte sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon. Men betegnelser på økologisk produksjon som «uten sprøytemidler» og «sprøytefri» er likevel upresise. Noen sprøytemidler med naturlig opphav og som har basis i naturlig forekommende stoffer som f.eks grunnstoffene svovel og kobber, organismer eller planter kan nemlig være tillatt. Begrepet «alternative plantevernmiddel» omfatter vanligvis de stoffene som ikke er fremstilt syntetisk. Internasjonalt brukes betegnelsen «biocider» om ulike typer alternative plantevernmidler.

Av de midlene som brukes i økologisk drift er noen plantestyrkende, men flere har giftvirkning. De fleste midlene brytes lett ned, unntaket er de grunnstoff-baserte midlene som isteden kan akkumuleres i jordsmonnet. Disse grunnstoffene kan imidlertid også være viktige plantenæringsstoffer.

Flere lovverk styrer godkjenning og bruk

Eventuell godkjenning av et middel for bruk i økologisk drift omfattes av både nasjonale og internasjonale lover. Et minimumskrav for godkjenning til bruk i økologisk drift i Norge er en generell godkjenning av preparatet eller organismen hos Mattilsynet, i henhold til lov og forskrift om plantevernmidler. Dette krever blant annet at et firma/en importør ønsker å selge middelet og derfor har søkt om godkjenning. Norsk jordbruk er et lite marked, det økologiske jordbruket enda mindre, så det kan være tilfeller hvor ingen ser nytten av å søke om slik godkjenning.

I tillegg må midlet stå på positivlista for plantebeskyttelsesmidler i EU-forordningen for økologisk produksjon. Denne lista er delt inn i ulike stoffgrupper. Godkjenning bygger på vurderinger av en ekspertgruppe, som vurderer hvert enkelt stoff ut fra prinsipper og mål for økologisk landbruk.

Norske myndigheter er generelt restriktive med å godkjenne midler. Dette kan bety at midler som er godkjent brukt i økologisk drift i EU, ikke er godkjent for landbruk generelt i Norge, og dermed heller ikke i økologisk drift. 

Positivlista i EU-forordningen har blitt endret flere ganger. Endringer de siste årene har ført til at noen nye midler har blitt tillatt, f.eks. laminarin (ekstrakt fra brunalger) mot sopp, aluminiumsilikat (kaolin) mot skadeinsekter og sauefett mot vilt. Slike oppdateringer gjelder ikke generelt i Norge før ny forordning implementeres i norsk regelverk, men vil i enkelttilfeller kunne benyttes etter søknad og forhåndsgodkjenning. Dette forutsetter imidlertid generell godkjenning av middelet. I noen tilfeller gis det slik godkjenning også for preparater uten generell godkjenning, men da bare med begrenset bruksområde og gyldighetsperiode, såkalt «Off label»-godkjenning . «Off label»-godkjenning kan også være aktuelt i tilfeller hvor generell godkjenning har et annet bruksområde.   

Basisstoffer

Tidligere inneholdt Veilederen en liste over planteuttrekk og preparater som en kan lage sjøl. Denne lista er nå tatt ut, men flere av stoffene som var nevnt der vil bli å finne i liste over Basisstoffer. Basisstoffer er stoffer som kan brukes til plantevern, men som hovedsakelig har andre bruksområder. For å komme med på basislista må stoffene være risikovurdert med hensyn til helse og miljø. De må ha lav helse- og miljøfare, og stoffene må ikke ha hormonforstyrrende, nevrotoksiske eller immuntoksiske egenskaper. Bare basisstoffer som omfattes av definisjonen av næringsmidler og som har vegetabilsk eller animalsk opprinnelse kan benyttes i økologisk landbruk. Godkjenningsprosedyren skjer på EU-nivå.

Kobberbaserte midler

Kobberbaserte midler står på positivlista i EU-forordningen og er tillatt brukt mot sopp i økologisk dyrking i de fleste EU-land. Midlene brukes særlig i frukt- og bærproduksjonen, men også mot tørråte i potet hvis angrepene er store. Det er et uttalt mål å redusere bruken og til slutt forby slike midler i økologisk produksjon i EU. Kobbermidler var ikke tillatt i norsk økodyrking da regelverket for økologisk produksjon var nasjonalt, og forbudet ble videreført da EU-forordningen ble implementert i norsk lovgivning. Det har vært et ønske om å kunne bruke kobbermidler hos flere norske dyrkere, ikke minst for å få like vilkår som tilsvarende produksjon ellers i Europa, som selges under det samme Ø-merket her i Norge. Ved implementering av ny forordning i 2017 ble kobberpreparater tillatt også i Norge.

Nytteorganismer

Preparater med nytteorganismer omfatter både makro- og mikroorganismer. Godkjenning av nytteorganismer tilsvarer godkjenningen for kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler. Per i dag er både mikroorganiser og makroorganismer (eks rovmidd, nematoder og rovteger) for bruk i Norge.  

Makroorganismer er kun tillatt å bruke i veksthus og plasttuneller. Effekten av slike organismer blir bedre ved kontrollerte vekstforhold, og det er lettere å kontrollere utbredelsen. Bruk av nytteorganismer betyr at en griper aktivt inn i det biologiske mangfoldet. En evt. godkjenning krever nøye forundersøkelser av hvordan organismene opptrer i miljøet for å kjenne de økologiske konsekvensene av slik bruk. Det fins mange eksempler på hvor mye skade fremmede arter kan forårsake når mennesker introduserer dem til nye leveområder uten å kjenne til konsekvensene på forhånd.  

Alle nytteorganismer som er tillatt i brukt i vanlig landbruk i Norge er også tillatt i økologisk drift. Insektmidler med bakterien Bascillus thuringiensis som utgangspunkt, er tillatt i økologisk drift i mange land. Siden middelet ikke har noen generell godkjenning i Norge, kan det heller ikke brukes i økologisk drift her til lands.

I prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» har NIBIO hatt som mål å få flere preparater med nytteorganismer godkjent på det norske markedet. En av flaskehalsene for å få utvidet lista kan være at importørene vegrer seg for å søke om godkjenning av midler som allerede er godkjent i andre land fordi de synes det er for komplisert, kostbart og tidkrevende.

Midler med dobbel virkning

Lovverket opererer med ulike kategorier av driftsmidler, f.eks «gjødsel og jordforbedringsmidler» og «plantevernpreparater». Noen midler kan være kategorisert som gjødsel eller jordforbedring, men ha effekt også som plantevernmiddel, f.eks kobber. Tidligere var det bare tillatt som mikronæringsstoff brukt som bladgjødsling i økologisk drift, forutsatt dokumentert behov. Som nevnt virker kobberbaserte midler mot sopp. Tillatelse for bruk som bladgjødsling kunne dermed åpne for bruk som soppmiddel samtidig.

Et annet eksempel er nyttesoppen Trichoderma Harzianum, som er godkjent som jordforbedringsmiddel i konvensjonell produksjon ved at den styrker rotveksten. Etter søknad fra Vekshusringen i Norsk Landbruksrådgivning har nyttesoppen blitt godkjent som jordforbedringsmiddel i økologisk veksthusproduksjon. Midlet virker også som plantevernmiddel, ved å gjøre plantene mer motstandsdyktige mot soppangrep.

Veien videre

Krav om redusert kjemikaliebruk i landbruket generelt og behov for effektive planteverntiltak i økologisk landbruk spesielt gir mulighet til forskning på flere alternative tiltak. Et eksempel på slik forskning er det internasjonale prosjektet Softpest Multitrap, hvor det ble utviklet insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær og jordbærsnutebille og bringebærbille i bringebær. Forsker Atle Wibe ved NORSØK ledet prosjektet, og arbeider nå videre med å forbedre metoden.

Les mer:

Mattilsynet:

Trandem, N. 2011.Bladmidd i økologisk bringebærdyrking. Bioforsk Tema nr. 13

Sundbye, A., N.S. Johansen & I. Klingen 2014. Nytteorganismer. Gartneryrket nr 5/2014, s. 38-41

Brandsæter, L.O. m.fl. 2006.Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak. Kap. 4.1 Biologisk kontroll & 4.3. Alternative plantevernmidler. Bioforsk og Gan Forlag, 2006.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no